Evaluering av dyrevelferdsregelverket i EU

• Regelverket tillater fortsatt hold av dyr i bur.
• Omfattende dyretransport, visse avlivingsmetoder og rutinemessig halekupering av gris er eksempler på utfordrende områder.
• Gjeldende regler bør oppdateres i lys av ny vitenskapelig kunnskap og teknologisk utvikling, samt endrede samfunnskrav.

Som en del av Green Deal, «det grønne skiftet», har EU-kommisjonen fastsatt strategien Farm to Fork, en strategi for et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem. Et viktig tiltak i Farm to Fork er å revidere dyrevelferdsregelverket for å heve dyrevelferden, og bidra til et mer bærekraftig matsystem ved å utvide omfanget og oppdatere regelverket med ny vitenskapelig kunnskap, samt ved å gjøre det enklere å etterleve og håndheve reglene. Som en forberedelse til revisjon av dyrevelferdsregelverket har EU-kommisjonen blant annet gjennomført en omfattende evaluering av gjeldende dyrevelferdsregelverk, rapporterer matråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrø.  

Dyrevelferden før gjeldende regelverk

I tiårene før tusenårskiftet var myndighetene mest opptatt av å øke matproduksjonen, og ikke så opptatt av hvordan husdyra hadde det. Mange mente at dersom dyra spiste og produserte melk, egg eller kjøtt, så var det tegn på at de hadde det bra nok.

Mange dyr i Europa ble utsatt for unødig lidelse og smerte da de ble holdt og transportert under forhold som ikke lot dem uttrykke sine naturlige behov, de ble avlivet på en måte som ikke beskyttet dem tilstrekkelig mot smerte, og ofte håndtert av personer uten tilstrekkelig kompetanse om dyrevelferd. Det fantes selvfølgelig også en hel del bønder og andre som stelte svært godt med dyra.

For å produsere hvitt kjøtt, fikk ikke kalvene grovfôr og jern. De ble ofte holdt i stummende mørke i enkeltbåser hele livet. For å øke produktiviteten ble drektige purker innesperret eller bundet, uten mulighet til å kunne snu seg eller ha normal sosial omgang med andre dyr. Verpehøns ble holdt i trange små bur som ikke tillot dem å bre vingene. Dessuten var bruken av antibiotika og andre medisiner utbredt. Forekomsten av kroniske sykdommer og dødeligheten var høy og skader forekom hyppig.

Slakting av dyr var en prosess som forårsaket mye stress for dyrene, satte slakteriarbeidernes sikkerhet i fare og reduserte kvaliteten på kjøttet.

Mange dyr kom til slakteriet med skader, etter å ha blitt fraktet av transportfirma som ikke var spesialisert for dyretransport og håndtert av mennesker uten tilstrekkelig kunnskap om dyrevelferd.

Mangel på harmonisert regelverk førte dessuten til ulik konkurransesituasjon internt i EU.

Gjeldende regelverk

For å møte økte forventninger fra innbyggerne, og inspirert av tiltak på internasjonalt nivå, ble EUs gjeldende dyrevelferdslovgivning vedtatt. Det generelle regelverket for dyrevelferd hos produksjonsdyr er fra 1998.

EU utarbeidet i tillegg artspesifikt regelverk for eggleggende høner fra 1999, mens spesifikt regelverk for kyllingoppdrett, kalver og gris er fra 2007 og 2008. Regelverk for dyretransport er fra 2004, og regelverk for dyrevelferd ved avliving er fra 2009. De to siste regelverkene er i form av forordninger som gjelder ordrett i alle medlemsstatene, mens de øvrige er direktiver og minimumsregelverk som skal kunne tilpasses situasjonen i de enkelte land.

Gjeldende dyrevelferdsregelverk i EU er med andre ord 15 – 25 år gammelt. Regelverkets formål er å unngå unødig lidelse. Produksjon av nok mat under økonomisk levedyktige forhold er viktigst, viktigere enn hvordan dyra lever, såfremt velferden er over et visst minimumsnivå. Kostnadene med dyrevelferdstiltak må ikke bli så høye at de truer den økonomiske situasjonen til bønder og næringsmiddelforetak. Man erkjente likevel i større grad enn tidligere at dyr, til og med fisk, føler smerte og at man i det minste måtte forsøke å unngå unødig lidelse.

Ved innføring av nytt regelverk ble det forventet at en del uheldig praksis som ikke kunne anses som nødvendig for en økonomisk levedyktig produksjon, som å holde griser isolert, holde fjørfe i for stor tetthet og delvis avliving uten forutgående bedøvelse, ville opphøre.

Det nye regelverket skulle forbedre dyrevelferden ved å gi dyra et miljø som i større grad tilfredsstilte dyrenes behov. Det ble vedtatt regler om oppstalling og krav til plass. Det ble forbud mot oppbinding av kalver og påbud om gruppehold av purker. Det ble også krav om at griser skulle ha rotemateriale. Verpehøner skulle få berikede bur. Kalvene skulle få nyte godt av et miljø som mer tilsvarer deres behov som flokklevende art.

En annen målsetting var å innføre felles minimumsstandarder i EU som reduserte konkurransemessige forskjeller mellom virksomheter i ulike medlemsland. I tillegg ville man imøtekomme samfunnskrav, vurdere dyrevelferd som en fellesskapsverdi og forbedre kunnskapen og kompetansen blant de som håndterte dyr.

Hvordan har situasjonen utviklet seg i perioden med gjeldende regelverk

EU-kommisjonen publiserte i oktober en evaluering av EUs dyrevelferdsregelverk. Den viser at EUs dyrevelferdslovgivning har ført til bedre dyrevelferd, særlig for arter med artspesifikke forskrifter, dvs. griser, kalver, verpehøner og slaktekylling. Men det er generelt fortsatt et suboptimalt nivå på velferden. Spesielt er dette tilfelle for arter som mangler artspesifikke regler. Regelverket er utydelig, håndheves ulikt og utvikles forskjellig i ulike medlemsland. Videre benyttes fortsatt bur og andre oppstallingssystemer som begrenser dyrenes bevegelse og hemmer deres velferd. Kalver får vanligvis ikke gå sammen med moren etter fødsel. Regelverket for melkekyr og oppdrettsfisk er svært mangelfullt.

Enkelte medlemsland har innført strengere krav enn EUs felles minimumsregelverk. For eksempel har Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige innført strengere krav til hold av slaktekylling. Tyskland og Sverige har tilleggskrav til hold av kalver. Fiksering av purker er forbudt i Sverige, og bruk av bur til kalkuner, ender og gjess er ikke tillatt i Polen. Anrikede bur er ikke godt nok for verpehøner i Østerrike og Luxemburg. Nebbtrimming er forbudt i Finland, mens Tyskland, Østerrike og Frankrike har forbud mot systematisk kverning av daggamle hannkyllinger fra klekkerier for verpehøns.

Mangelfull tilgang til rotemateriale og halekupering av ca. 150 millioner gris er fortsatt en rutinepraksis i alle medlemsland unntatt Finland og Sverige. Dette skyldes blant annet mangel på aktiv og enhetlig håndheving av reglene i et svært konkurransepreget marked for griseproduksjon.

Bedre avkastning av dyrevelferdsinvesteringer kan oppnås ved å gi bedre, men også enklere informasjon til forbrukerne, slik at de kan ta informerte valg i tråd med sine ønsker.

Virkemidler i den felles landbrukspolitikken og handelspolitikken bør benyttes til å bedre dyrevelferden og gjøre EUs matsystem mer bærekraftig. Det etterlyses en større sammenheng mellom EUs interne regelverk for dyrevelferd og krav ved import.

Formålet med regelverket bør endres fra å unngå unødig lidelse så lenge det ikke truer det økonomiske resultatet, til en mer positiv oppfatning av dyrevelferd der man fremmer et godt liv for husdyra, hvor de også har mulighet til å ha positiv sosial kontakt med andre dyr.

Velferd under transport

Rundt 4 millioner storfe, 28 millioner griser, 4 millioner sauer, 243 millioner fjørfe og 150 tusen hester transporteres i mer enn 8 timer i EU hvert år. Lange transporter har nesten doblet seg fra 2005 til 2015.

Etterlevelsen av transportforordningen har blitt noe bedre over tid. Det er imidlertid fortsatt utfordrende problemstillinger knyttet til lange transporter og spesielt transport under ekstreme temperaturer og transport av sårbare dyr, som uavvente kalver og drektige dyr. Man burde i stedet transportere slakteskrotter, kjøtt og avlsmateriale.

De siste årene har eksporten av levende dyr til Midtøsten og Nord-Afrika økt. For eksempel ble 1 million levende kjøttfe eksportert fra EU i 2018. Det er fortsatt utfordringer med transportørers overholdelse av gjeldende EU-regler etter at de har forlatt unionen, f.eks. når det gjelder transport av uegnede dyr og utilstrekkelig tilbud om hvile, fôr, vann og liggeplass.

Velferd ved avliving

Hvert år avlives nesten 360 millioner griser, sauer, geiter og storfe samt flere milliarder fjørfe i EUs slakterier. Det er påvist betydelige problemer med bedøvelse av fjørfe i vannbad. Visse bedøvelsesmetoder med bruk av karbondioksydgass til gris må også bli bedre.

Forskerne anerkjenner fisk som følende/sansende vesener, noe som ikke gjenspeiles i EUs dyrevelferdslovgivning i særlig grad. Et eksempel er avliving av oppdrettsfisk ved kun å ta den ut av vannet, noe som fører til at det tar lang tid før fisken dør. Dette er skremmende og smertefullt for fisken.

Veien videre

Landbruks- og matministrene i EU har bedt Kommisjonen revidere dyrevelferdsregelverket i tråd med Farm to Fork-strategien. EU-parlamentet har vist stor interesse for dyrevelferd og gitt omfattende innspill til utvikling av bedre regelverk. EU-kommisjonens plan er å foreslå revidert og mer omfattende dyrevelferdsregelverk innen siste kvartal 2023. Forslaget skal så forhandles med Rådet (landbruks- og matministrene) og Parlamentet før det vedtas.

• Se EU-kommisjonens evaluering: Draft SWD AW fitness check 16 03 2022 (europa.eu)