FACT ung er viktig nybrottsarbeid

Det er med glede jeg er med å åpne denne nasjonale oppstartkonferansen for FACT ung. FACT ung er nytt i Norge. Dette er nybrottsarbeid!

«Da ble han med inn på soverommet og sa hei, og så var de liksom i gang».

Det forteller en pårørende som hadde en ungdom som ikke ville komme ut av soverommet. Den ansatte i FACT ung-teamet banket da på soveromsdøra så de fikk presentert seg.

«De har klart å få til det som ingen andre har gjort da, det er jo det og liksom nå inn til han og få en kommunikasjonskanal med han, som egentlig ingen andre har fått til, så sånn sett har det vært livsviktig egentlig.»

Dette er korte utdrag fra den forskningsbaserte evalueringen av de tre første FACT ung-pilotene i Norge. Den er utført av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). De har hentet inn erfaringer fra de unge, fra pårørende, fra de ansatte i FACT ung-teamene og fra teamenes sentrale samarbeidspartnere. 

Evalueringen lanseres i dag. Jeg har fått ta en smugkikk.

Flere rapporter har vist at ungdom med store utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, ikke alltid får god nok hjelp fra eksisterende tjenester.

Vi vet at mange av dem har behov for samtidige tjenester fra flere sektorer og nivåer. En del mangler også den nødvendige strukturen rundt seg for å dra nytte av de tilbudene som finnes og risikerer derfor mangelfull utredning, oppfølging og behandling.

FACT ung er nettopp en modell for å følge opp ungdommer med store utfordringer og gi oppsøkende, sammenhengende, integrerte og fleksible tjenester. Det er forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, ved bruk av tverrfaglig sammensatt team.

Dette er med på å bygge ned skiller mellom tjenester. Det gir et tilbud til ungdommer på deres egne premisser – på en arena der de kan føle seg trygge. Det er et tjenestetilbud som tar utgangspunkt i at man skal følge opp hele mennesket og tilpasse seg hverdagen til den enkelte ungdom.

Det er veldig bra at utrulling at FACT ung i Norge har skjedd i et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet – og Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Jeg vet at evalueringen har sett på erfaringer fra piloter som startet opp på et tidspunkt da det var lite kunnskap om FACT ung-modellen i Norge, og at pandemien har påvirket utprøvingen.

Jeg vet også at det allerede er gjort mye utviklingsarbeid etter at evalueringen ble startet opp. Blant annet er det kommet på plass et nasjonalt implementeringsteam. Funnene er likevel interessante.

Jeg merker meg at både de teamansatte, samarbeidspartnere, pårørende og de unge selv, mener at FACT ung-tilbudet bør bestå og videreutvikles, og at flere bør få tilbud om FACT ung.

Gjennom FACT ung får ungdommene den hjelpen de tidligere har opplevd ikke å få. Det er gledelig lesning.

• Oppfølging over tid
• Helhetlig og fleksibel tilnærming
• Relasjonsbygging
• Støttespiller
• Brobygger
• Familiearbeid
• Medbestemmelse

Dette er ord som brukes. De unge føler at de blir hørt, støttet og akseptert, og de blir ikke gitt opp av teamet.

Det kommer også frem en del forhold som kan forbedres. Det vil dere høre mer om senere i dag.

Jeg merker meg særlig at ungdom med psykiske problemer og lidelser, som i tillegg har rusproblemer, og som ofte er i barnevernet, i liten grad er med i FACT ung-pilotene. Samtidig vet jeg at målgruppene er tydeliggjort etter at pilotene startet opp.

Unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er en særlig sårbar og utsatt gruppe, som ofte har langvarige og sammensatte behov. Dette er en gruppe som Riksrevisjonen har trukket frem i sin undersøkelse av psykiske helsetjenester.

De kan være ekstra sårbare for manglende samhandling - både mellom tjenestenivåer og mellom sektorer. Det er viktig at de får behandling for både den psykiske lidelsen og rusmiddelproblemet som er tilpasset deres unge alder.

Da kreves det stor grad av fleksibilitet i hvordan behandlingen gjennomføres, og det kreves tilstrekkelig med tid til koordinering og samarbeid.

Barn i barnevernet er en gruppe med høyere risiko for psykiske vansker og andre helseplager enn andre barn og unge. Regjeringen er opptatt av å sikre gode tjenester til denne gruppen. Helsesatsingen for barn i barnevernet skal videreføres og styrkes.

Regjeringen har store ambisjoner for psykisk helse- og rusfeltet, særlig for barn og unge.

Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og gi tidlig og god hjelp når behovet er der. Tjenestene må ha tid og ressurser til å gi den hjelpen barn og unge trenger – der de trenger den. Oppsøkende tilnærming er en metodikk som bør få større plass.

Vi skal legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse.

Vi arbeider foreløpig med tre hovedområder: det helsefremmende og forebyggende arbeidet, mer tilgjengelig og nær hjelp av god kvalitet og tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.

Selv om vi har et godt utbygd psykisk helsetilbud i Norge, også i internasjonal sammenheng, vet vi at det er utfordringer i tjenestetilbudet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Som dere vet, har vi innført vurderingssamtaler i psykisk helsevern, og vi har i første omgang prioritert barn og unge. Fremover fortsetter vi arbeidet med å beskrive innholdet i dette tilbudet.  

Det trengs også mer kunnskap om psykisk helse. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi selv kan ta vare på vår egen psykiske helse. Og vi trenger kunnskap om hva som ligger bak den økte forekomsten av psykiske plager hos barn og unge som vi har sett de senere årene.

Vi vil også legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Vi skal bli flinkere til å forebygge og å oppdage rusproblematikk tidlig og tilby rask og effektiv hjelp – særlig overfor unge som står i fare for å utvikle problemer.

Et tydelig skifte i politikken er prioriteringen av forebygging, illustrert ved et kommende nasjonalt rusforebyggende program. Forebygging foregår på mange arenaer og er utfordrende. Vi etterstreber en mest mulig kunnskapsbasert tilnærming også til dette feltet.

Vi må gjøre mer av det som virker, og vi vil gå i en retning der brukerne opplever at tjenester, behandling og oppfølging er dekkende for de behovene de har – og bidrar til bedre mestring og livskvalitet.

Forebygging og rusbehandling – uavhengig av nivå – må også ta inn over seg behovene til pårørende og familien, og særlig barn som pårørende.

Arbeidet med FACT ung er i startgropen.

Det er behov for at modellen videreutvikles og at det arbeides godt med implementering.

Vi støtter dette arbeidet. Også i statsbudsjettet for 2023 har vi foreslått midler til tilskuddsordning hvor det kan søkes om støtte til etablering og drift av FACT ung team – og til utviklings- og implementeringsarbeid.

Det blir spennende å følge med på hvordan resultatene fra evalueringen kan brukes til videre utvikling og forbedring av modellen – særlig når det gjelder å få til god brukermedvirkning, som er så viktig i FACT ung.

Vi skal gå nøye gjennom evalueringsrapporten – men, æ har trua.