Fakta om EØS-etterslepet

Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeids­område, EØS-avtalen, knytter de tre EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, til EUs indre marked.  

Hva er EØS og det indre marked? 

Det indre marked består av til sammen 30 land: EUs 27 medlemsland samt de tre EØS/EFTA-landene. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Sveits er med i EFTA, men ikke i EØS-avtalen. 

Det indre marked baserer seg på et felles regelverk i de 30 landene. EØS-avtalen gir norsk næringsliv og nordmenn de samme rettigheter og plikter som næringsliv og borgere i andre EØS-land når det blant annet gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i EØS-land. Noen eksempler: 

• Handelen med sjømat foregår uten grensekontroll internt i EØS-området. Eksportørene sparer både tid og penger, og norsk fisk bruker kortere tid til restauranter og middagsbord i EU. 

• Felles tekniske krav gjør det enkelt for norske bedrifter å eksportere sine produkter i EØS-området. Et produkt som er godkjent av norske myndigheter for salg i Norge er automatisk godkjent for salg i alle 30 EØS-land. 

• Forbrukere som handler i europeiske nettbutikker, nyter godt av 14 dagers angrerett for de fleste typer varer og tjenester. 

• Et norsk verft med 400 ansatte kan søke et oppdrag som krever 1400 ansatte. Lett tilgang på arbeidskraft sikrer oppdraget som de ellers ikke ville hatt mulighet til å ta. Det sikrer samtidig arbeidsplassene til de 400. 

• Blir du syk eller skadet, har nordmenn som arbeider i et annet EØS-land de samme rettigheter til helsebehandling i dette landet som landets egne borgere. 

• Passasjerrettigheter er særlig viktig på luftfart – med felles regler for kompensasjon ved forsinkelse og kansellering av flyreiser. 

• “Roam like home” (internasjonal gjesting) - bruk av mobiltelefon, både samtaler, SMS og datatrafikk, skal ikke koste mer på reise innenfor EØS enn hjemme.  

EUs regelverk, når det er relevant for det indre marked, skal tas inn i EØS-avtalen, slik at regelverket også gjelder for Norge, Island og Liechtenstein.  

Den tiden dette regelverket er vedtatt og trådt i kraft i EU, men ikke tatt inn i EØS-avtalen, er regelverket å anse som en del av det såkalte etterslepet. 

Les mer om EØS-avtalen her: Hva EØS-avtalen omfatter - regjeringen.no 

Rettsakter 

Etterslepet består av de rettsakter som EU og EØS/EFTA-landene er enige om er EØS-relevante. En rettsakt kan være en forordning eller et direktiv.  

En forordning er en rettsakt hvor alle detaljene i teksten skal følges for å sikre at reglene blir helt like i hele EØS.  

Et direktiv er en rettsakt som fastsetter et mål for alle land, men landene bestemmer selv hvordan disse målene skal oppnås.  

I Norge gjennomføres de fleste forordninger og direktiver som forskrifter, men større rammedirektiver kan gjøre det nødvendig å lage nye norske lover eller endre eksisterende lover. 

Ikke alt EU-lovverk gjelder for Norge 

Det er kun de rettsakter som EU og EØS/EFTA-landene er enige om er EØS-relevante, som havner på etterslepslisten. En stor del av lovgivning i EU gjelder områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen.   

EØS-avtalen omfatter ikke EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, økonomisk og monetær politikk, den felles fiskeri­politikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.  

Dette er lovgivning som Norge ikke er forpliktet til å innlemme, og som derfor heller ikke blir en del av etterslepet. 

Saksgang for en EØS-rettsakt 

Når EU har vedtatt en EØS-relevant rettsakt, starter EFTA-sekretariatet prosedyren for å innlemme den i EØS-avtalen.  

EFTAs arbeids- eller ekspertgrupper vurderer om rettsakten er EØS-relevant, og om den inneholder bestemmelser som krever tilpasninger på grunn av særlige nasjonale forhold eller for å ta hensyn til EØS-avtalen.  

EFTA-sekretariatet lager et utkast til beslutning om å innlemme rettsakten i EØS-avtalen. Utkastet sendes til EØS-EFTA-landene for godkjenning i EØS-komiteen. 

Når både EU og EØS/EFTA-landene har fullført sin godkjenningsprosedyre, vedtar EØS-komiteen beslutningen som innlemmer rettsakten.  

Rettsakter telles som en del av etterslepet så lenge de er definert som relevante å ta inn i EØS-avtalen og forblir en del av etterslepet inntil EØS-komiteen har vedtatt å innlemme dem. 

Etter at rettsaktene er innlemmet blir rettsaktene en del av norsk lovgivning enten gjennom forskrifter eller lov. Det er den enkelte fagdepartement som har ansvar for dette arbeidet. 

Se også: Hvordan EU-rett blir EØS-rett (EFTA: How EU Law becomes EEA Law) 

Variasjoner over tid 

Størrelsen på etterslepet varierer over tid.  

På den ene siden vil rettsakter fjernes fra etterslepslisten når de innlemmes i EØS-avtalen. Dette skjer i EØS-komiteen, som normalt møtes åtte ganger i året. Norges EU-delegasjon representerer Norge i disse møtene. 

På den andre siden vil nye rettsakter komme til listen når EU vedtar lovgivning som også skal gjelde for EØS/EFTA-landene. Dermed vil det store flertall av etterslepet være rettsakter fra 1-2 år tilbake i tid. Men det finnes også rettsakter på etterslepslisten som er eldre enn dette. 

Etterslepet kan ikke gå ned til null, og dette er heller ikke et mål. At det finnes et etterslep, er i seg selv ikke problematisk. Det skyldes at EØS/EFTA-landene først kan begynne å vurdere disse rettsaktene etter at de er vedtatt i EU.  

Det vil dermed alltid være et naturlig etterslep. Men det er et felles ønske fra EU og EØS/EFTA-landene at etterslepet skal være lavt.