Farvel til statskirken – fortsatt folkekirke

- Når vi nå lager et tydelig skille mellom staten og Den norske kirke, handler det selvsagt ikke om å si farvel til eller ta avstand fra historie og tradisjoner, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland. - Det er heller ikke folks forhold til kirken som skal endres, men statens forhold til kirken. Arven og historien blir med oss inn i en ny tid.

Samtlige partier på Stortinget sluttet seg i 2008 til et forlik som satte kursen for endringer i de grunnlovsbestemte relasjonene vi hadde mellom staten og kirken. Grunnlovsendringene, som trådte i kraft i 2012, la et nytt grunnlag for videre selvstendiggjøring av Den norske kirke.

Les mer om kirkens historie, fra reformasjonen til grunnlovsendringene i 2012 her , og om forvaltningsreformen her

Nå blir Den norske kirke et nytt rettssubjekt. Dette innebærer at arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten og for de ansatte ved de nasjonale og regionale kirkelige virksomhetene blir overført fra staten til Den norske kirke. Gjennom rammetilskudd vil staten fremdeles finansiere virksomhetene som blir overdratt. Den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på det kirkelige området blir videreført.

Les mer om Den norske kirkens økonomi her

Reformen er blitt grundig forberedt i nær dialog med Den norske kirke og de om lag 1 600 ansatte som blir berørt. Kirkerådet har gjort et omfattende arbeid med å utvikle de administrative systemene og nødvendig regelverk.

Grunnlovens paragraf 16 slår fast at Den norske kirke er Norges folkekirke som understøttes av staten og at andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

- Det er ikke en motsetning mellom å bevare kirken som folkekirke og å støtte det religiøse og livssynsmessige mangfoldet som finnes i samfunnet vårt. Jeg mener vi har kommet frem til en god balanse mellom hensynet til likebehandling av tros- og livssynsamfunn og hensynet til at Den norske kirke har en historisk særstilling i det norske samfunnet. Derfor er jeg også glad for at vi nå gjennomfører politikken som har hatt så bred oppslutning, sier kulturminister Hofstad Helleland.

Politikkutviklingen på tros- og livssynsfeltet fortsetter i 2017. Kulturdepartementet tar sikte på å presentere forslag til nye finansieringsordninger og en helhetlig lov for feltet.