Felles interesser i nord og i Barentsregionen

Kjære alle sammen,

La meg starte med å si at utenriksministeren veldig gjerne skulle vært her. Hun har rett og slett blitt syk og måtte holde seg hjemme. Hun ba meg hilse, og lover å komme sterkere tilbake. Det er veldig hyggelig for meg å være tilbake i Kirkenes.

Kirkeneskonferansen er en sentral arena for dialog om nordområdepolitikk. Det er viktig for meg – på utenriksministerens vegne denne gangen – å være her og delta i denne dialogen.

***

Sist jeg var i Kirkenes 24. oktober i fjor – på dagen før dagen – hadde jeg gleden av å delta på historikerkonferansen. 25. oktober markerte vi sammen med gjester fra Russland at det var 75 år siden Den røde armé hadde drevet rundt 200.000 tyske soldater på flukt og Kirkenes var frigjort.

Og, 25. oktober er nettopp et uttrykk for den historien vi har felles med Russland her oppe i nord, og for samarbeid mellom våre to land både nasjonalt og regionalt.

Ikke minst viste markeringen hvordan innenrikspolitikken og utenrikspolitikken møtes i nord. På vegne av regjeringen og norske myndigheter ønsker jeg å takke dere for den innsatsen som ble lagt ned her i Sør-Varanger. Deres store og små bidrag, fra barna som sang, til historikerkonferansen – og veldig mange andre elementer dere hjalp oss med – var avgjørende for den verdige rammen som ble skapt.

***

Samarbeid over landegrensene i nord definerer ikke bare vår identitet som arktisk nasjon. Det er også et kjerneanliggende i Norges utenrikspolitikk.  Og la meg slå det fast: Arktis og nordområdene er i dag i all hovedsak en fredelig og stabil region, preget av muligheter, samarbeid og overholdelse av internasjonal rett.Arktis er ikke et lovtomt rom. Vi behøver verken nye rettslige strukturer eller nye internasjonale mekanismer. Vi er ikke enig i at Arktis er et geopolitisk spenningsområde.

Samtidig ser vi i dag noen trender som utfordrer dagens situasjon. Globale utviklingstrekk påvirker også nordområdene, og forsterker behovet for situasjonsforståelse og kunnskap. Mange land utformer Arktis-strategier. Utslipp andre steder i verden bidrar til klimaendringer som gjør seg gjeldende også hos oss. Isen smelter i Arktis og åpner opp både for nye utfordringer men også nye muligheter. Her kan andre aktører ha andre strategiske og økonomiske interesser enn oss. Den geopolitiske betydningen – som Rafaelsen nevne – er økende.

 På søndag markerte vi hundreårsdagen for Svalbard-traktaten. Tidligere i uken mottok vi, som noen sikkert merket seg, et brev fra utenriksminister Lavrov. Synspunktene som fremkommer i brevet er imidlertid godt kjent for norske myndigheter og vil bli besvart i tråd med tidligere svar. Norsk suverenitet er ubestridt og Norge konsulterer ikke med andre land om norsk myndighetsutøvelse på Svalbard eller andre deler av norsk territorium.  

Norge er et lite land med en åpen økonomi og en strategisk posisjon. I den verden vi ser rundt oss er dialog og internasjonalt samarbeid viktigere enn noensinne. Det kreves innsats for å sikre forståelse og respekt for norske posisjoner. Norsk internasjonalt nordområdediplomati er viktig for å sikre en informert, vitenskapelig og helhetlig tilnærming. Dette prioriterer vi hver eneste dag. Et stort arbeid legges ned i bilaterale forbindelser og i multilaterale strukturer som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.

La det ikke være tvil: denne diplomatiske innsatsen er et politisk valg og en bevisst prioritering.

Vi er aktivt med på å styrke og bevare en regelstyrt verdensorden – også i nord. Fordi vi står overfor globale utfordringer ingen land kan løse alene. Og fordi dette er i Norges interesse. Et Arktis med felles regler skaper forutsigbarhet og stabilitet. Folkeretten – inkludert havretten – utgjør solide juridiske rammeverk mellom landene i nord.

Vår evne til analyse og situasjonsforståelse av geopolitisk utvikling er avgjørende -  ikke bare for norsk sikkerhetspolitikk, men også for vår regional- og næringspolitikk, handelsforbindelser, økonomi og til syvende og sist hele samfunnsutviklingen i nord.

Under et Barents rundebord i Tromsø under Arctic Frontiers fikk Västerbottens landshøvding Magdalena Andersson og utenriksministeren spørsmål fra publikum om hvorfor det var så viktig for oss å utvikle våre nordområder. Svaret er enkelt: på grunn av menneskene som bor her. Mennesker som må ha noe å leve av og noe å leve for. Nettop det unike ved det norske nord: Det bor mennesker her.

Klimaendringene er dramatiske og krever gode løsninger som utarbeides i felleskap. Her må politikere, næringsliv og forskere tenke sammen. Men for Norge er totalt vern og forbud mot et bredt spekter av økonomisk aktivitet ikke et alternativ. De arktiske statene er ikke alltid enige om alt. Men vi jobber sammen for ansvarlig ressursforvaltning. Vi er samstemte i at de som bor her har behov for arbeidsplasser, for barnehager og skoler, for infrastruktur og for kulturtilbud.

Norges formannskap i Barentsrådet

Norge har siden oktober i fjor formannskapet i Barentsrådet. Dette er en viktig satsing for regjeringen. Barentssamarbeidets styrke er at det handler om kontakten mellom mennesker i nord.

Gjennom våre formannskapsprioriteringer helse, folk til folk og kunnskap ønsker vi å støtte opp om det som er viktig for å sikre sterke samfunn i Barentsregionen.

Jeg har gleden av å kunngjøre at Forskningsrådet i vår vil lyse ut 30 millioner til forskningssamarbeid innen helse, velferd og næringsutvikling i Barentsregionen. Disse midlene er bevilget fra Utenriksdepartementet og er en betydelig kunnskapssatsing tilknyttet Norges formannskap i Barentsrådet. Jeg er sikker på at disse forskningsprosjektene vil bringe ny innsikt og nye samarbeidsrelasjoner. Vi håper denne bevilgningen vil gi økt aktivitet og gode resultater for folk i regionen.

Suksesshistoriene fra Barentssamarbeidet er utallige. Mange av dere her i salen tar del i denne kontakten daglig.

Mens vi møtes her foregår garantert en rekke Barentstreff.

• På en kafé møtes ungdommer fra Sverige, Finland, Russland og Norge i Barents Regional Youth Council.
• En lege i Tromsø studerer et MR-bilde med kolleger i Arkhangelsk over videolink.
• Samiske representanter i Karasjok, Rovaniemi, Luleå og Lovozero forbereder seg sammen til FNs urfolksforum i april.
• Fiskeriforskere sammenligner sine datafunn.
• Her i Kirkenes gjør norske og russiske kunstnere den siste finpuss på festivalutstillingen.
• I Murmansk planlegger kulturfestivalen Barentsbird en forfatterdebatt med norske, finske og svenske gjester. Det er helt sikkert flere eksempler også

Vennskap over grensene er et viktig redskap for gjensidig forståelse og respekt. Noen ganger må naboer og venner også snakke om det som er vanskelig. Tidligere i dag hadde jeg en samtale med ulike aktører om situasjonen for sivilsamfunnet i Barentsregionen. Representanter for urfolk, media og LHBT-miljøet fortalte om vanskeligheter i samarbeidet. Dersom Barentsregionen skal utvikle seg og beholde ungdom, er vi avhengige av en god sivilsamfunnsdialog. Urfolk, NGO’er og journalister, samt andre sivilsamfunnsrepresentanter gir uvurderlige bidrag til vårt samarbeid og det er en styrek vi ønsker å beholde og bygge videre på.

***

(Forholdet til Russland)

Forholdet til Russland er viktig for Norge.

 

Ingen andre steder i landet er kontakten med vår nabo i øst så omfattende som den er her i Kirkenes og Øst-Finnmark. Russere er en del av bybildet her i Kirkenes, og kontakt med Russland en del av hverdagen til mange av dere som bor her.

 

Dette engasjementet er i dag en av drivkreftene i vårt naboskap med Russland. Men det er ikke bare viktig for folk her i Øst-Finnmark. Det er viktig for Norge. Derfor vil Regjeringen fortsette å støtte opp om folk-til-folk-samarbeidet.

 

Det er også positivt at det praktiske samarbeidet med Russland fortsetter . Det viser at vi kan samarbeide godt med våre russiske naboer på områder hvor vi har felles interesser.

 

Arbeidet i våre fire norsk-russiske kommisjoner fortsetter. Der gjøres det viktig arbeid på områdene fiskeriforvaltning, økonomisk utvikling, miljø og atomsikkerhet. Det er i vår interesse – og i Russlands interesse – at dette samarbeidet lykkes. Derfor fungerer samarbeidet godt, og Regjeringen vil arbeide for å videreføre det.

 

Det samme ser vi på områder knyttet til praktisk sikkerhetssamarbeid. Både kystvaktsamarbeidet og grensevaktsamarbeidet fungerer godt og bidrar til sikre, avklarte og forutsigbare forhold på grensen, og trygg ferdsel på havet.

 

***

 

Samtidig må vi forholde oss til at Russland gjennom sine handlinger har skapt en mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon i Europa – og at det også får konsekvenser for vårt forhold.

 

Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim i 2014 endret det sikkerhetspolitiske bildet dramatisk. Russlands destabilisering av Øst-Ukraina har hittil kostet over 13 000 mennesker livet, et tall som dessverre fortsetter å vokse. Nøkkelen til en løsning av denne konflikten liger i Moskva. Det er avgjørende at Russland endrer atferd og tar skritt for å sikre en full implementering av Minsk-avtalen. 

 

Vi ser jevnlige uttalelser fra russiske myndigheter som preges av kraftig og hyppig anti-vestlig retorikk, særlig rettet mot NATO og vestlig – inkludert norsk – forsvarspolitikk.

 

Samtidig fortsetter Russland å styrke sin militære evne gjennom modernisering og utbygging av militære kapasiteter. Denne oppbyggingen foregår ikke minst på Kola-halvøya, ikke langt unna her vi står.

 

Russlands brudd på INF-avtalen har bidratt til en ytterligere forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

 

Vi ser videre at Russland gjennomfører storstilte og komplekse militærøvelser på landjorda og til havs. En del av denne aktiviteten foregår i våre nærområder.

 

Vi forventer at Russland viser den samme åpenheten om sine øvelser og militære aktivitet som det vi og våre allierte gjør. Det er dessverre ikke tilfelle i dag. Denne mangelen på åpenhet bidrar ikke til godt naboskap eller til å redusere spenningsnivået i Europa.

 

Bare gjennom åpenhet kan vi redusere faren for misforståelser og farlige situasjoner, og bidra til beroligelse og tillitsbygging. Vi vil fortsette å understreke dette for russiske myndigheter.

 

***

 

I møte med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og det mer utfordrende forholdet til Russland holder vi fast ved hovedlinjene i vår sikkerhetspolitikk og vår Russlandspolitikk.

 

Vi viderefører den sikkerhetspolitiske hovedkursen vi har holdt siden 1949. Alliansetilhørigheten i NATO har vært avgjørende for Norges sikkerhet. Det vil den være også i fremtiden.

Vi vil fortsette vårt tette forsvarspolitiske samarbeid med sentrale allierte i Europa og over Atlanterhavet.

 

Samtidig vil vi videreføre det praktiske samarbeidet, den politiske dialogen og åpenhetslinjen med Russland. Regjeringen har lagt vekt på å styrke de politiske kontaktflatene med russiske myndigheter. Dette er en forutsetning for å bidra til dialog om saker som splitter oss, og samarbeid på områder som forener oss. La meg gjenta at gode naboer snakker sammen. Om saker av felles interesse og samarbeidsområder. Men også om det som er mer krevende.

 

Jeg er derfor glad for at vi i 2019 hadde god politisk kontakt med Russland. Blant annet møttes statsminister Solberg og president Putin og det var flere møter på ministernivå. Ikke minst hadde utenriksminister Eriksen Søreide og Lavrov et positivt møte her i Kirkenes under frigjøringsjubileet. Den regelmessige dialogen – på alle nivå – ønsker vi å opprettholde.

 

Jeg er glad for at Norge og Russland i år vil gjenoppta konsultasjonene om menneskerettigheter, noe Lavrov og utenriksministeren ble enige om sist de møttes. For oss vil dette være en god anledning til å ta opp forholdene for sivilsamfunnet og menneskerettighetsaktivister i Russland, som har blitt forverret de siste årene.

(Nordområdepolitikken og ny stortingsmelding om nordområdene)

Norge er en arktisk nasjon. Nordområdene er og forblir en viktig prioritet for Norge. Til høsten skal regjeringen presentere en ny nordområdemelding. Meldingen skal beskrive ambisjoner for et Nord-Norge med kompetanse, bærekraft, sterke samfunn og et innovativt næringsliv. En helhetlig tilnærming, som omfavner utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, og der statlige og lokale satsinger inngår, er viktigere enn noen gang før.

Når man reiser rundt i Nord-Norge er det lett å bli imponert over veksten og aktiviteten i næringslivet.

 

Men vi hører også om problemene med rekruttering til arbeids- og næringsliv. Regjeringen vil ha et løft for samfunns- og næringslivsutviklingen i Nord-Norge. Det krever innsats på flere områder. Vi vil styrke konkurransekraften til privat næringsliv, slik at det investeres og skapes nye bedrifter og arbeidsplasser. Vi vil legge til rette for flere kapitalsterke miljøer i nord, utvikle attraktive byer og tettsteder, der folk og ikke minst ungdom ønsker å studere, arbeide, stifte familie og bli. Dette er saker jeg skal snakke om med elever ved Kirkenes videregående skole litt senere i dag.

 

Kultur er også viktig. Dette ser vi tydelig nå som Pikene på broen gjennom Barents spektakel nok en gang vil samle unge og gamle til feiring av kunst og kreativitet her i byen. Og av Slincraze har vi lært at samisk rap kan bidra til at man trives i Maze. 

De områdene jeg har nevnt er de samme som fylkeskommunene, Sametinget, nordnorsk næringsliv og forskningsmiljøer har pekt på som de viktigste utfordringene – og mulighetene – i årene fremover. Det ser altså ut som vi har nokså sammenfallende analyser. De norske nordområdene hører til de mest velutviklede i hele Arktis, og norsk nordområdepolitikk trenger et fortsatt solid grunnlag her i Nord- Norge for at den skal være troverdig også i fremtiden. Derfor møtes fylkene og Sametinget og statssekretærene i Utenriksdepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet i Kirkenes 27. februar for å drøfte innhold til nordområdemeldingen. Og derfor er vi i ferd med å nedsette et ungdomspanel som skal spille inn sitt syn. 

Urfolk har en viktig plass i det internasjonale samarbeidet i Arktis. De er sentrale i nordområdepolitikken, og vi legger vekt på dialogen med samiske miljøer. Vi inkluderer Sametinget i vårt arbeid med både den nye nordområdemeldingen, Arktisk råd og i vårt formannskap i Barentsrådet.

Kunnskapen og erfaringene fra fylkeskommunene, Sametinget og hele nordområdemiljøet er en selvsagt del av meldingsprosessen.

Vi er ikke bare en arktisk nasjon med dyp historisk og kulturell forankring i nord, men vi er det eneste land med en så stor del av vår og en stor andel av våre land- og havområder nord for polarsirkelen.

Norge er også en havnasjon. Gjennom regjeringens havsatsing har Norge tatt en ledende rolle internasjonalt. Vi er opptatt av balansen mellom vekst og vern, og havets rolle for å nå bærekraftsmålene. Statsministeren tok initiativ til og leder et høynivåpanel med stats- og regjeringsledere fra alle verdenshav. Sommeren 2020 legger panelet fram sin rapport med anbefalinger for en bærekraftig havøkonomi. Dette vil bringe ny og nyttig kunnskap og forhåpentligvis peke på nye muligheter, også i nord.

(Avslutning)

2020 er et viktig år for nordområdepolitikken. I regjeringens utforming av politikken for nordområdene, Barentsregionen og Arktis er engasjementet og kunnskapen vi møter i nord helt sentralt.

 

Som her i Kirkenes -- kongekrabbens hjemby, Hurtigrutens trygge havn, et kultur- og skaper senter i nord og Norges ubestridte Barentshovedstad.

 

Og de beste samtalene får vi når nasjonalt og regionalt nivå møtes, som vi gjør her i Kirkenes i dag.

Takk for oppmerksomheten.