Finanstalen II

Sjekkes mot fremføring

Talen overføres på Stortingets Nett-TV

President.

Dette statsbudsjett markerer en ny kurs – en ny kurs for landet vårt.

Alle de store tallene som ligger i et statsbudsjett, handler til syvende og sist om folks hverdag.

Det er folks hverdag som betyr noe.

Hvordan vi har det.

Hvordan barna våre har det på skolen.

Om barna til naboen har fått barnehageplass.

At du har en trygg jobb å gå til.

At vi veit at på sjukehjemmet er det noen som tar vare på de vi er glade i.

At du er trygg, enten du bor på et stort eller lite sted.

 

Den økonomiske politikken skal bygge tillit og den legger rammer rundt folks liv.

 

Denne regjeringa sier at nå må det være vanlige folk sin tur.

Med dette statsbudsjettet, viser vi at det er det.

Nå er det vanlige folk sin tur.

Vanlige folk, i hele Norge.

 

Men hvordan får vi til det, president?

Det gjør vi med mange grep.

La meg ta det som kan høres kjedeligst ut først; kommuneøkonomi.

Kommuneøkonomi er egentlig alt anna enn kjedelig.

Det handler om noe av det viktigste: Trygghet. For Ungene våre. De eldre. Naboen vår.

Et fellesskap som gjør det mulig å leve gode liv i hele landet.

Det handler om noe jeg alltid har hatt et sterkt engasjement for, nemlig at barna har gode skoler å gå til, som er attraktive for lærere å jobbe på.

Derfor vil vi innføre et tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole.

Vi vil også gjøre det billigere å gå i barnehagen ved å redusere maksprisen.

 

De med nedsatt funksjonsevne skal få den assistansen de trenger til å leve et fritt og sjølstendig liv.

Derfor reverserer vi Solberg-regjeringas kuttforslag på 300 millioner kroner til tilskudd til ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene.

De som mottar slike tjenester skal ikke måtte føle på at de er en stor utgift for kommunen de bor i. Vi veit at det bor ressurser i alle, uavhengig av funksjonsevne.

Og en kommune bør ha økonomisk handlingsrom til å ikke måtte velge mellom et fritidstilbud og nødvendige tjenester til innbyggerne.

 

Vi vil at folk skal kunne bo og leve gode liv i hele landet vårt. Da må det være trygt.

Kommunene må ha råd til å gi de trygge rammene som trengs.

Det er de som jobber i feltet som veit best hvor skoen trykker. Det lokale sjølstyret er en grunnmur i det norske demokratiet.

Derfor foreslår regjeringa å øke kommunesektorens rammetilskudd med 2,5 milliarder kroner i frie midler. Det kommer i tillegg til det Solberg-regjeringa la opp til. Dermed snakker vi totalt om 4,5 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunesektoren neste år.

For en kommune som Eidsvoll vil det bety rundt 7,7 millioner kroner mer å rutte med i forhold til det den forrige regjeringa la opp til.

 

President.

Det å ha en trygg jobb å gå til er avgjørende. Organisert arbeidsliv har vært – og er fortsatt – avgjørende, enten du er politi, sjukepleier eller industriarbeider. Derfor vil vi å doble fagforeningsfradraget over to år. I 2022 foreslår vi å øke fradraget med 50 prosent, til 5 800 kroner.

De store, overordna talla for arbeidsmarkedet er ganske gode. Det er viktig, fordi det handler om hvordan folk har det. Hvordan hverdagen er, og om det er gode følelser eller uro som fyller tankene våre når vi tenker på vår egen framtid.

 

Men når vi ser bak de store talla, er det flere forhold i arbeidsmarkedet som vi må ta på alvor og forsøke å gjøre noe med:

Selv om langtidsledigheten har falt raskt de siste månedene, er det fortsatt flere langtidsledige enn i en normalsituasjon. Over tid har det også blitt flere unge som står utenfor arbeidslivet.

Det er en utvikling som bekymrer meg.

Samtidig er det mange bedrifter som har ledige stillinger, men ikke finner de folka de er på utkikk etter.

 

Hva kan vi statsråder og folkevalgte gjøre med det?

Vi må både gi praktikeren, teoretikeren og den som aldri har vært i arbeidslivet muligheter. Og vi må gjøre det mulig å både skape arbeidsplasser og finne en jobb, over hele landet.

 

Regjeringa vil også legge til rette for at flere får seg læreplass. Vi følger opp Samfunnskontrakten for flere læreplasser, og foreslår mer penger til tiltak som skal gi bedre opplæring frem til læreplass, og forsterke oppfølgingen av lærlingene ute i bedriftene.

 

Vi vil øke tallet på tiltaksplasser med 1000.

Øke tallet på VTA-plasser med 250.

Vi vil også gi mer penger til Jobbsjansen og til Arbeidstilsynet.

Og vi vil styrke desentralisert utdanning.

 

Så er det sånn da, at ikke alle kan jobbe.

De av oss som ikke kan stå i arbeid – enten det er i en periode eller permanent – skal også kunne leve i trygghet og forutsigbarhet.

Derfor mener vi det er riktig å forlenge retten til arbeidsavklaringspenger. Det er 490 millioner kroner til trygghet.

Arbeiderparti og Senterpartiregjeringen gjør flere grep i boligpolitikken. Blant annet styrker vi husbankens lånekapital med 2 milliarder kroner.

 

 

President.

Regjeringa har hatt tre uker på seg til å utarbeide et nytt utkast til statsbudsjett. Jeg mener vi har brukt tida godt.

Med skattegrepene vi tar i dette budsjettet, vil folk merke at landet er på en ny kurs.

To av tre får mindre i skatt.

20 prosent får uendra skatt.

Og de 13 prosent med sterkest rygg får en skatteøkning.

Alle får kutt i avgifter sammenlignet med Høyre, KrF og V sitt forslag. I forhold til Solberg-regjeringa sitt forslag kutter vi avgiftene med 2,3 milliarder kroner.

 

Det aller største enkeltgrepet vi gjør er med elavgiften. Etter år med avgiftsøkning blir det nå avgiftskutt.

Vi tar ned elavgifta med nesten 3 milliarder kroner i året. Den blir nesten halvert i vintermånedene.

Elavgifta blir 47 prosent lavere i januar, februar og mars, og 9 prosent lavere resten av året.

 

President.

Vi vil ha skattelette for de som reiser langt til jobb.

Med vårt forslag får de økt fradrag - mindre skatt

Vi vil redusere bunnbeløpet i reisefradraget med nesten ti tusen kroner til 14 000 kroner og kutte ferjeprisene med 30 prosent, sammenlignet med 1. januar i år.

For trafikksvake samband og steder uten fastlandsforbindelse starter vi arbeidet med å gjøre ferjesamband gratis.

Vanlige folk bor over hele landet. Landets pendlere vil merke en klar forskjell med dette budsjettet, enten de bor i en sentral kommune eller en distriktskommune.

En dagpendler fra for eksempel Hamar til Oslo vil få over 20 000 kroner lavere skattegrunnlag.

Vi tar grep som monner!

 

Personfradraget blir økt.

Et anna grep vi tar nå, er å øke fradragene for sjøfolk, for fiskere, jordbrukere, reindriftsutøvere og for tiltakssonen i Nord Troms og Finnmark.

Vi bruker politikken aktivt til å utjevne forskjeller både geografisk og sosialt!

Bedriftsbeskatninga blir som før. Det gjør vi for å skape forutsigbarhet og trygghet for bedriftene.

 

President.

God klimapolitikk må være offensiv og rettferdig.

Det er de som har minst som vil merke konsekvensene av klimaendringene hardest. Det er en av grunnene til at vi må gjøre det som trengs for å få ned utslippa.

Det skal vi klare.

Avgifter kan være et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp. Men det må ikke bli slik at de som har minst, også må være de som bærer den tyngste børa.

Dersom vi skal klare å løse klimakrisa, må vi ha folk med oss, ikke mot oss.

Det preger innretninga på dette budsjettet.

Vi må starte med oss sjøl. Regjeringa vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til omtrent 2 000 kroner i 2030. Vi legger opp til å øke CO₂avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med samme takten som Solberg regjeringen, men vi gjør det på en måte som ikke rammer folk så skjevt.

Vi reduserer veibruksavgiftene slik at pumpeprisen blir cirka 30 øre lavere sammenlignet med forslaget til Regjeringen Solberg. Veibruksavgiften på biodrivstoff reduseres særlig. Vi senker trafikkforsikringsavgiften, øker pendlerfradraget og kutter ferjetakstene - som jeg allerede har vært inne på - og bygger ladestasjoner i kommuner hvor det mangler.

Løsninga på klimautfordringa, og at hverdagen til folk fungerer, må gå hånd i hånd.

Med den kraftige avgiftsreduksjonen vi gjør på biodiesel vil vi også gjøre det mer lønnsomt å bygge ny fornybar industri i Norge.

 

Klimapolitikken må handle om å kutte utslipp både i dag og i fremtiden. Vi må derfor legge til rette for utvikling av klimavennlig teknologi. Det gjør vi blant anna ved å foreslå mer penger til tiltak for grønn utvikling og omstilling gjennom Enova og Innovasjon Norge.

Det er viktig at vi kutter utslippene her hjemme. Samtidig er det ingen tvil om at det som virkelig vil monne, er å få til endringer internasjonalt.

Klimakrisa skjer ikke kun i Norge. Det er en global krise. Derfor varsler regjeringa at vårt mål er å doble Norges klimafinansiering til 14 milliarder kroner senest i 2026.

Vi vil bidra til betydelige globale utslippsreduksjoner og klimatilpasning, blant anna ved å bevare regnskog, bygge ut fornybar energi og sette land i stand til å takle klimaendringer, for eksempel når det gjelder evnen til å bevare egen matproduksjon.

 

President:

Oljeeventyret har gitt Norge unike muligheter. Det er oljefondet et bevis på.

Ikke bare vokser fondet fordi folka i Norges Bank gjør en god jobb med å forvalte pengene.

Det vokser fordi det blir tilført friske midler fra ressursene på norsk sokkel.  I 2022 anslås statens inntekter fra oljenæringa til 277 milliarder kroner.

Titusentalls mennesker arbeider i oljeindustrien.

Mye av vår velferd er bygd på skuldrene til oljearbeideren. Og vi står på skuldrene til generasjonene før oss.

De var framsynte strateger, som tok kloke valg for fellesskapet og framtida.

De har vært med å legge grunnlaget for det flotte landet vi lever i, og gitt oss de beste forutsetningene for gode og trygge liv. Det er et stort ansvar å forvalte en slik arv.

En av mine forgjengere, hedmarkingen Sigbjørn Johnsen, satte inn de første pengene i Oljefondet da han var finansminister i 1996.

Vi er et av veldig få parlament i verden som har så stor økonomisk handlefrihet, og vi har det på grunn av de kloke valgene tidligere generasjoner gjorde.

De tok valg om hvordan våre naturressurser skal forvaltes som gjør vi har helt andre muligheter enn nesten noe annet samfunn. Og hvis vi tar de riktige valgene, vil generasjonene etter oss ha like store muligheter til å føre en økonomisk politikk som gir folk i hele landet trygghet og rammer for gode liv.

I Norge er vi rike sammen.

Sist jeg var med å legge fram et statsbudsjett, i 2013, foreslo vi å bruke 135 milliarder oljekroner. Åtte år senere foreslo Høyre, KrF og Venstre-regjeringen at vi skal bruke 322 milliarder oljekroner neste år.

Vi i Arbeiderparti-Senterparti-regjeringa legger oss på samme nivå. Det tilsvarer 60 000 kr per nordmann i oljepenger neste år.

 

Norges Bank har varsla at tiden med rekordlave renter går mot slutten. Vi må være varsomme med å bruke mer oljepenger, for det kan føre til at renteoppgangen blir brattere. I så fall kan kronekursen sterkere – det kan gjøre forholdene vanskeligere for bedriftene våre, og dermed for arbeidsplasser over hele landet.

Renteøkninger slår også direkte inn i lommeboka til folk flest.

 

For å ta et eksempel: For en familie som har 3,5 millioner kroner i gjeld, vil renteutgiftene øke med 27 000 kroner for hver prosentenhet renta øker.

 

President:

Jeg vil avslutte denne bolken med å igjen si at vi som sitter i denne salen nå må huske på at de valgene vi tar i dag, ikke bare har betydning for i morgen, men for generasjonene som kommer etter oss.

Vårt felles mål må være at de skal ha minst samme muligheter som oss til å gi folk som bor i Norge et godt liv.

Vi må lære av historien.

Vår rikdom er bygget på nasjonal sjølråderett og kloke langsiktige valg. At vi sjøl bestemmer hvordan vi vil bruke våre naturressurser. Vi styrer i felleskap over ressursene i havet, skogen, jorda og våre enorme energiressurser. Og vi må tenke langsiktig.

 

Det er viktig for vår nasjonale kontroll at vi ruster oss bedre slik at vi kan forebygge oppkjøp som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi setter derfor av penger til å bygge opp en ny screeningmekanisme til å være bedre rustet mot eventuelle oppkjøp slik vi så i Bergen Engine-saka.

Vi skal bruke norske naturressurser til å øke verdiskapinga.

Bygge lokalsamfunn, og bygge hverandres velferd.

 

President.

Vi må ha respekt for hvordan vi bruker skattepengene til folk.

Offentlige utgifter utgjør om lag 60 prosent av fastlands-BNP.

De offentlige etatene skal få midler for å gjøre en god jobb.

Men vi har ikke råd til å sløse. Til det er oppgavene det offentlige gjør altfor viktig.

Staten har brukt for mye på konsulenttjenester de siste årene.

Vi må ta pengene fra det som ikke er så fornuftig og bruke dem der det trengs.

Derfor foreslår regjeringa at de etatene som bruker mest på konsulenttjenester innen PR og organisasjonsutvikling, får kutt. Dette er en start og viser en ny retning.

Det er også på tide å dempe lønnsfesten i det øverste sjiktet i offentlig sektor.

Dette er en prosess vi nå setter i gang. Det er et tydelig styringssignal fra regjeringa. Vi ønsker et samfunn med mindre forskjeller.

Offentlig sektor skal ikke øke forskjellene geografisk og sosialt – den skal redusere dem.

 

President.

Jeg snakket tidligere om trygghet.

At det er folks hverdag som betyr noe.

Med dette statsbudsjettet er målet at flere barn skal få en trygg oppvekst. At vi får hjelp når vi blir sjuke. At vi vet at de eldre blir tatt godt vare på.

Det viktigste er at kommunene får handlingsrom til å gi gode tjenester til folk. Derfor styrker vi kommuneøkonomien. I tillegg må staten bidra der vi kan.

Vi vil styrke det statlige barnevernet med 100 millioner kroner.

Vi vil styrke sjukehusa med 700 millioner kroner. Slik at de kan få ned ventetidene og ta igjen etterslepet i behandlinger som følge av pandemien. Vi øker også grunnfinansieringa, for blant anna å kunne øke behandlinga innen psykisk helsevern.

Og vi vil øke innsatsen for å rekruttere fastleger med målretta tiltak, inkludert 50 millioner kroner for å innføre en ny tilskuddsordning for legevakt i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer.

 

***

 

Grunnleggende for tryggheten er et nært og tilgjengelig politi.

Derfor vil vi gi politiet økte ressurser for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse.

Vi vil øke bevilgningene til Politiet med 200 millioner kroner.

Vi styrker politi, domstolene og kriminalomsorgen. Vi gjennomfører tiltak for å bedre rettsikkerheten.

Vi foreslår ytterligere 100 millioner kroner til tiltak mot flom og skred.

Vi vil verne om tryggheten, uansett hvor man bor i Norge. Derfor er nettopp sikkerhet og beredskap en prioritering for regjeringa.

 

President.

Innledningsvis sa jeg: Nå er det vanlige folks tur.

Jeg sa at det handler mye om kommuneøkonomi.

Og om mye mer.

Ikke minst handler det om noe som er veldig fint med Norge, i forhold til andre land; vi bor spredt.

Det finnes folk, kultur og tradisjoner langs hele det langstrakte landet vårt.

Der finner vi næringer som vi er stolte av. Jordbruket, fisket, reiseliv, kraftkrevende industri og mye anna.

Det har mye å si. Men det kommer ikke av seg sjøl.

Det handler om politikk. Det handler om verdier. Det handler om å ville.

Vi er en regjering som vil ha utvikling i hele landet. Vi vil snu den voldsomme sentraliseringa vi har sett de siste åtte årene.

Det er noe vi kan bestemme oss for at vi vil gjøre noe med. Og så skal vi gjøre noe med det.

Vi mener at tilbuda og mulighetene skal finnes der folk vil bo, uansett om det er i byen eller bygda.

Det er derfor vi vil styrke blant anna Innovasjon Norge. Det er derfor vi vil styrke de nære tjenestene.

Det er derfor vi vil ta deler av pengene Solberg-regjeringa ville bruke på kommunesammenslåing, og heller bruke 100 millioner kroner mer på breiband.

Og det er derfor vi tar nye grep for jordbruket, for sjøfolk og for fiskerinæringa.

 

Vi vil utvikle hele Norge, fordi vettet er jamt fordelt utover landet.

Fordi Norge er en helhet som består av stort og smått.

Fordi Norge er et samfunn der alle skal få leve trygge, gode liv – og livet stort sett er hverdag.

Og hverdagen skal være god.

 

President.

Den grunnleggende oppgaven for en folkevalgt er å

se, lytte, forstå – handle.

Det er utgangspunktet for arbeidet vi gjør i regjeringa.

Det er plattformen vi bygger på.

Det er det dette statsbudsjettet handler om.

For politikk handler om folk. 

Vi vil være en regjering som lytter til folk.

I by og bygd.

Vi vil utvikle hele Norge.

Et Norge med små forskjeller.

Det Norge, vi er så glade i.