Finanstalen

Sjekkes mot fremføring
Talen overføres på Stortingets Nett-TV

President,

Bildet bak meg er et av de mest kjente bildene i norsk historie. Her leser Christian Magnus Falsen opp Norges grunnlov for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

 

Oscar Wergelands maleri ble gitt som gave til Stortinget i 1886 av korpslegen Lorentz Ring. Han ønsket at bildet skulle være et vern om grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll.

 

Maleriet var hele tida ment å henge der det henger nå, bak presidentplassen. Det er komponert slik at to forsamlinger møtes: riksforsamlingen på Eidsvoll og det til enhver tid sittende storting.

 

Wergelands bilde er en del av vår felles arv.

 

Hvorfor snakker jeg om dette maleriet? Jo fordi, det trekker en linje fra Eidsvoll i 1814 til det Norge vi har i dag i 2022, nettopp slik hensikten var.

 

I 1814 var Norge blitt en kasteball etter Napoleonskrigene. Fra å være et lydrike under Danmark ble vi kastet inn i en union med Sverige. Men i mellomtida var frøet til det som skulle bli det selvstendige Norge sådd – på Eidsvoll.

 

Innføringen av parlamentarismen i 1884 var gjødsel for dette frøet, og i 1905 kunne vi endelig bryte unionen med Sverige.

 

Samtidig med oppbyggingen av et demokrati, bygget Norge seg opp til en industrinasjon, først og fremst på grunn av vannkraften. Takket være blant annet Johan Castberg og konsesjonslovene sikret vi at vannkraften forble under nasjonal kontroll. På den tida ble vannkraften kalt «det hvite gullet». I dag er uttrykket mer dekkende enn noensinne.

 

Hopper vi litt fram i tid, er det nettopp dette grunnlaget våre forgjengere lente seg på da utenlandske selskaper ville begynne å lete etter olje på 1960-tallet.

De var langt fra sikre på at selskapene ville finne noe særlig olje. Men de var framsynte nok til å sikre at eventuelle ressurser ikke tilfalt utenlandske eiere – men derimot forble til det beste for fellesskapet i Norge. I dag er vi alle deleiere i Oljefondet, ett av verdens største fond.

Verdenshistorien er full av eksempler på land som ikke har klart det.

 

Men hvordan greide vi det? Jo, ved at generasjonene før oss gjorde kloke valg, og så nødvendigheten av å bli enige om hvilke valg man skulle ta. Ett av disse valgene var at fellesskapets interesser må gå først.

 

President,

Verden ser ganske annerledes ut enn da vi satt i Hurdal og forhandlet for ett år siden.

Kursen vi staket ut der, ligger fast.

Men farvannet er urolig rundt oss.

Vi skal trygt i havn.

Det krever at vi manøvrerer skuta litt annerledes nå.

 

Vi står i en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst.

Samtidig som norsk økonomi går for fullt, har Putins krig snudd mye på hodet. Den har enorme og tragiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina, og har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i nærområdene våre.

 

Den har også ført til en strøm av fortvilte flyktninger, og bidratt til at allerede stigende energipriser har steget enda mer.

I Europa kan det bli kritisk mangel på gass til vinteren.

Her hjemme merker vi det gjennom ekstreme strømpriser i deler av landet.

 

Hovedmålet med budsjettet vi legger fram i dag er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene.

 

 

President,

I en situasjon som nå kan det være stor forskjell på mikro og makro.

 

Jeg snakket med en entreprenør senest denne uka. Han fortalte at han var redd for prisene og for at det kunne bli flere konkurser framover. Men mot slutten av samtalen sa han at det største problemet hans nå, er at han ikke får tak i nok folk.

 

 

Det illustrerer kontrasten i situasjonen vi står i. Dette har gjort budsjettarbeidet til en krevende balanseøvelse.

 

Samtidig som det er det knapphet spesielt på kvalifisert arbeidskraft, står fremdeles mange uten jobb, særlig mange unge. Vi skal gjøre det vi kan for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben og at enda flere kommer i jobb.

 

 

I makro – altså samlet sett – er det økonomiske bildet preget av høyt press.

Arbeidsledigheten er veldig lav.

Aldri før har flere nordmenn gått på jobb enn i dag.

Det er rundt 90 000 flere i jobb nå enn det var før pandemien.

Det er veldig, veldig bra.

For oss som samfunn. Og for hver av dem som har kommet i jobb.

Tenk hvor mye det har å si for familieøkonomien om det er ingen, én eller begge de voksne som har jobb!

 

Samtidig har mange bedrifter det slik som entreprenøren jeg snakket med; de sliter med å få tak i nok folk.

Og selv om aktiviteten ser ut til å dempe seg litt nå, er det mye som tyder på at ledigheten vil holde seg lav.

Det kan bli vanskelig for bedriftene å rekruttere nye ansatte også framover.

Dette kan forsterke en prisvekst som allerede har gjort betydelig innhugg i norske lommebøker.

Det er en viss fare for at prisveksten biter seg fast på et høyt nivå.

Det må vi unngå.

 

Så, President, selv om det går bra i makro kan det være helt annerledes i mikro: For den enkelte, for familier, for unge nyetablerte.

Det er mange som kjenner på uro for sin egen økonomiske situasjon nå.

Det er dem dette budsjettet i stor grad handler om.

Om å bidra til økt trygghet for vanlige folks hverdagsøkonomi.

 

Det aller viktigste tiltaket vi gjør for å oppnå det, er å redusere oljepengebruken.

 

I 2023 legger regjeringen opp til å bruke 316,8 milliarder kroner fra Oljefondet. Det tilsvarer 2,5 prosent av fondskapitalen, og er 18,3 milliarder kroner mindre enn det ligger an til i inneværende år.

 

Med lavere oljepengebruk bidrar vi til å få kontroll på den høye prisveksten.

 

President,

Hva er egentlig problemet med priser som stiger?

La oss gå mer enn 50 år tilbake i tid. Mot slutten av 1960-årene og inn på 1970-tallet. Prisstigningen tok seg kraftig opp og holdt seg høy i lang, lang tid.

 

Den gang, som nå, ble det vanskeligere å få pengene til å strekke til. Prisstigningen gjorde det vanskelig å planlegge for både folk og bedrifter. Og for myndighetene. Og den gikk ikke over av seg selv. Tvert imot; den var selvforsterkende.

 

Det er mange likheter mellom 1970-årene og det bildet vi står overfor nå.

I to tiår var prisstigningen lav, før det kom en lavkonjunktur på midten av 70-tallet.

Den ble møtt med høy offentlig pengebruk.

Samtidig mangedoblet oljeprisen seg. På samme måte som energiprisene stiger kraftig nå.

Høy prisvekst ble møtt med høye lønnskrav.

Og for å dekke økte lønnskostnader satte bedriftene prisene ytterligere opp.

En klassisk lønns- og prisspiral var i gang – og det måtte kraftig skyts til.

Først på slutten av 1980-tallet ble prisveksten bekjempet – med renteøkninger og innstramminger. Og det tok ytterligere noen år før den var under kontroll.

 

Jeg husker sjøl godt hvordan fedre i nabolaget ikke hadde jobb på 80-tallet.

Og hus som ble solgt på tvangsauksjon.

 

Vi må unngå at historien gjentar seg.

Unngå at de mange som nå har fått seg jobb, mister den igjen.

Derfor må vi stramme inn nå. Ikke vente.

Det vil bare utsette problemet og gjøre det større.

 

Det enkleste for alle oss som skal få statsbudsjettet til å gå i hop ville vært å bruke mer oljepenger.

Problemet med det er at da gjør vi utfordringene større og overlater problemet til andre – til folk.

 

Når finanspolitikken spiller på lag med pengepolitikken, blir behovet for renteøkninger mindre.

 

President,

Renteøkninger slår rett inn i lommeboka til folk og på bunnlinja hos bedriftene.

Vi nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det gjelder hvor mye lån vi har i forhold til inntekten vår. I tillegg er det mye vanligere å ha flytende rente her enn i andre land. Det gjør at renteøkninger slår kraftigere enn vi har sett på flere tiår.

 

Tidligere kriser har vi løst ved å bruke mer penger. Som vi gjorde etter finanskrisen i 2008, etter oljeprisfallet i 2014 og under pandemien.

 

Den tid er forbi.

Situasjonen vi står i nå, løses ikke med økt pengebruk, men med mindre pengebruk. 

Økt pengebruk kan faktisk skape en krise.

 

Arbeidet med statsbudsjettet for neste år har vært et intenst møte med en ny virkelighet.

En ny virkelighet som kommer til å kreve mye av oss alle.

Det er krig i nærområdene våre og energikrisen i Europa varer ved mens Kong Vinter kryper stadig nærmere. På toppen av dette er det mange som bærer på uro for hvor dyr maten, strømmen og boliglånet vil bli.

I budsjettet er det en enorm utgiftsvekst på mange viktige områder.

Bare på følgede fire områder alene vokser utgiftene med rundt 100 milliarder kroner fra budsjettet som ble vedtatt i fjor høst:

• Folketrygd – pensjon
• mottak og integrering av ukrainske flyktninger
• pågående byggeprosjekter
• og videreføring av strømstøtte til husholdningene.

100 milliarder er et enormt beløp.

Det er omtrent hele samferdsels- og politibudsjettet vårt til sammen.

Inntektene vokser også mye, blant annet fordi strømmen er dyr og  mange i jobb. Men den underliggende inntektsveksten fra fastlandsøkonomien var likevel flere titalls milliarder kroner mindre enn utgiftsveksten da vi startet budsjettarbeidet. Vi måtte derfor finne titalls milliarder kroner i inndekning før vi kunne bruke en eneste krone på andre viktige tiltak, som å styrke forsvaret og den nasjonale beredskapen vår.

Situasjonen står i sterk kontrast til årene før koronapandemien, der man i gjennomsnitt hadde over 20 milliarder kroner årlig til prioriterte formål og nye satsinger.

Hvis det var mindre press i økonomien, kunne vi fylt dette hullet med noe av de rekordhøye inntektene våre fra sokkelen. Men problemet er ikke at vi ikke har oljepenger. Når arbeidsledigheten er så lav som nå og prisveksten så høy, kan, som sagt, økt oljepengebruk øke risikoen for en økonomisk krise i stedet for å dempe den.

 

I tiårene vi har bak oss har vi faset oljepenger inn i økonomien i et stadig større tempo. Det har gitt oss politikere ganske stor handlefrihet i budsjettpolitikken. Økonomiske tyngdelover og bred politisk enighet om rammeverket for finanspolitikken har likevel sørget for edruelighet i pengebruken.

Men så kom pandemien.

Milliardene trillet avgårde, og i perioder ble det lagt fram store budsjettpåplussninger omtrent ukentlig. Dyre ordninger kom som perler på en snor, og gjorde oss etter hvert fartsblinde.

 

President,

Når vi ikke kan bruke mer oljepenger, er det i realiteten to andre alternativer å skaffe inndekning og handlingsrom på:

Vi kan kutte i grunnleggende velferdstjenester som sykehus, eldreomsorg eller politi. Men inndekningsbehovene er så store, at kuttene måtte være i et omfang som på ingen måte er forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være.

 

Vi verner de grunnleggende velferdstjenestene. Samtidig gjør vi betydelige innsparinger og omprioriteringer andre steder i budsjettet. Men det er også behov for å ta det andre alternativet i bruk; å øke inntektene.

Vi skal gjøre det vi kan for at vanlige folk skal komme trygt gjennom denne tida.

Vi skal redusere forskjellene, ikke øke dem. Større forskjeller skaper et samfunn vi ikke ønsker, og kan hemme økonomisk vekst.

 

Vi foreslår derfor et budsjett som er sterkt omfordelende. De som nå sliter med å få endene til å møtes, trenger skattelette, ikke skatteøkning.

 

Skatteendringene er derfor innrettet slik at de som tjener under 750 000 kroner, får mindre skatt, mens de som har mye, og de som tjener mye på den ekstraordinære situasjonen vi er i, må bidra mer.

 

Forslagene gir en samlet inntektsskattelettelse for de med inntekt under 750 000 kroner på nær 4,5 mrd. kroner. De med høyere inntekt vil samlet betale 3 mrd. kroner mer i inntektsskatt.

 

President,

De som har rygg til å bære mer, må ta sin del.

Vi øker formuesskatten med 2,4 mrd. kroner. 14 prosent av skatteyterne i Norge har skattbar formue. De andre 86 prosentene påvirkes dermed ikke av dette forslaget.

 

Vi foreslår også å øke utbytteskatten, fra og med i dag. For å unngå tilpasninger slik vi tidligere har sett når utbytteskatten har blitt endret,.

 

Som et situasjonstilpasset tiltak  vil vi innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for ansatte som har over 750 000 kroner i lønn.

 

I Norge har vi en lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som takket være tilgang til norske naturressurser tjener svært godt. Dette har gjort at inntektene fra vannkraften, oljen og gassen har kommet oss alle til gode.

 

Forslagene regjeringen nå varsler bygger på grunnmuren vi allerede har i skattesystemet vårt. Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter samtidig som vi fortsetter å bygge det landet vi ønsker. Det er derfor riktig å hente inn mer av overskuddet i næringer som er basert på naturressurser som er vårt felleseie.

 

Gjennom innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vannkraft og en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft grunnet de svært høye strømprisene, vil regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig. Hvis vi skulle tatt inn dette på en annen måte, måtte hver person over 16 år betalt 7000 kr mer i skatt.

 

President,

Tiden vi lever i gjør at kostnadene stiger mye, også for staten og kommunene. I 2022 har kostnadsveksten vært betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.

 

Vi kan ikke kompensere for all kostnadsvekst. Også offentlig sektor må bidra i en situasjon der er nødvendig å dempe aktivitet og tilpasse aktiviteten til et høyere kostnadsnivå. Mange, også i offentlig sektor, vil oppleve budsjettforslaget som stramt.

 

President,

Vi vil løfte hele landet – gi mer tilbake til de som trenger det mest. Dette er verdier fra Hurdalsplattformen. De står sterkt. Også i et stramt budsjett.

 

Vissheten om at du har penger til å betale lånet eller husleia, barnehagen og maten på bordet, gir trygghet.

 

Forslaget om lettelser i intektsskatten for de som tjener under 750 000 kroner betyr at en familie med to inntekter på 550 000 vil betale om lag 7 800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da vi overtok for ett år siden.

 

Vi har møtt utfordringen med ekstraordinært høye strømpriser med en av de mest omfattende strømstøtteordningene til husholdninger i verden.

Vi foreslår 44,7 milliarder kroner til viderføring av strømstønadsordningen til husholdninger og borettslag.

 

For en familie som bruker 22 000 kWh strøm i året og bor på Østlandet, vil det kunne bety rundt 33 000 kroner i strømstøtte neste år.

 

Vi  har også fått på plass en strømstøtteordning for næringslivet og gjort en rekke andre tiltak.

La det ikke være noen tvil: Vi skal fortsette å hjelpe folk med høye strømregninger så lenge denne krisen varer.  

 

I tillegg prioriterer vi enslige forsørgere med lav inntekt. De får et løft på inntil 11 500  kroner gjennom økt barnetrygd

 

Vi sørger også for at personer som får arbeidsavklaringspenger, får forlenget utbetalinga hvis de ikke er ferdig avklart, og vi innfører et ferietillegg til dagpenger.

 

President,

Alle barn fortjener en trygg og god oppvekst. Ingen barn skal stå utenfor fordi det ikke er penger til å betale barnehageregninga.

 

Vi vet at noe av det mest skadelige for et samfunn er ordninger der mange deltar, men hvor de som trenger det aller mest, ikke er med. Derfor reduserer vi maksprisen på barnehage. Og vi prioriterer gratis barnehage for det tredje barnet i familien, som går i barnehage samtidig.

 

Å hindre utenforskap er også viktig etter at barna har starta på skole. Derfor prioriterer vi å gi alle elever på 1. trinn tilbud om 12 timer gratis SFO i uka.

Vi sørger også for økt tilskudd til inkludering av barn og unge, gjennom midler til utstyrssentraler og deltakelse i fritidsaktiviteter.

 

Dette er politikk som vil endre liv.

 

Så må vi ikke glemme ungdommene våre. Etter to år med pandemi har vi sett hvor viktig skole og arbeid er for unge mennesker. Derfor foreslår vi å øke tilskuddet for at flere elever i videregående opplæring skal bli kvalifisert og få en læreplass.

 

Vi øker også støtten til utstyr og til borteboere i videregående opplæring.

Og vi innfører en ungdomsgaranti for personer under 30 år som står utenfor arbeidslivet. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i arbeid.

 

President,

Norge er et land fullt av ressurser. Og den viktigste ressursen er folka som bor her– i bygd og by.

Denne regjeringa vil at folk skal kunne fortsette å bo og leve gode liv i hele Norge.

 

Derfor halverer vi taksten på riks- og fylkesveiferger fra august, sammenlignet med takstnivået i 2021.

Derfor prioriterer vi nå gratis ferge for alle øysamfunn som ikke har fastlandsforbindelse.

En familie som tar ferja Molde-Vestnes på E39 to ganger per arbeidsdag, vil neste år betale 17 900 kroner mindre enn de gjorde ved inngangen til 2021. Det vil gjøre en forskjell. I 2024 vil de spare 23 100 kroner.

 

Vi senker også veibruksavgifta slik at samlede avgifter på drivstoff blir lavere. Og vi reduserer grunnavgiften på anleggsdiesel med 80 prosent.

 

Så tar vi grep for å gjøre det mer attraktivt for unge å bo og leve i Nord-Norge. Med dagens verden er det viktigere enn noen gang med aktivitet i hele landet. Blant annet foreslår vi gratis barnehage for alle familier med barn  i Finnmark og Nord-Troms. Og vi vil øke slettinga av studiegjeld i Lånekassen fra 10 til 20 prosent for personer som bor og arbeider i tiltakssonen, og øke det maksimale beløpet man kan få slettet per år fra 25 000 til 30 000 kroner. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge med barn å bosette seg i de nordligste regionene.

 

Regjeringen foreslår videre 5,5 milliarder kroner til oppfølging av jordbruksavtalen for 2022/2023.

 

President,

Gode velferdstjenester er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Vi fortsetter å investere i vår felles helse, våre eldre og i barna våre. Derfor foreslår vi vekst i kommunesektorens frie inntekter og vi sørger for aktivitetsvekst i sykehusene utover behovet som følger av demografisk utvikling.

 

Grunnfjellet i helsetjenesten er fagfolka. Vi må ta et krafttak for å løse mangelen på fastleger i hele landet. Det gjør vi. I budsjettet ligger det et stort løft for fastlegeordningen. Den skal bidra til økt rekruttering av fastleger og stabil legedekning i hele landet.

 

To år med pandemi og nedstenginger har skapt utfordringer. Utfordringer vi må ta på alvor. Derfor satser vi i år spesielt på psykisk helse. Vi foreslår en rekke forebyggende og behandlingsrettede tiltak innenfor psykisk helse og rus.

Også her setter vi barn og unge i fokus. Vi øker tilskudd til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, digitale tilbud og oppsøkende arbeid. Vi må ha en helsetjeneste som raskt kan gi behandling til barn og unge når de trenger det – der de trenger det.

 

President,

Med uro rundt oss på alle kanter er det viktig at vi ikke blir så opptatt av å håndtere det umiddelbare, at vi mister de mer langsiktige utfordringene av syne.

Klimakrisen kan ikke settes på vent.

Med vårt budsjett kutter vi utslippene og legger til rette for grønne arbeidsplasser.

 

 

Vår klimapolitikk skal skape og bevare jobber og sikre rettferdig fordeling, et sterkt nasjonalt eierskap til naturressurser og et aktivt internasjonalt samarbeid om energi og klima.

 

Vi følger opp planen om å trappe opp avgiftene på utslipp av klimagasser til 2 000 kroner i 2030. Det innebærer en økning på 21 prosent neste år. Avgiftene utvides også til utslipp som tidligere ikke har vært omfattet.

 

Vi øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken, og innfører et nytt omsetningskrav for ikke-veigående maskiner.

 

I tillegg forsterker vi innsatsen mot klimaendringer med en satsing på norsk grønn industri og grønne næringer, teknologi og norske arbeidsplasser. Vi vil skape verdier, nye bedrifter og satse på ny teknologi. Denne regjeringen mener at klimaarbeidet og en satsing på næringsliv går hånd i hånd.

 

Og vi prioriterer penger til å løse framtidens energiutfordringer, med tiltak for energisparing, teknologiutvikling og satsing på havvind. Viktige næringer for Norge, og fremtiden.

 

President,

Det er krig i Europa. Og økt spenning mellom Vesten og Russland.

Vi legger derfor fram et budsjett for økt trygghet og nasjonal kontroll,  både for dagens trusler og for de som kan komme. Det er en av de viktigste oppgavene for en regjering.

 

Vi øker forsvarsbudsjettet med 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett.

 

Og vi foreslår 420 millioner kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap.

 

Erfaring har vist oss at alvorlige ulykker og hendelser kan skje når som helst og hvor som helst. Vi må ha tilgang til beredskapsressurser, personell og utstyr i hele Norge.

 

Vi foreslår blant annet å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge, videreføre arbeidet med å skaffe nye redningshelikoptre, øke grunnbemanninga på Hovedredningssentralen – og vi satser på sivilforsvaret og styrker nødnettet.

 

Med slike grep kan vi i større grad forebygge at noe skjer. Vi kan varsle bedre, og vi vil være bedre forberedt på å håndtere situasjonen når noe først har skjedd.

 

President,

Vi skal prioritere å holde egen befolkning trygg, men vi skal sjølsagt også stille opp for andre.

 

Vi skal gi militær og sivil støtte til Ukraina.

Og vi skal ta imot ukrainske flyktninger – og andre som trenger vår beskyttelse – på en verdig og god måte.

Norge stiller opp.

 

Pandemi, krig og klimaendringer har understreket hvordan vi som land påvirkes av verden rundt oss. Og vist oss viktigheten av å kunne stå på egne bein. Når det er krig i Europas matfat og forsyninger er blitt et problem, må vi styrke norsk matberedskap og bidra til at Norge produserer mer mat.

 

Vi ga et stort løft til norsk matproduksjon i jordbruksoppgjøret.

Nå foreslår vi at Norge skal ha et beredskapslager for matkorn.

 

Samtidig sikrer vi beredskapslagring av legemidler og smittevernutstyr.

 

Norge skal være beredt når noe oppstår.

 

President,

Nå er den her; den nye budsjettvirkeligheten.  

Vi  står på terskelen til en krevende budsjetthøst der vi blir nødt til å ta det innover oss, uansett om vi er klare for det eller ikke.

Utfordringene er mange. Listen over gode formål er lang.

 

Jeg skulle gjerne hatt rom til å gi flere mer. Men min jobb er å gjøre det som samlet sett er det beste for Norge. Og akkurat nå krever det at vi  tar innover oss at vi lever i en virkelighet der mye er annerledes enn vi har vært vant til.

 

Det finnes ikke enkle løsninger på situasjonen vi er i nå.

 

Samtidig tror jeg mye av svaret ligger i å forsterke det som har fungert.

Det som har gjort Norge til Norge.

Bygge videre på de verdiene vi har tuftet samfunnet vårt på.

Nøysomhet, fornuft, forvalte ressurser klokt over tid og å overlate landet i bedre stand enn vi tok over. Det er et slags indre kompass som vi vil trenge – og som vil hjelpe oss – også denne gangen. Innenfor en stram økonomisk ramme, skal vi stille opp for de med lave og vanlige inntekter.

Og for at vi skal ha rom til det, må de som har mye bidra mer.

I tillegg må vi styrke den nasjonale beredskapen vår enda mer. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nærområdene våre har gjort det prekært.

 

Folk i Norge skal være trygge – på alle måter.

 

 

Vi har vært i krevende tider før, President.

Jeg startet med å snakke om maleriet av Eidsvollsmennene bak meg.

Hvordan de snakker til oss i dag gjennom bildet.

 

Jeg har sett på det maleriet utallige timer.

At akkurat det bildet henger der, er for meg en fortelling om at vi er en del av et fellesskap – i samtid, men også i fortid.

Det minner oss om at vi er en del av en rekke.

Nå er det vår jobb å ta de langsiktige krevende valgene som står seg over tid.

 

Det er et stort ansvar. Jeg har som finansminister det ansvaret. Dere har det ansvaret. Vi alle har det.

 

Men vi har kanskje verdens beste utgangspunkt, fordi generasjonene før oss gjorde kloke valg og fattet beslutninger som viste seg å være fornuftige, selv om de var tøffe å stå i der og da.

 

Vårt mål må være at de som fyller denne salen om 10, 20, eller 50 år, kan si det samme om oss.