Sameksistens på havet

                                                                                             *Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å snakke her i dag.

Og takk for en bedre middag med interessante diskusjoner i går kveld.

I dag skal dere få høre fra en masse flinke fagfolk.

Først er jeg så heldig å få snakke til dere om de store linjene – om hvorfor vi er her, og viktigheten av det vi gjør.

For dette er et arrangement som treffer en fiskeri- og havminister rett i hjertet.

Mitt mantra er at vi skal ta vare på og ta i bruk havet – også nye næringer.

Det handler om sameksistens.

*

Fisk og petroleum er to av Norges aller viktigste næringer.

Fiske har vi levd av i tusenvis av år.

Og fiske skal vi leve av i tusenvis av år til.

Her rett utenfor Bodø finner vi Træna, Norges eldste fiskevær.

Olje og gass har gjort Norge rikere enn de aller fleste land her i verden.

Og olje og gass skal vi fortsette å leve av – samtidig som vi går fra fossile til fornybare energikilder ute på havet.

*

Felles for begge næringer – for dere her i salen – er havet, kysten og kystkulturen.

Det er samhørighet.

Felles for begge næringer, er at det er krevende arbeid å holde på med.

Det krever tøffe arbeidsfolk og samarbeid.

Og felles er det at dere møtes ute på havet, med to næringer som begge har hvert deres mål om å utnytte naturressursene på best mulig måte.

Det krever samspill og sameksistens.

*

Fiskernes bekymring for støy i havet er ikke av ny dato.

Da dampskipene kom på 1800-tallet reagerte mange: propellene måtte jo skremme fisken.

Et av Norges første dampskip, D/S «Prinds Gustav», gikk i rute fra Trondheim til Hammerfest.

Allerede i 1838 måtte «Prinds Gustav» legge om ruta i noen måneder av året, for ikke å forstyrre fisket på Høla utenfor Svolvær.

Hvor begrunnet akkurat det var, vet jeg ikke – men poenget mitt er at vi har lange tradisjoner for å tilpasse bruk av havet til fisket.

*

Den tradisjonen har fortsatt helt til i dag. Og den vil vi forbedre og forsterke.

I Hurdalsplattformen sa regjeringa at vi skal lage næringsplaner for havet.

Det er vi allerede godt i gang med.

Næringsplanene er et samarbeid mellom flere departementer: næring- og fiskeri, klima- og miljø, olje- og energi.

Næringsplanene skal gi oss et sett med prinsipper for hvordan ulike næringer kan sameksistere til havs – bygd på den kunnskapen vi har.

Det blir nemlig trangere på havet.

Det blir mer aktivitet, og det blir mer bevaring.

Da er det et behov for at vi ser helhetlig på bruken av havet.

Sånn at vi kan utnytte vekselvirkninger mellom havnæringer, i stedet for å snakke om vanskeligheter mellom havnæringer.

Jeg vet at mange er spent på arbeidet med næringsplaner.

Jeg lover at dere vil bli holdt godt oppdatert og informert videre i prosessen.

*

For: Noen ganger har vi, som et samfunn, reelle interessemotsetninger.

Noen ganger betyr «mer for noen», «mindre for andre».

Det er bare et faktum.

Da vil det alltid være ønsker – fra alle hold – om mer, eller større tilrettelegging, eller flere tilpasninger.

Sånn er det.

Sånn er det for fiske og seismikkaktivitet.

Fordi: Fisken befinner seg i et fangstområde; oljen befinner seg i et reservoar; vinden blåser i ulike retninger.

Sånn er naturen innretta.

Det får vi ikke gjort noe med.

Men det er derfor det er så bra at vi har arrangementer som dette.

At vi har en strukturert dialog. Som ikke er tilfeldig.

At vi snakker sammen.

At dere snakker sammen.

Det gjør at selv om vi ikke alltid blir enige, så forstår vi hverandre.

Vi forstår hvorfor en annen part mener noe, eller ber om noe.

Vi forstår at noen ganger vinner ett hensyn fram, og andre ganger vinner et annet hensyn fram.

Det trenger ikke jeg som statsråd stå her og fortelle dere.

Det praktiserer dere hver dag.

Derfor skal ikke jeg formane eller forelese.

Jeg skal ganske enkelt si: Takk.

Takk for at dere har en konstruktiv dialog.

Takk for at dere viser vei for andre næringer.

Takk for at dere demonstrerer at samhandling over tid kommer alle parter til gode.

*

Så betyr ikke den takknemligheten jeg viser dere – og dere viser hverandre – at vi ikke skal ta spørsmål om sameksistens alvorlig.

At ikke det er endringer som må gjøres.

At ikke det er ting som kan forbedres.

Det er det som er hele poenget med dialogen:

At den gir oss mulighet til å adressere vanskelige spørsmål – og gjøre endringer. Forbedringer. Tilpasninger til en ny tid.

*

Noe vi kan bli enda bedre på, er tidlig planlegging.

Vi ser tydelig at der det er tidlig dialog, er det færrest konflikter.

Det er også grunnen til at regjeringas næringsplaner for havet blir så viktige.

Næringsplanene vil gi oss større forutsigbarhet og bedre koordinering av ulike næringer til havs.

Og la meg si én ting veldig tydelig: Erfaringene til dere her i salen, blir avgjørende for regjeringas arbeid med næringsplanene.

Fisk og seismikk er kanskje fagfeltene som har mest praktisk erfaring med sameksistens til havs.

Det skal vi bygge videre på.

Vi har også fått innspill fra en rekke andre næringsorganisasjoner og kunnskapsmiljøer.

Vi har fått innspill fra de som faktisk er der ute på havet hver dag.

Det regjeringa gjør, er å samle alle de innspillene – og all den innsikten.

Det er den samlinga og koordineringa som skal gjøre næringsplanene til et viktig virkemiddel for alle som bruker havet.

Både gamle og nye næringer.

*

Nytt av de siste årene, er planene for utbygging av vind til havs. Havvind.

Like før påske kom de første utlysningene for havvind i Norge: Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord.

Andre havområder kommer senere.

Havvind er en viktig prioritering for denne regjeringa. For hele Norge.

Men som både jeg har sagt, som statsministeren har understreket, og som olje- og energiministeren har uttalt:

«Næringer som allerede bruker havet skal være trygge på at de ikke skal fortrenges.»

I Hurdalsplattformen har vi sagt at det ikke skal bygges ut havvind i viktige fiskefelt og gyteområder.

I dette arbeidet er vi alle best tjent med mest mulig opplyste beslutninger.

Vi må vite hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hva konsekvensene blir.

*

Derfor er også arbeidet til Havforskningsinstituttet så viktig.

Havforskningsinstituttet skal snakke her fra denne scenen senere i dag.

Da skal de fortelle om sine forskningsresultater og sine oppdaterte råd.

Det er nemlig sånn at forskningen de utfører, skaper reelle endringer.

Ny kunnskap fører til nye regler, råd og retningslinjer.

Tidligere, som dere alle vet – og ingen vel likte – var utgangspunktet alltid å fraråde seismiske undersøkelser mindre enn 20 nautiske mil fra et gytefelt eller en gytevandring.

Rådet om 20 nautiske mil var basert på det som da var beste tilgjengelige kunnskap.

Men, vi skjønte nok alle at virkeligheten var mer sammensatt og nyansert.

Nå er rådet endret fra en avstandsgrense til en støygrense.

Det er resultatet av flere år med kunnskapsoppbygging hos Havforskningsinstituttet.

Jeg vil gi skryt til forskerne bak det grundige og gode arbeidet.

Langsiktig arbeid gir langsiktige resultater.

*

Kjære venner,

Jeg skal gjenta dette til det kjedsommelige:

Sameksistens er regjeringas politikk.

Sameksistens er målet vi må jobbe for hver dag.

Dialog er middelet vårt for å nå det målet.

Tidlig dialog.

Kunnskapsbasert dialog.

Og reell samhandling.

*

Vi i departementet legger til rette for den dialogen.

Og så er det dere i næringen som gjennomfører dialogen.

Regjeringen skal ta vår del av ansvaret.

Men løsningene blir ikke bedre om vi finner dem på i departementet – det må skje i samhandling med næringene.

Jeg har nylig mottatt et samlet innspill fra Fiskarlaget, Fiskebåt, og Pelagisk forening.

De ønsker flere endringer – noen store, noen små – i dagens regime for seismiske undersøkelser.

Det skal vi se nærmere på, sammen med fiskerinæringen og seismikknæringen.

Min korte oppsummering, etter å ha hatt møter med begge parter, er at jeg tenker at dette er løsbart.

*

Vi vil gjerne høre fra dere, når dere ikke opplever at dialogen dere imellom fører frem.

Vi vil også gjerne høre fra dere, når dere opplever at dialogen går bra.

Og så skal vi fortsette å være takknemlige til alle havnæringer for deres bidrag til norsk verdiskapning og velstand.

Tusen takk til alle dere.

Lykke til med dag to av konferansen.

Takk for oppmerksomheten.

***