Fiskerisamarbeid bidrar til stabilitet i nord

Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Vi har innført historisk strenge sanksjoner, og senest forrige uke innførte vi en ny runde med sanksjoner mot president Putin og det russiske regimet. Vi står sammen med EU om disse tiltakene som er en nødvendig reaksjon på Russlands brutale og uprovoserte angrep på Ukraina.

Sanksjonene har allerede gitt resultater. Vi ser allerede at Russland sliter med å få tak i utenlandske varer til sin egen produksjon. Dette gjelder ikke minst høyteknologi. Trolig rammer det produksjonen av avanserte våpensystemer. Det å svekke Russlands evne til å opprettholde sitt krigsmaskineri står sentralt i sanksjonspolitikken.

Lite kontakt

På tross av at vi har lange tradisjoner for dialog og samarbeid med vår nabo i øst har angrepet på Ukraina satt dette samarbeidet langt tilbake. Norges naboskap med Russland krever likevel noe kontakt og dialog, også i denne situasjonen. Og selv om vi fra norsk side har stilt det meste av samarbeidet med russiske myndigheter i bero, er det noen få, men viktige unntak. Fiskerisamarbeidet med Russland, inkludert fiskeriforskningssamarbeidet, videreføres.

Norge har hatt et fiskerisamarbeid med Russland i over 50 år. Dette samarbeidet er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord. Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, og har verdens største torskebestand. Det er i alles interesse at fiskeribestanden i Barentshavet opprettholdes og at økosystemene bevares.

Unngå overfiske

Samarbeidet innen forskning, regulering og kontroll er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning. Mesteparten av fisket, også mesteparten av det russiske fisket, blir gjennomført i torskebestandens vestlige områder for å unngå for mye fiske på små fisk. Overfiske kan sette en bestand langt tilbake. Det finnes eksempler som viser at det kan ta lang tid å gjenoppbygge en bestand, om man i det hele tatt klarer det. Rundt 1990 medvirket et massivt overfiske til at den sterke torskebestanden i Nord- Amerika kollapset.

Et annet sentralt element er at russiske fartøy over lang tid har levert fisk i norske havner. Da vi gjennomførte forbudet mot russiske fartøys anløp, var det nødvendig å gjøre et unntak for russiske fiskefartøy for at samarbeidet skulle fortsette. Også Færøyene har innført samme unntak for russiske fiskefartøy, med hensikt å opprettholde sitt bilaterale fiskerisamarbeid med Russland. En bærekraftig forvaltning krever altså samarbeid, og det står vi fortsatt ved. Vi må være tilbakeholdne med handlinger som kan sette hele samarbeidet i spill.

Men, la det være klart. Norge skal ikke bli noen frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe andre europeiske havner. Det er ingenting som tyder på at dette er tilfellet i dag. Dette vi følger vi nøye med på.

Fisk til EU

Skulle Norge forby russiske fiskefartøy, vil de fortsatt ha rett til gjennomfart i norsk sjøterritorium og til å oppholde seg i norske soner. Fiskefartøy under 500 bruttotonn vil også ha adgang til norske havner, som de også har i EU. Og det er ikke importforbud mot russisk fisk i EU. Det er det heller ikke i Norge. Om lag 90 prosent av den russiske fisken som landes i Norge går videre til EU eller Kina.

Medlemsstatene i EU kan gi dispensasjon fra forbudet mot anløp av russisk-flaggede fartøy som frakter fisk og andre matvarer. Etter det vi er kjent med gis slike dispensasjoner. Dette innebærer at det ikke er det norske unntaket for fiskefartøy som alene gjør at sjømat med russisk opprinnelse kommer til det europeiske markedet.

Ansvarlig nabo

I tillegg til ansvaret for å bevare felles fiskeressurser, må vi være tilbakeholdne med å treffe beslutninger som kan sette stabiliteten i nord i fare. Russlands angrep på Ukraina har fundamentalt rystet det internasjonale samarbeidet, også i Arktis og nordområdene. Vi har måttet legge om vår tilnærming til forholdet med Russland. Samtidig er Russland en ufravikelig del av Arktis og Norges nærområder. Vi må ivareta våre nasjonale interesser og bidra til stabilitet. Vi skal unngå utilsiktet eskalering i våre nærområder. Og vi fortsetter å være en forutsigbar og ansvarlig nabo.

Norge er i en helt annen situasjon enn EU. Vi deler ansvaret for forvaltningen av bestandene i Barentshavet med Russland og vi deler grense med vår nabo i øst. Det forplikter.