Flere og sterkere virkemidler til Arbeidstilsynet

De useriøse virksomhetene er målgruppen når regjeringen vil gi Arbeidstilsynet sterkere virkemidler. Nå sendes forslagene på høring.

Mulighet for å gi gebyr på stedet, ta med dokumenter og sikre beviser fra en virksomhet, eller innhente informasjon om virksomheter fra tredjeparter. Det er noen av regjeringens forslag for å styrke Arbeidstilsynet.

– Vi skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv i Norge. I dag er noen deler av arbeidslivet utsatt for arbeidslivskriminalitet. Dette gir konsekvenser både for de seriøse bedriftene, for arbeidstakere og for samfunnet. Derfor må vi gjøre det vanskeligere for useriøse aktører. Med våre nye forslag vil det bli vanskeligere å unndra seg tilsyn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Del av totalpakken mot a-krim

Arbeidslivet er i endring. Dagens virkemidler er et godt grunnlag for å drive målrettet og effektivt tilsyn, men er ikke tilstrekkelig for å slå ned på de mest useriøse aktørene. Et bredere sett med virkemidler kan gi Arbeidstilsynet mulighet til å reagere raskere og sterkere.

– Det skal aldri lønne seg å bryte loven. Arbeidsfolk skal ha trygghet i jobben, og de seriøse bedriftene skal løftes i konkurransen med kriminelle aktører. Målet er å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet, sier Brenna.

Forslagene må ses i sammenheng med regjeringens samlede tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, blant annet den nylig vedtatte økningen av den øvre rammen for overtredelsesgebyr som trer i kraft 1. juli 2024.

Høringsfristen er 15. oktober 2024.

Dette er de viktigste forslagene:

  • Opplysningsplikt overfor tredjeparter: Det foreslås at Arbeidstilsynet i visse situasjoner skal kunne innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den som et tilsyn er direkte rettet mot, det vil si såkalte «tredjeparter». En slik utvidet opplysningsplikt vil kunne være et nyttig verktøy dersom virksomheter ignorer opplysningsplikten, unnlater å gi fullstendige opplysninger eller forsøker å trenere utleveringen av opplysninger.
  • Arbeidstilsynets påleggskompetanse: Arbeidsmiljøloven § 18-6 angir hvilke av lovens bestemmelser Arbeidstilsynet kan håndheve gjennom vedtak. I høringsnotatet forslås det å utvide påleggskompetansen til også å gjelde Arbeidstilsynets generelle inspeksjonsadgang. En slik endring vil blant annet gi Arbeidstilsynet grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr dersom virksomheten ikke gir tilsynsmyndigheten adgang til virksomhetens lokaliteter.
  • Overtredelsesgebyr: Det foreslås blant annet en hjemmel som regulerer adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet, det legges frem forslag om å presisere skyldkravet i gebyrbestemmelsen og det foreslås å utvide foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr fra to til fem år.
  • Overtredelsesgebyr mot fysiske personer: I høringsnotatet bes det om høringsinstansenes syn på hvorvidt Arbeidstilsynet skal få adgang til å rette overtredelsesgebyr mot fysiske personer i en virksomhet. I dag kan bare virksomheten som sådan få slikt gebyr. I saker hvor sanksjoner mot virksomheten ikke vil ha tilstrekkelig effekt, for eksempel fordi virksomheten slås konkurs, vil overtredelsesgebyr rettet mot enkeltpersoner kunne være et effektivt virkemiddel.
  • Plikt for politiet til å bistå Arbeidstilsynet: I enkelte tilfeller møter Arbeidstilsynet på hindringer når det gjelder gjennomføringen av tilsyn og manglende etterlevelse av vedtak. Arbeidstilsynet kan for eksempel bli nektet adgang til stedet de skal inspisere eller oppleve at virksomheten fortsetter driften til tross for pålegg fra Arbeidstilsynet om at den må stanse. I høringsnotatet foreslås det at det fastsettes tydelige bestemmelser i arbeidsmiljøloven om at politiet har plikt til å bistå Arbeidstilsynet i slike tilfeller.
  • Bevissikring: I høringsnotatet utredes innføring av en bestemmelse om såkalt «bevissikring». Gjeldende regler gir ikke Arbeidstilsynet anledning til å ta med seg dokumenter, harddisker e.l. dersom virksomheten nekter å legge til rette for undersøkelser eller aktivt søker å unndra opplysninger. Konkurransetilsynet og skattemyndighetene har i dag anledning til å foreta bevissikring i slike situasjoner. I høringsnotatet bes det om høringsinstansenes syn på hvorvidt en tilsvarende hjemmel bør innføres for Arbeidstilsynet.