Flere saker fra departementet

Kompetansereformutvalet: Slik kan Noreg lykkast med livslang læring i arbeidslivet

Bransjeprogramma bør styrkast og det bør utviklast ei digital kompetanseplattform som viser moglegheiter for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det er nokre av tilrådingane frå det partssamansette Kompetansereformutvalet som har levert sin rapport

NOU 2025: 1 - Felles ansvar, felles gevinst

Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet

Kompetansereformutvalget ble oppnevnt 20. juni 2023 for å utrede hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnete mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet og sikre

Presseinvitasjon: Kompetansereformutvalet legg fram utgreiing om læring i arbeidslivet

Korleis skal Noreg lykkast med livslang læring i arbeidslivet? Tysdag 14. januar overleverer Kompetansereformutvalet sluttrapporten sin til regjeringa - «NOU 2025:01 Felles ansvar, felles gevinst - Partssamarbeid for kompetanseutvikling i

Regjeringa gir pengar til 1 000 nye studieplassar i fagskulane

Fagskulane får no over 40 millionar kronar til 1 000 nye studieplassar frå 2025. Oslo, Rogaland og Vestland får flest plassar. Til no har regjeringa sørga for 2 000 nye fagskuleplassar.

Slik vil regjeringa la fagskulane godkjenne studietilbod sjølve

Stortinget har endra lova slik at fagskular skal kunne søke om institusjonsakkreditering, slik at dei kan opprette nye studietilbod utan å søke NOKUT om godkjenning. No har Kunnskapsdepartementet sendt på høyring forslag til vilkår for å få

Høring av forslag til endringer i fagskoleforskriften om institusjonsakkreditering

Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i fagskoleforskriften på høring. Forslagene gjelder institusjonsakkreditering av fagskoler. En institusjonsakkreditering gir en fagskole fullmakt til selv å opprette nye og endre

Høringsfrist: 06.03.2025 Status: På høring

Meld. St. 6 (2024–2025) - Gründere og oppstartsbedrifter

Dette er den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Den legges frem for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et verdens beste land å starte og drive

Tilsette i fem bransjar får gratis etter- og vidareutdanning neste år

Regjeringa opprettar no to nye bransjeprogram for å sikre kompetanseutvikling for tilsette. Frå 2025 til 2027 vil tilsette i helse- og omsorgssektoren og solkraftbransjen få tilbod om korte og relevante vidareutdanningar. I tillegg setter regjeringa

Høring om endringer i fagskoleloven om nasjonalt studentombud

Regjeringen vil opprette et nasjonalt studentombud. Kunnskapsdepartementet sender derfor på høring endringer i fagskoleloven for å legge til rette for en nasjonal studentombudsordning fra 1. august 2025. Målet med et nasjonalt studentombud er å

Høring av forslag til endringer i fagskoleloven om nasjonalt studentombud

Stortinget vedtok mai 2024 å endre fagskoleloven § 14 a slik at fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud. Endringen trer i kraft 1. august 2025. I dette høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet noen mindre justeringer i

Høringsfrist: 15.12.2024 Status: Under behandling

Statsbudsjettet 2025: Storsatsing på fagskulane: tusen nye studieplassar

Regjeringa fortsett satsinga på fagskulane: I neste års budsjett vil ho løyve 60,8 millionar kroner til 1 000 nye studieplassar ved fagskulane. I tillegg vil regjeringa bruke 25 millionar kroner til forsking på høgare yrkesfagleg utdanning og fag-

Stadig fleire tek fagskuleutdanning

I 2023 var det nær 31 400 studentar i fagskulane i Noreg, og talet på studentar er dobla sidan 2017. Det viser Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning som blir lagd fram i dag.

Lovendring: Fagskular kan opprette fleire utdanningar sjølv

Stortinget har vedteke endringar i fagskulelova. Dermed kan fagskulane søke om institusjonsakkreditering. Det gir lov til å opprette studietilbod på eiga hand, utan å søke om godkjenning. Endringane i lova tek til å gjelde 1. august 2024.

Mange søkarar og rekordstort tilbod – særleg stor auke i sjukepleie, historie og økonomi

I år har 142 416 personar søkt om studieplass i høgare utdanning via Samordna opptak. Det er 6 436 fleire enn i fjor, og ein auke på 4,7 prosent. Oppgangen er størst til fagområda historie, økonomi og samfunnsvitskap. Etter fleire år med nedgang,

Stor auke i søkarar til fagskular

Det er stadig fleire som vil ta høgare yrkesfagleg utdanning. I år er det 2300 fleire søkarar til fagskulane gjennom Samordna opptak. Det er ein oppgang på rundt 17 prosent frå i fjor.

Regjeringa gir 50 millionar kroner til studiesenter

Regjeringa gir no tilskot til 31 studiesenter i heile Noreg. Studiesentera tilbyr fleksibel utdanning der folk bur. Sentera er etablerte i tett samarbeid med lokalt næringsliv, kommunar og fylkeskommunar slik at dei best mogleg møter regionale behov.

Regjeringa vil la fagskulane godkjenne studietilbod sjølve

Det blir stadig fleire fagskulestudentar i Noreg. No har regjeringa sendt eit forslag til Stortinget om at fagskulane skal få rett til å opprette og godkjenne nye studietilbod på eiga hand, utan å søke om godkjenning.

Meld. St. 16 (2023–2024) - Brann- og redningsvesenet

Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet

I meldingen presenteres innsats og tiltak for å utvikle brann- og redningsvesenet videre. I første del av meldingen gis en beskrivelse av brann- og redningsvesenets organisering og oppgaver. Brannsituasjonen i Norge og hovedtrekkene i utviklingen

Prop. 64 L (2023–2024) - Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.)

Kunnskapsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i fagskoleloven der det foreslås at fagskoler skal kunne få institusjonsakkreditering. Proposisjonen inneholder også forslag om at tilbydere av fagskoleutdanning skal

Prop. 58 L (2023–2024) - Endringer i utdanningsstøtteloven (beregning av rente på utdanningslån under utdanningen for særlige ordninger mv.)

I proposisjonen foreslås det en endring i utdanningsstøtteloven som innebærer at det for særlige ordninger kan regnes renter på utdanningslån fra utbetalingstidspunktet, dersom det er bestemt av Stortinget. Det foreslås også mindre endringer i