Flere søker seg til landbruksutdanning på videregående

– At stadig flere unge vil utdanne seg innen naturbruk er avgjørende for både grønn og blå sektor. Ekstra gledelig er det at vi ser en økning av dem som velger landbruksfag, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– I tiden fremover vil landbruket møte klimaendringer og nye produksjonsforhold. Vi trenger derfor flere unge og kloke hoder med god og oppdatert agronomikompetanse, i kombinasjon med teknologiske ferdigheter. Utdanningen er ikke bare nødvendig for å skaffe oss dyktige bønder, men den er også viktig for et godt rådgivningsapparat for næringa og for mat- og landbruksforskning, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Ferske søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at antall søkere til naturbruk Vg1 er på samme nivå som i fjor, mens for landbruksfag Vg3 har antall søkere økt med 27 prosent.

– Elevene som velger naturbruk og landbruksfag på videregående får et godt faglig grunnlag for høyere landbruksfaglig utdanning, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Søkertallene viser at omlag like mange jenter og gutter søker seg til naturbruk og videre til landbruksfag. Når vi ser på hest- og hovslagfaget og skogfaget er det fortsatt en skjev kjønnsfordeling. Heste- og hovslagerfaget domineres av 98 prosent jenter, og mellom 70 til 80 prosent av de som tar skogfag er gutter.

Behov for mer kompetanse innen teknologi

Produksjonsmengden i norsk jordbruk er nesten doblet siden 1960. Vi produserer like mye mat i dag som i 2000, men med 35 prosent mindre arbeidsinnsats. I 2018 ble det estimert 43 200 årsverk med 1 845 arbeidstimer i landbruket i 2018. Det er en nedgang på 2 prosent i arbeidsforbruket sammenlignet med 2017. Norge ligger langt fremme i bruk og utvikling av landbruksteknologi. Ny teknologi frigjør bonden for tunge arbeidsoppgaver. I tillegg bidrar teknologiske løsninger til å øke produksjonen på en mer klimavennlig måte, holde kostnadene nede og gi mer tid til at bonden kan prioritere andre arbeidsoppgaver.