Flere tiltak skal gi bedre driftsstabilitet for jernbanen

– Målet vårt er å få jernbanen til å fungere bedre for både passasjerer og de som frakter varer. Dette er arbeid som tar lang tid før det virker skikkelig. Det er derfor viktig å identifisere tiltak som kan gi bedre driftsstabilitet også på kort sikt. Denne rapporten et sentralt verktøy for det videre arbeidet i et program for bedre driftsstabilitet med togselskapene og andre aktører på jernbanen, som ledes av Jernbanedirektoratet. I det videre arbeidet blir det viktig med fokus på hvordan effektene av tiltak kan følges opp sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Flere av tiltakene som Jernbanedirektoratet peker på i rapporten er store, kjente tiltak som vil gi effekt på lang sikt, som nytt signalsystem og økt vedlikehold. Andre tiltak er mindre, men vil kunne gi raskere effekt.

I planen er tiltakene sortert etter årsak, hvilken virksomhet som har ansvar for å gjennomføre tiltaket og hvorvidt tiltakene får effekt på umiddelbar, kort, mellomlang eller lang sikt.

Godt samarbeid i sektoren
– Jernbanedirektoratet jobber godt sammen med aktørene i sektoren for å forbedre situasjonen. Her jobber alle sammen med å snu alle steiner for styrke driftsstabiliteten og drar i samme retning, sier samferdselsministeren.

Han trekker særlig frem enkle lokale tiltak som Bane NOR gjennomfører etter dialog med togoperatørene. Andre viktige tiltak er blant annet knyttet til å øke kapasiteten på verksteder.

Bedre vinterberedskap på Østlandet

– Forrige vinter skapte store utfordringer for togtrafikken, og gjorde at vi kom skjevt ut fra hoppkanten med punktligheten for i år. Hele sektoren samarbeider med planer for bedre beredskap og felles vinterøvelse, sier Nygård.

Det arbeides med et «aksjonskort » for ekstreme snøfall, der det også skal prioriteres hvilke linjer som skal holdes åpne. Dette innebærer også at Bane NOR vil redusere trafikken på enkelte linjer ved ekstremt vintervær. Bane NOR har oppdatert sin vinterberedskapsplan med flere operative ressurser og nye maskiner. Kapasiteten på feilretting og vedlikehold på arbeidsmaskiner er også økt.

Vedlegg: Rapport (pdf)

 

Fakta: 

Av nyere tiltak finner vi blant annet:

• Utvikle mer robuste produksjonsplaner hos togoperatører, med mer realistiske vendetider og stasjonsopphold, og som tar bedre hensyn til midlertidige kjøremønster, saktekjøringer mm. Dette vil gi mer realistiske og robuste ruteplaner og færre forsinkelser.
• Flere tiltak på Alnabru godsterminal, som utvidelse og oppgradering av verkstedet og optimalisering av arealutnyttelsen. Tog som kjører for sent ut fra Alnabru er en hyppig årsak til forsinkelser på godstog.
• Vy har økt bemanning og kapasitet i verkstedene og etablert mobile vedlikeholdsteam som kan reparere enkle feil på togmateriell lokalt.
• Bane NOR arbeider med å dele opp signalområdene på Oslo S og Oslo-tunnelen slik at signalfeil får mindre konsekvenser for togtrafikken.

Av kjente og pågående tiltak finner vi blant annet:

• Bane NORs tiltak rettet mot feil på infrastruktur (vedlikehold og fornying), ERTMS, og oppgradering av togmateriell.
• Bane NOR og togoperatørene har etablert en arena for dialog om små, konkrete tiltak for å forbedre driftsstabiliteten på ulike strekninger. Det har resultert i flere mindre tiltak som ny omstigningsrampe på Høvik stasjon, nye prioriteringsregler for trafikkstyring på Lillestrøm stasjon, repbaliser på Bryne stasjon, nye rutiner for varsling når tog ikke ferdigstilles innen tildelt tid og verktøy for analyse av historiske saktekjøringer.
• Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider også med å innlemme Mindre strakstiltak i avtaleverket mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR , i effektpakkeavtalen for Mindre investeringer, for at Bane NOR skal få økonomisk handlingsrom til å utføre disse mindre tiltakene som vil kunne gi relativt raskt effekt.