FNs menneskerettighetsråd i Genève fornyer mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere

– Spesialrapportøren har mandat til å ta opp saker der menneskerettighetsforsvarere utsettes for trusler, trakassering og represalier med myndighetene i land hvor dette skjer. Videre bidrar spesialrapportørens periodiske rapporter til å øke kunnskapen om trender, menneskerettighetsforsvareres utfordringer og resultatene av deres arbeid, fortsetter Huitfeldt.

Norge leder arbeidet i FN for å beskytte og fremme menneskerettighetsforsvarere. Dette arbeidet startet med forhandlingene om FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere, som ble vedtatt i 1998 etter 14 års forhandlinger.

Etter forslag fra Norge ble det opprettet et mandat for en spesialrepresentant for menneskerettighetsforsvarere i år 2000. Første mandatholder var Hina Jilani fra Pakistan. Mandatet ble endret til en spesialrapportør i 2008. Nåværende mandatholder er Mary Lawlor fra Irland. Dette er sjette gang at Menneskerettighetsrådet forlenger mandatet på denne måten.

– Det er viktig at FNs menneskerettighetsråd igjen har vedtatt å fornye mandatet uten avstemning. Dette gir global legitimitet til mandatet og internasjonal anerkjennelse av menneskerettighetsforsvarere som viktige og verdifulle endringsaktører. Det betyr mye at denne enigheten bekreftes i år, 25 år etter at alle FNs medlemsland vedtok FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere, sier Huitfeldt.

Menneskerettighetsforsvarere utsettes ofte for trusler og trakassering på grunn av arbeidet de gjør. Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere er særlig utsatt også for seksualisert og kjønnsbasert vold. I 2021 registrerte FN til sammen 320 drepte menneskerettighetsaktivister, journalister og fagforeningsmedlemmer.

– I en tid hvor demokratiske verdier, rettsstatsprinsipper og menneskerettighetene er under kraftig press, blir menneskerettighetsforsvarere som advokater, journalister, fagforeningsmedlemmer, kunstnere, studenter, akademikere, sivilt samfunn og andre, viktigere enn noen sinne. De bidrar til å styrke staters etterlevelse av sine internasjonale forpliktelser og forsvare rettighetene til utsatte grupper. Norge vil derfor fortsette arbeidet internasjonalt for å styrke beskyttelsen og anerkjennelsen av menneskerettighetsforsvarere, sier Huitfeldt.