Folk skal få bedre råd

I statsbudsjettet vi overtok fra den forrige regjeringen, var prisveksten for 2022 beregnet til 1,3 prosent, men endte på 5,8 prosent. Ikke siden 1980-tallet har prisveksten fra et år til et annet vært så høy, og særlig høy var den på mat og strøm.

Den viktigste årsaken er ettervirkninger av pandemien, en utfordrende kraftsituasjon i Europa, og Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Det finnes ingen behagelige måter å bekjempe prisveksten på. Etter 11 år med styringsrente på 1,5 prosent eller lavere, har Norges Bank økt renten 14 ganger.

Det gir store utslag i folks hverdagsøkonomi: For en familie med 3,5 millioner kroner i lån, betyr det over 100 000 kroner i økte renteutgifter årlig.

Selv om de fleste fortsatt har råd til å betale ned på lånet og til å kjøpe mat i butikken, opplever alle at de får veldig mye mindre for pengene. Med mindre penger får vi også færre muligheter.

Jeg tenker på unge i etableringsfasen som har kjøpt sin første bolig og som sliter med å betale ned på boliglånet. Jeg tenker på bussjåføren som gjør den jobben vi alle er så avhengige av. Bussen går fortsatt like ofte, men sjåføren sitter igjen med mye mindre.

Og så tenker jeg på storfamilien som tidligere har kunnet sette av litt hver måned til årets høydepunkt – en fin sommerferie – men nå i stedet er avhengig av å bruke av sparepengene for å få økonomien til å gå opp.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi skal bidra til at prisstigningen går ned og at Norges Bank igjen kan sette ned renten. Det gjør vi gjennom ansvarlig pengebruk. Da regjeringen i oktober la frem forslag til statsbudsjett for 2024, var den samstemte reaksjonen fra økonomene positiv: Budsjettet er ansvarlig og vil ikke bidra til ytterligere renteøkning.

Hadde vi tatt alle protestene på budsjettet fra opposisjonen til følge, kunne resultatet blitt annerledes. Det kom krav om at skatter måtte bort, prosjekter måtte finansieres og store budsjettposter økes ytterligere.

Summen av hele ønskelisten ville bety en økning i oljepengebruken som ville presse renten enda mer opp for alle med lån. Det ville gjort økonomien enda mer utrygg for alle.

Samtidig som vi driver trygg økonomisk styring, holder vi folk i jobb og styrker arbeidslinjen. Siden denne regjeringen overtok, har 130 000 flere kommet i jobb i Norge.

Aldri tidligere har så mange vært i jobb i Norge som nå, og ledigheten er lavere enn under alle år under den borgerlige regjeringen.

Det har stor betydning både for å skape flere verdier i landet vårt, men også for folks mulighet til å leve selvstendige liv.

Når flere er i arbeid, har vi også mulighet til å styrke velferden. I fjor fikk pensjonister fått et svært godt oppgjør med en vekst i pensjonene på 8,5 prosent.

I år setter vi ned barnehageprisen til et historisk lavt nivå med et kutt på 1000 kroner i måneden fra august. Samtidig utvider vi gratis kjernetid i skolefritidsordningen til 3. trinn.

Dette er eksempler på velferdsløft borgerlige partier stort sett har vært imot, men som bidrar til at folk får bedre råd.

Trygg økonomisk styring handler om å gjøre det nødvendige – og ikke alltid det mest populære. Vi er ennå ikke der at prisveksten har gått så mye ned at også rentene går ned.

Men forventingen både til Norges Bank og Statistisk sentralbyrå er at det vil skje i 2024.

Vendepunktet er i sikte.