Folkefinansieringsforordningen innlemmes i EØS-avtalen

Folkefinansieringsforordningen er en del av arbeidet med å gi små- og mellomstore foretak tilgang til kapital fra andre kilder enn tradisjonelle banker. Digitale plattformer gir nye finansieringsmuligheter. Ved å bruke nettplattformer kan potensielle investorer, også privatpersoner, investere beløp for å finansiere bedrifter.

I NOU 2021: 10 foreslo verdipapirlovutvalget at forordningen gjennomføres i en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget senere i år.

– Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne, sier statssekretær Geir Indrefjord (Sp).

Nærmere om folkefinansiering og forordningen
Ved å bruke nettplattformer kan potensielle investorer, også privatpersoner, investere beløp for å finansiere bedrifter. Dette involverer tre ulike typer aktører:

• Investorer (både forbrukere og næringsdrivende) som investerer
• Et foretak som søker finansiering (låntaker/prosjekteier)
• Folkefinansieringsforetaket som formidler finansieringen via en nettplattform.

Finansiell folkefinansiering brukes gjerne for å hente inn kapital til mindre prosjekter, og deles inn i to kategorier:

• Lånebasert folkefinansiering. Långiver låner ut midler til foretaket (låntaker). Lånet formidles av folkefinansieringsforetaket gjennom nettplattformen.
• Egenkapitalbasert folkefinansiering. Investorer innbetaler et beløp, mot eierskapet i foretaket, f.eks. i form av aksjer. Dette formidles av folkefinansieringsforetaket gjennom nettplattformen.

Forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester.

Folkefinansieringsforordningens virkeområde er begrenset til folkefinansiering hvor låntaker/prosjekteier er næringsdrivende. Forordningen gjelder dermed ikke for lån til forbrukere. Forordningen gjelder heller ikke hvis prosjekteier samlet tilbyr salg av verdipapirer og lån for mer enn fem millioner euro innenfor en tolvmånedersperiode.

Forordningen regulerer i hovedsak virksomheten til foretak som driver en åpen elektronisk plattform for folkefinansiering, herunder gis det regler om investorbeskyttelse. Som ledd i investorbeskyttelsen gis det også regler om prosjekteiers ansvar, blant annet om prosjekteiers ansvar for informasjonen som gis til investorene i et såkalt «nøkkelinformasjonsdokument».

Bakgrunn
I brev 25. november 2020 fra Finansdepartementet ble Verdipapirlovutvalget gitt et tilleggsmandat om å utrede og utarbeide regler om finansiell folkefinansiering med tanke på å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til folkefinansieringsforordningen. Verdipapirlovutvalgets avga sin utredning 14. desember 2021. Utredningen er publisert som NOU 2021: 10 «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Utredningen har vært på høring med frist 17. april 2022.

Utredningen foreslår at folkefinansieringsforordningen gjennomføres i norsk rett i en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet ved henvisning. I tillegg foreslår utvalget endringer i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter. Gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett vil sannsynligvis også medføre behov endringer i låneformidlingsloven og tilhørende forskrift. Låneformidlingsloven ble vedtatt etter at Verdipapirlovutvalget avga sin utredning.

Les mer:

• Høring NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet