Folketrygdens utgifter

Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon, sykepenger og uføretrygd. Samtidig trekker reduserte utgifter til dagpengeordningen utgiftene ned. I utgiftsanslaget for 2018 utgjør økningen i gjennomsnittlig grunnbeløp (G) fra 2017 til 2018 om lag 8,7 milliarder kroner.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra 215 milliarder kroner i Saldert budsjett 2017 til om lag 223 milliarder kroner i 2018. 

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2017 til 2018 anslår man at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 24 000, til om lag 929 000 personer. I anslaget for 2018 utgjør økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 om lag 5 milliarder kroner. 

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antallet som tok ut alderspensjon under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også framover. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010-2017, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år.

Sykepenger for arbeidstakere

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 37,5 milliarder kroner i 2018. Det er en økning fra Saldert budsjett 2017 på 0,9 milliarder kroner.

Til grunn for Saldert budsjett 2017 lå det en antagelse om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt, fra 2016 til 2017. Basert på utviklingen hittil i år legger man fortsatt til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i denne perioden. For 2018 legges det til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet sammenlignet med 2017.

I 2016 utgjorde sykefraværet 6,3 prosent av alle avtalte dagsverk, mot 6,4 prosent i 2015. Årsgjennomsnittet for 2016 er det laveste i hele IA-perioden. IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent fra nivået i 2. kvartal 2001. Siste tilgjengelige statistikk (2. kvartal 2017) viser en nedgang på 11,9 prosent. 

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i 2018 budsjettert med 34,8 milliarder kroner. Det er en økning fra Saldert budsjett 2017 på 0,3 milliarder kroner. 

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har siden sommeren 2011 blitt redusert, og man forventer en nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger også i 2017 og 2018. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er 141 000 i 2018, mot om lag 147 400 i 2016.   Reduksjonen i antall mottakere bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget med om lag 0,9 milliarder kroner. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 bidrar til å øke utgiftene i 2018 med 1,0 milliarder kroner. 

Uføretrygd

Utgiftene til uføreytelser anslås til om lag 86,5 milliarder kroner i 2018. Det er en økning fra Saldert budsjett 2017 på om lag 2,5 milliarder kroner. 

Ved utgangen av første halvår 2017 var det registrert 321 800 mottakere av uføretrygd. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra tidligere mottakere av arbeidsavklaringspenger, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere år. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke med om lag 4 300 i 2017 og om lag 4 500 i 2018. Om lag 1,1 milliarder av utgiftsveksten fra 2017 til foreslått bevilgning 2018 skyldes veksten i antall mottakere i 2018. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 bidrar til å øke utgiftene i 2018 med anslagsvis 2,5 milliarder kroner. 

Dagpenger ved arbeidsledighet

Dagepengebevilgningen i Saldert budsjett 2017 var 16,3 milliarder kroner. I Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble dagpengebevilgningen nedjustert til om lag 14,5 milliarder kroner. For 2018 foreslås en dagpengebevilgning på 13,0 milliarder kroner. Reduksjonen i utgifter fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med at Regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode.