Problemet med et atomvåpenforbud

Natos kjernefysiske avskrekking er ment å hindre at andre kjernevåpenstater lar seg friste til å bruke, eller til å true med å bruke, kjernevåpen. Et kategorisk forbud mot kjernevåpen er følgelig ikke forenlig med Norges og alle andre Nato-lands forpliktelser. Det er problemet. Ensidig avvikling av Natos kjernefysiske avskrekking ville heller ikke økt vår sikkerhet, men ført til strategisk ustabilitet. Det ville vært uansvarlig i den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står i per dags dato.

Det er også et problem at traktaten som ble fremforhandlet i New York 7. juli ikke setter krav om tilslutning til Ikke-spredningsavtalen (NPT) eller tiltredelse til Det internasjonale atomenergibyråets (IAEAs) tilleggsprotokoll med robuste kontrollmekanismer.

Det vil kunne undergrave det eksisterende globale ikke-spredningsregimet. Slik konkluderte også Nederland da de etter å ha deltatt i forhandlingene stemte nei til traktaten.

Et forbud uten tilslutning fra kjernevåpenstatene, og som går utenom allerede etablerte nedrustningsregimer, vil ikke styrke etterlevelsen av allerede eksisterende gjeldende folkerettslige forpliktelser og nedrustningsregimer.

Realiteten i dag er at flere land ruster opp og oppgraderer sine kjernevåpenarsenaler og leveringsmidler. Vi mener at dette best motvirkes ved å arbeide for at dagens gjeldende og allment aksepterte rammeverk opprettholdes og forsterkes.

Norge arbeider systematisk for å nå målet om en verden uten kjernevåpen i tråd med Stortingets enstemmige vedtak fra april 2016. Dette krever mange og gjensidig støttende tiltak.

Norges engasjement på verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, som skjer i nært samarbeid med eksperter og fagmiljøer og har nær unison oppslutning i FN, bygger tillit som er avgjørende for at det kan gjennomføres nye kutt.