Foreløpige beregninger av endringer i inntektssystemet

– Jeg er glad for at det nå er flertall for endringer som gjør det mer lønnsomt for kommuner å gå sammen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Stortinget inngikk i forrige uke en avtale om endringer i inntektssystemet for kommunene. De tre partiene ble blant annet enige om endringer i de regionalpolitiske tilskuddene og å innføre en modell for å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, et såkalt gradert basistilskudd. Dette er elementer i inntektssystemet som påvirkes av kommunesammenslåinger.

For at kommuner som vurderer å søke om sammenslåing innen 1. juli skal kunne se hvordan disse endringene i inntektssystemet vil slå ut, publiserer derfor departementet nå et anslag på fordelingsvirkningene av endringene i disse elementene.

- Vi vil legge avtalen mellom partiene til grunn når vi nå jobber med kommuneproposisjonen for 2017, som legges frem i mai. Det gamle systemet belønnet kommuner som valgte å stå alene, nå belønner vi de som går sammen, sier Sanner.

Kommuner som vedtar å slå seg sammen vil i henhold til avtalen beholde dagens basistilskudd frem til sammenslåing iverksettes. Når sammenslåing iverksettes, vil de også kompenseres for endringer i regionalpolitiske tilskudd og basistilskuddet gjennom inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet gis uavkortet i 15 år, og trappes deretter ned over fem år. I tillegg får kommuner som slår seg sammen både reformstøtte og engangsstøtte.  Dette gir disse kommunene god økonomisk forutsigbarhet.

Et anslag for hvordan endringene i kostnadsnøkkelen vil slå ut vil publiseres i kommuneproposisjonen som publiseres 11.mai. Stortinget vedtar kommunenes økonomiske rammer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Departementet vil på vanlig måte publisere endelige tall for rammetilskudd og anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune i forslag til statsbudsjett for 2017.

Forklarende tekst til tabellen

I avtalen som er inngått i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om endringer i inntektssystemet for kommunene er det enighet om endringer i de regionalpolitiske tilskuddene og å innføre en modell for å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene (gradert basistilskudd). Dette er elementer i inntektssystemet som påvirkes av kommunesammenslåinger. For at kommuner som vurderer å søke om sammenslåing innen 1. juli skal kunne se hvordan disse endringene i inntektssystemet vil slå ut, publiserer derfor departementet nå et anslag på fordelingsvirkningene av endringene i disse elementene.

Tabellen gir en illustrasjon på hvordan endringene i basistilskuddet og de regionalpolitiske tilskuddene vil slå ut for den enkelte kommune. På grunn av endringer i blant annet innbyggertall og distriktsindeks vil ikke endelige tall være klare før i statsbudsjettet for 2017, men tabellen gir et anslag på hvordan utslagene vil bli.  Hvordan kommunene kommer ut alt i alt vil i tillegg avhenge av endringene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata, utgiftsbehov, overgangsordningen og veksten i de frie inntektene for 2017. Et anslag for hvordan endringene i kostnadsnøkkelen vil slå ut vil publiseres i kommuneproposisjonen som publiseres 11.mai. Stortinget vedtar kommunenes økonomiske rammer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017. Departementet vil på vanlig måte publisere endelige tall for rammetilskudd og anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune i forslag til statsbudsjett for 2017.

Ifølge nevnte avtale skal det innføres en modell for å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper på kommunenivå. I dag utgjør basistilskuddet et likt beløp per kommune til alle kommuner, men med denne endringen vil dette tilskuddet variere mellom kommunene. Med den modellen som er skissert i avtalen sikres alle kommuner minimum et halvt basistilskudd, mens tilskudd mellom 0,5 og 1 basistilskudd graderes ut fra kommunenes verdi på det nye strukturkriteriet. Alle kommuner med verdi på strukturkriteriet som er lengre enn den gjennomsnittlige reiseavstanden for å nå 5000 innbyggere for kommuner med færre enn 5000 innbyggere, 25,4 km målt med tall for 2015, får beholde fullt basistilskudd som i dag. På grunn av at basistilskuddet graderes vil det totale basistilskuddet utgjøre et lavere beløp enn i dag, og dette restbeløpet blir tilbakeført til alle kommuner gjennom øvrige kriterier i kostnadsnøkkelen.

Alle dagens regionalpolitiske tilskudd skal ifølge avtalen videreføres, men det gjøres noen endringer i innretningen på tilskuddene. De tre tilskuddene Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen til to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Dagens småkommunetilskudd videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de nye tilskuddene, og størrelsen på dette tillegget differensieres ut fra kommunens verdi på distriktsindeksen. Distriktsindeksen indikerer grad av distriktsmessige utfordringer, knyttet til demografi, næringsstruktur og bosettingsmønster. Det gjøres ingen endringer i satsene i dagens Nord-Norgetilskudd, mens satsene for øvrige kommuner i Sør-Norge vris i retning av at mer fordeles per innbygger og mindre per kommune.  Det beløpet som frigjøres gjennom å målrette de regionalpolitiske tilskuddene mot kommuner med reelle utfordringer, fordeles tilbake til kommunene med et likt beløp pr innbygger.

Endelig innretning på storbytilskuddet og det nye tilskuddet til mellomstore kommuner som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region skal vurderes fram mot Statsbudsjettet for 2017. Dette kan derfor ikke vises i disse beregningene av fordelingsvirkningene.

• Foreløpige beregninger av endringer i inntektssystemet (xlxs-format) | Tabellen i ods-format 

Tabellforklaring

Kolonne 1: Innbyggertall per 1.1.2015

Kolonne 2: Kommunens verdi på distriktsindeksen for 2014.

Kolonne 3 og 4: Anslag på frie inntekter 2016, etter saldert budsjett. Tall i 1000 kroner og kroner per innbygger.

Kolonne 5 og 6: Isolert fordelingsvirkning av å innføre en modell for gradert basistilskudd som vist i avtalen. Frigjort beløp fra basistilskuddet er fordelt med et likt beløp per innbygger. Fordelingsvirkningene er sett i forhold til basistilskuddet i 2015 (12,8 mill. kroner per kommune). Tall i 1000 kroner og kroner per innbygger.

Kolonne 7 og 8: Isolert fordelingsvirkning av forslag til endringer i Distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet. I beregningene er det tatt utgangspunkt i de regionalpolitiske tilskuddene i 2016. De tre tilskuddene er ifølge avtalen samlet i to tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet videreføres innenfor de to nye tilskuddene som et eget småkommunetillegg. I forhold til i 2016 er disse tilskuddene redusert med i underkant av 80 mill. kroner, og dette beløpet tilbakeføres til innbyggertilskuddet med et likt beløp per innbygger (15 kroner per innbygger). Tall i 1000 kroner og kroner per innbygger.