Foreslår nye regler for å inndra penger fra kriminelle
Pressemelding | Nr: 83 – 2024 | Dato: 20.09.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil gjøre det lettere å inndra verdier fra kriminelle, og vil i dag sende forslag til nye regler på høring. Mehl vil senke beviskravet for å inndra penger, klokker, biler eller andre verdier som er utbytte fra kriminalitet. Dette vil gi politiet flere og mer effektive virkemidler.
– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet. Derfor vil vi endre loven slik at verdier kan inndras dersom de sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminalitet, og at det ikke kreves at dette må bevises utover enhver rimelig tvil, som i dag. I noen saker vil vi vurdere omvendt bevisbyrde, ved at en som er dømt for et straffbart forhold må bevise at aktuelle verdier faktisk har et lovlig opphav for å unngå at verdiene blir inndratt, sier Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl
Regjeringen la frem stortingsmeldingen «Felles verdier – felles ansvar» før sommeren, og følger nå opp med å sende nye regler for sivilrettslig inndragning på høring. Denne uken ferdigstilte en arbeidsgruppe sine forslag til lov- og forskriftsendringer om sivilrettslig inndragning. Inndragningstallene har vært relativt konstante i 25 år, og kriminelle har sluppet unna med store verdier.
– Det er svært viktig å ta pengene fra gjengene, samtidig må vi må også stoppe pengestrømmen til skurkene. De kriminelle opererer i et marked der noen etterspør det de tilbyr. Her må myndigheter, næringsliv, familier og enkeltmennesker spille på lag og vise at det ikke er greit å etterspørre det de kriminelle tilbyr, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
En av utfordringene med dagens inndragningsregler, som følger strafferettens beviskrav, er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. Dette kan dreie seg om at kriminaliteten er begått i utlandet eller som ledd i organisert kriminalitet, med mange aktører.
I flere tilfeller kan man derimot bevise at verdiene sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminelle handlinger, selv om man ikke kan knytte bestemte verdier til en konkret handling. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mener det må vurderes om dette skal være tilstrekkelig for å kunne inndra verdier, siden dette er mindre inngripende enn straff i form av frihetsberøvelse.
I forslaget som i dag vil bli sendt på høring foreslår arbeidsgruppen en ny hjemmel for sivilrettslig inndragning av formuesgoder, som skal gjøre det lettere å inndra formuesgoder som anses å være utbytte fra straffbare handlinger, uten at utbyttet kan knyttes til konkrete straffbare handlinger. I tillegg foreslår arbeidsgruppen enkelte nye prosessuelle regler, for at saker om sivilrettslig inndragning skal kunne behandles på en enklere måte enn straffesaker.
- Den nye hjemmelen for sivilrettslig inndragning vil bli plassert i straffeloven, mens de prosessuelle reglene vil følge av straffeprosessloven. Politiet og påtalemyndigheten skal håndtere saker om sivilrettslig inndragning, men inndragning skal alltid besluttes av retten.
- Arbeidsgruppen har delte oppfatninger om hvor strengt beviskravet for vurderingen av om et formuesgode er utbytte fra straffbare handlinger bør være. Det foreslås at formuesgoder skal kunne inndras dersom de klart mest sannsynlig, eventuelt mest sannsynlig, er utbytte fra straffbare handlinger.
- Inndragning skal kunne foretas uavhengig av om utbyttet kan spores tilbake til ett eller flere konkrete lovbrudd og uavhengig av om eieren eller andre enkeltpersoner har begått en straffbar handling. Det sentrale er at et formuesgode stammer fra kriminalitet, ikke hvilken eller hvilke konkrete straffbare handlinger det stammer fra.
- Retten må gjøre en konkret bevisvurdering av om et formuesgode skal anses å være utbytte fra straffbare handlinger, men enkelte momenter vil typisk stå sentralt: omstendighetene rundt funnet av formuesgodet, mangelfull dokumentasjon eller uklarhet om opphavet, finansieringen eller anskaffelsen av formuesgodet, om formuesgodet er registrert på en annen enn den reelle eieren og om verdien ikke stemmer overens med eierens økonomi.
- Inndragning skal som hovedregel skje ved gjenstandsinndragning (som inkluderer penger, dvs. kontanter, bankinnskudd etc.). Forslaget åpner likevel i unntakstilfeller for at verdien av formuesgodet inndras (verdiinndragning), det vil si at den inndragningskravet rettes mot, får en betalingsforpliktelse til staten på et bestemt beløp.
- Sivilrettslig inndragning skal være et supplement til – og ikke gå på bekostning av – straffeforfølgning. Det foreslås derfor en regel som vil tydeliggjøre at straffeforfølgning skal prioriteres dersom vilkårene for slik forfølgning er til stede.
- Det foreslås fleksible regler om rettens behandling av saker om sivilrettslig inndragning, hvor det vil være opp til rettens skjønn i hvilken utstrekning det er nødvendig med muntlig bevisførsel.
- Det foreslås opprettet en ny og formalisert inndragningsenhet, som skal være en underenhet ved Økokrim.
- Enkelte av de generelle inndragningshjemlene i straffeloven foreslås klargjort eller justert. Blant annet foreslås beviskravet for en omsetningserververs gode tro senket til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Et annet forslag er at inndragning skal kunne foretas hos arving, uavhengig av om vedkommende har vært i god tro. Dette vil likestille arvinger med gavemottakere.
Det er også utarbeidet et dissensforslag, med to alternative hjemler for sivilrettslig inndragning. Dissensforslaget går både lenger og har en annen innretning enn de andre forslagene:
- I begge de foreslåtte hjemlene er verdiinndragning og gjenstandsinndragning likestilte alternativer, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ansvaret kan etter begge hjemler bli redusert eller bortfalle dersom inndragning vil være klart urimelig.
- En av hjemlene for sivilrettslig inndragning har omvendt bevisbyrde, med nærmere angitte inngangsvilkår. Omvendt bevisbyrde kan blant annet bli utløst når en person er straffet for en handling som er egnet til å gi utbytte eller som gjelder befatning med slikt utbytte.
Om arbeidsgruppen og mandatet:
Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Johan Boucht ved Handelshøyskolen BI, og for øvrig bestått av statsadvokat Joakim Ziesler Berge fra Økokrim, statsadvokat Peter Andre Johansen fra Oslo statsadvokatembeter, seniorskattejurist Kathrin Nystad fra Statens innkrevingssentral/Skatteetaten samt konstituert lovrådgiver Mari Vindedal og fagdirektør Mona Ransedokken fra Justis- og beredskapsdepartementet (Ransedokken er fra 1. juli 2024 konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet).
Arbeidsgruppen har vært bistått av to rådgivere fra Justis- og beredskapsdepartementet som sekretærer: Siri Brækhus Haugsand og Julie Skomakerstuen Larsen.
Mandatet til gruppen er å utarbeide regler om sivilrettslig inndragning, samt å utrede behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav. Arbeidsgruppens utredning av behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav fullføres i 2025.
Høringsfrist: 15.11.2024