Foreslår nye regler for skjult kameraovervåkning ved bruk av droner

– Trusselbildet i Norge er blitt mer alvorlig, sammensatt og uforutsigbart. Russlands angrep på Ukraina og krigen i Gaza har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon her hjemme. I tillegg utgjør kriminelle nettverk en betydelig trussel mot våre grunnleggende verdier. Det er avgjørende at vi legger til rette for at politiet og PST har de nødvendige verktøyene for å sikre trygghet for alle borgere og samfunnsgrupper over hele landet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Bruk av mobilt kamera vil være nyttig både i forebygging, avverging og etterforskning av alvorlig kriminalitet. Droner kan bidra til bedre situasjonsforståelse, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppdragsutførelsen, tidsbesparelser og en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser.

Bruk av skjulte metoder i etterforskning vil på ulike måter kunne gripe inn i privatlivet, som er vernet etter menneskerettighetene. Samtidig som det er viktig at politiet er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en tillitsvekkende måte, skal staten holde seg innenfor disse grunnleggende forpliktelsene.

Kort om forslagene til lovendringer

For det første foreslås det å fjerne vilkårene i straffeprosessloven § 202 a om at overvåkningskameraet må være «fastmontert» og «fjernbetjent eller automatisk virkende». Formålet er å lovregulere skjult kameraovervåkning ved hjelp av mobile kameraer som ledd i politiets etterforskning, som kameraer montert på droner, håndholdte kameraer og kameraer montert på bemannede enheter i bevegelse, som biler og helikoptre.

For det andre foreslår departementet en endring som innebærer at det avgjørende for hvilke vilkår som gjelder for kameraovervåkingen ikke lenger skal være kameraets plassering, men hvor personen som informasjonsinnhentingen er rettet mot, befinner seg. Forslaget skal sikre at reguleringen er tilpasset mobile kameraer, som i større grad enn fastmontert utstyr vil kunne følge personer på privat sted, selv om kameraet befinner seg på offentlig sted. 

For det tredje foreslår departementet en utvidelse av virkeområdet til straffeprosessloven § 202 a slik at bestemmelsen også omfatter skjult kameraovervåkning som ikke er «vedvarende eller regelmessig gjentatt». Forslaget innebærer at mindre inngripende former for kameraovervåkning blir lovregulert, sammenliknet med gjeldende rett, og er ment å sikre en ryddig og forutsigbar lovregulering av slik kamerabruk i etterforskning.