Foreslår regelendringer slik at etterlattereformen kan tre i kraft ved årsskiftet

Etterlattereformen innebærer at dagens pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Den innebærer også en forenkling og styrking av ytelser til etterlatte barn, og at det ikke skal være fordeler for etterlatte i folketrygdens uføretrygd og alderspensjon.

For at reformen skal kunne tre i kraft, er det nødvendig å gjøre en rekke tilpasninger i regelverket.

De viktigste endringene som foreslås i den ene lovproposisjonen, Prop. 77 L (2022–2023), som gjelder endringer på folketrygdens område er:

• Bestemmelsene i folketrygdloven som bygger på de reglene som endres når etterlattereformen trer i kraft, blir tilpasset det nye regelverket.
• Enkelte av overgangsreglene justeres, slik at vilkårene for om det er nytt eller gammelt regelverk som skal anvendes, blir presisert.
• Det innføres folkerettsmarkører i revidert kapittel 17 og nytt kapittel 17 A i folketrygdloven, på samme måte som i de fleste andre kapitlene i folketrygdloven.

Årlig regulering

I den andre lovproposisjonen, Prop. 72 L (2022–2023), foreslås det endringer i reglene om hvordan etterlatteytelser i folketrygden skal samordnes med offentlig tjenestepensjon. De viktigste endringene er:

• Samordningsfradraget i bruttoberegnet alderspensjon før fylte 67 år og bruttoberegnet uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal utgjøre inntil tre fjerdedeler av folketrygdens grunnbeløp så lenge det løper en omstillingsstønad.
• Samordningsfradraget for gjenlevendetillegg i folketrygdens uføretrygd og alderspensjon reguleres årlig, selv om gjenlevendetillegget i folketrygden ikke blir regulert.
• Det fastslås at offentlig avtalefestet pensjon (AFP) i perioden før fylte 65 år, ikke kan ytes samtidig med omstillingsstønad, tilsvarende det som gjelder for dagens gjenlevendeytelse.

Stortinget vedtok i desember 2020 en omfattende reform av folketrygdens ytelser til gjenlevende og tidligere familiepleiere. For at regelverket skal være oppdatert før reformen trer i kraft, er det nødvendig å endre enkelte forskrifter på folketrygdens område. Det må også fastsettes enkelte nye forskrifter.

Utkast til forskrifter og forskriftsendringer har vært på høring.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge opp dette arbeidet, slik at forskriftene er fastsatt før de nye reglene trer i kraft.