Forskere skal hjelpes til god forskningsetikk

– Vi vil sikre at alle forskere er godt kjent med anerkjente forskningsetiske normer. Derfor foreslår vi nå å pålegge institusjonene et ansvar for å lære opp sine forskere i forskningsetikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Institusjonene skal også sørge for å ha rutiner for å følge opp saker om mulig brudd på forskningsetiske normer (uredelighetssaker). Den enkelte forsker skal fortsatt ha et selvstendig ansvar for å følge anerkjente forskningsetiske normer i alle ledd av forskningsprosessen.

– Forskere og forskningsinstitusjoner har et slikt ansvar i dag også. Siden det ikke har vært lovfestet, har det utviklet seg en praksis hvor det er for stor variasjonen i hvor stor grad de tar dette ansvaret. Vi foreslår nå å lovfeste at alle forskere får samme rett til opplæring, uansett hvilken forskningsinstitusjon de er ansatt ved. Den nye loven blir en ny standard som alle må følge, sier Røe Isaksen.

Det forekommer få tilfeller av ren forskningsjuks, men det er ikke uvanlig at en forsker kan blir stilt overfor valg som kan bringe ham eller henne ut i den etiske gråsonen. Økt internasjonal konkurranse og publiseringskrav kan for eksempel føre til at forskere publiserer uferdige resultater, splitter opp resultater eller fristes til å bryte anerkjente forskningsetiske normer. 

– Fremskritt bygger på ny kunnskap. Men vi må kunne stole på at den kunnskapen forskning gir oss, er fremskaffet på redelig vis. Det er derfor forskningsetikk er så viktig, sier Røe Isaksen.

Regjeringen foreslår også å etablere en klageadgang i de alvorligste sakene der en forsker har brutt forskningsetiske normer.

– En forsker som får en uttalelse mot seg om at han eller hun har opptrådt vitenskapelig uredelig, vil kunne påklage uttalelsen til Granskingsutvalget, som er et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. Slik kan vi sikre at ingen urettmessig stemples som juksemaker, sier Røe Isaksen.

Regjeringen ønsker ikke å lovfeste hva som er god forskningsetikk, men viderefører og utvider lovfestingen av hvordan forskningsetisk arbeid organiseres.

– Innholdet i forskningsetikken, altså hva som er god vitenskapelig praksis, ligger det fortsatt til forskersamfunnet selv å finne ut av. Det bør ikke lovgiver mene noe om, sier Røe Isaksen.

Derfor endres navnet på loven fra Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning til Lov om organiseringen av forskningsetisk arbeid. Kortnavnet forskningsetikkloven forblir det samme.