Forskrift om unntak fra konsesjonsplikten for utlån gjennom folkefinansieringsplattformer

Plattformene må drives av et låneformidlingsforetak eller et finansforetak, og långivers samlede utlån kan ikke overstige 1 million kroner per år.

– Folkefinansiering er fortsatt en ganske ny ordning som regjeringen ønsker velkommen og vil legge til rette for. Det har vist seg at det er behov for å tydeliggjøre reglene noe. Det gjør vi nå gjennom denne forskriftsendringen, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Långivning er etter finansforetaksloven konsesjonspliktig for långiver med mindre långivningen bare skjer i enkeltstående tilfeller. Lånebasert folkefinansiering kjennetegnes ved at lån formidles fra långiver til låntaker ved hjelp av en elektronisk plattform.

Finansdepartementet varslet i Finansmarkedsmeldingen 2018 at departementet ville vurdere behovet for å presisere hva som anses som «enkeltstående tilfeller», slik at usikkerhet rundt dette ikke er et utilsiktet hinder for at lånebasert folkefinansering får utbredelse i Norge.

Forslaget som var på høring, var begrenset til å gjelde lån til næringsvirksomhet. Unntaket fra konsesjonsplikten som er fastsatt i dag, inneholder ikke en slik avgrensning. Finansdepartementet ser imidlertid at det kan være behov for å vurdere regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom plattformer, og vil nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere dette nærmere.

Finanstilsynet har oversendt et høringsnotat med forslag til regler for lånebasert folkefinansiering til Finansdepartementet.

Finansdepartementet har i dag sendt deler av forslaget på høring med høringsfrist 1. september 2019. 

Les mer: 

• Forskrift som trer i kraft 1. juni 2019
• Høringsnotat