Forslag til CO2-kompensasjon for norske bedrifter sendt ESA

Hensikten med CO₂-kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje ved at norske bedrifter flytter til land med mindre streng klimapolitikk. Ordningen er et virkemiddel for å opprettholde konkurransekraften til kraftintensive norske bedrifter.

Den notifiserte ordningen er i all hovedsak i samsvar med forslaget som var på offentlig høring med frist 8. januar 2022. Den uformelle dialogen med ESA har avdekket at Norge må utvide den norske kompensasjonsordningen på to måter:

• For det første blir ordningen utvidet til også å omfatte industriens egenkraft. Med egenkraft menes elektrisitet fra kraftverk som bedriften eier selv.
• For det andre fjernes det en terskelverdi i regelverket som utelukket kompensasjon for virksomheter med et årlig strømforbruk under 10 GWh.

Regjeringen har ikke ønsket å utbetale CO₂-kompensasjon til industriens egenkraft, og har arbeidet for å holde egenkraft utenfor ordningen. ESA har påpekt at et skille mellom industriproduksjon med kraft kjøpt i markedet og produksjon basert på industriens egenkraft vil kunne utgjøre en ulovlig forskjellsbehandling av virksomheter.

ESA må godkjenne den norske kompensasjonsordningen før ordningen kan tre i kraft og utbetalingene kan skje. Samtidig krever ESA at de årlige utbetalingene skal skje i det samme eller påfølgende året. Kompensasjonen for 2021 må med andre ord utbetales innen utgangen av 2022.

Stortinget har i statsbudsjettet for 2022 bevilget til sammen 2,8 milliarder kroner til CO₂-kompensasjon. Dette er ikke nok til å dekke kostnadene ved en utvidet kompensasjonsordning. Utvidelsen er anslått til å koste 900 millioner kroner mer for støtteåret 2021.

Regjeringen ønsker forutsigbarhet for industrien og trygghet for norske industriarbeidsplasser. Derfor varsler regjeringen at den vil foreslå justeringer i 2022-budsjettet for å inkludere denne kostnadsøkningen uten at det nå gjøres andre endringer i ordningen. Dette innebærer at støtteberettigede virksomheter vil motta kompensasjon i tråd med forslaget som ble lagt til grunn i høringen, med unntak av de to justeringene som nevnes her.

Kravene fra ESA medfører også at kostnaden ved ordningen for hele perioden fram mot 2030 blir betydelig høyere enn tidligere antatt. Samlet er ordningen nå anslått til å koste om lag 100 milliarder kroner fram til 2030. Anslaget er svært usikkert og avhenger av blant annet kvoteprisen og aktivitetsnivået i industrien. Av beløpet på 100 milliarder utgjør egenkraften om lag 18 milliarder kroner. Til sammenligning var de samlede kostnadene til CO₂-kompensasjon knapt 7 milliarder kroner for perioden 2013-2020.

Regjeringen vil om kort tid invitere sentrale industriaktører til en videre dialog om hvordan vi fremover sikrer en konkurransedyktig og bærekraftig kompensasjonsordning for norsk industri.

Videre prosess
De økte kostnadene til CO₂-kompensasjon utløser behov for mer penger i budsjettet for 2022. Dette innebærer at saken må behandles i Stortinget før forskriften blir fastsatt. For å sikre tilstrekkelig fremgang i saken vil virksomhetene som har rett til å søke om kompensasjon bli bedt om å sende inn søknader til Miljødirektoratet før CO₂-kompensasjonsforskriften er formelt vedtatt. Miljødirektoratet må ta forbehold om at ESA godkjenner den norske kompensasjonsordningen og at Stortingets bevilgning er tilstrekkelig til å dekke de samlede kostnadene.