Forslag til endringer i kringkastingsregelverket på høring

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

– Forslagene vi sender ut i dag innebærer en omfattende modernisering av kringkastingsloven og kringkastingsforskriften, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Forslaget gjelder i hovedsak endringsdirektivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

I høringsnotatet foreslås blant annet følgende endringer i kringkastingsregelverket:

  • Skjerpede og nye krav til universell utforming av bildeprogrammer ved teksting, tegnspråktolking mv. for alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

  • Krav om at meldinger fra myndighetene i krisesituasjoner som formidles i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal universelt utformes.

  • Krav om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må ha en andel europeiske programmer på minst 30 prosent i sine kataloger og at disse programmene skal fremheves

  • Utvidelse av kringkastingsforskriftens liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning til å omfatte fotball-VM og -EM for kvinner og håndball-EM og -VM for menn.

  • Mer fleksible reklameregler i radio og fjernsyn. I dag kan det maksimalt sendes 20 prosent reklame per time i radio og fjernsyn. Det foreslås at det kan sendes reklame i radio og fjernsyn i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 6.00 og 18.00 samt i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 18.00 og 24.00.

  • Økte krav til uavhengighet for Medietilsynet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk ved tilsyn med norske bestemmelser som gjennomfører AMT-direktivet.

  • Gjennomføring av endringsdirektivets regler om videodelingsplattformtjenester. Slike tjenester kjennetegnes ved at tilbyderen ikke har redaksjonell kontroll over innholdet som lastes opp på tjenesten. Tilbydere av videodelingsplattformer må blant annet treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot visse typer ulovlig innhold.
    De viktigste videodelingsplattformene, f.eks. YouTube, er etablert i andre EØS-land og vil derfor ikke omfattes av reglene som foreslås. Forslaget vil derfor ha svært begrenset eller ingen betydning i Norge, fordi slike tjenester eksisterer i svært begrenset omfang her til lands, om i det hele tatt.

I tillegg til forslagene over, foreslås det også en medfinansieringsplikt for strømmetjenester: Medfinansieringsplikt for strømmetjenester på høring

Vi ber nå om innspill og merknader til høringsforslaget før et lovforslag skal fremmes for Stortinget en gang i 2023.

Høringsfristen er satt til 16. desember