Forslag til ny personopplysningslov

–  Ny teknologi gir nye muligheter for innsamling og bruk av informasjon om enkeltmennesker. Da må vi sørge for å ivareta personvernet. Den nye loven gir et godt vern for den enkelte, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Per Sandberg (Frp).

Lovforslaget viderefører hovedprinsippene i den gjeldende personopplysningsloven, men styrker personvernet på viktige punkter:

• Mer åpenhet rundt innsamling og bruk av personopplysninger. Den som ber om samtykke til å bruke opplysninger skal gi klar og tydelig informasjon om hvordan personopplysningene skal brukes.
• Bruk av personopplysninger skal begrunnes og begrenses. Det vil ikke være lov å samle inn eller lagre personopplysninger man ikke trenger. Opplysninger som det ikke lenger er behov for, skal slettes.
• Uriktige eller ufullstendige opplysninger skal rettes.
• Det innføres en rett til å ta med seg personopplysninger fra en virksomhet til en annen.
• Den enkelte får rett til å protestere mot behandling av sine personopplysninger.
• Den enkelte kan slippe at det blir truffet viktige avgjørelser om ham eller henne basert på en helautomatisert behandling av personopplysninger.
• Det vil blir adgang til å ilegge et betydelig høyere gebyr ved overtredelse av reglene

– Virksomhetene får et større ansvar for å ivareta personvernet, og må jobbe systematisk for å sikre at personopplysningene behandles i tråd med regelverket, sier Sandberg.

Loven implementerer EUs personvernforordning, som skal sikre et felles personvernregelverk i Europa. Også aktører utenfor EU vil bli omfattet av det europeiske regelverket når de tilbyr varer og tjenester til personer i EU/EØS.

Loven vil settes i kraft når forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Forslag til innlemmingsbeslutning ligger for tiden til behandling i EU. Det er usikkert om loven vil settes i kraft 25. mai 2018, da prosessen i EU vil kunne ta noe tid og med det forskyve ikraftsettingen noe.