Forslag til nye tilskuddsregler for private barnehager

– Det er bred enighet om at det er behov for endringer i regelverket, og jeg er glad for at et bredt flertall av partiene i Stortinget i går ble enige om et nytt barnehageforlik. Både barnehagesektoren og utfordringene sektoren står i har forandret seg mye siden det første barnehageforliket for over 20 år siden, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Partiene er enige om at det skal legges til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. De er også enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven.

– Målet er å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre, for barna, foreldrene, ansatte og eiere. At et nytt regelverk kan bygge på en bred enighet vil bidra til økt kvalitet i barnehagene, møte barnas behov og bidra til ro i sektor, sier Nordtun.

For å følge opp barnehageforliket sender regjeringen forslag til nye regler om driftstilskudd og pensjonstilskudd på høring. Det skal fortsatt være nasjonale regler for hvordan kommunene skal beregne tilskudd til private barnehager. Noe som ivaretar hensynet til forutsigbarhet for de private barnehagene.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet nye forslag til regler om finansiering av private barnehager på bakgrunn av innspillene til høringen som ble sendt ut 1. november 2023, og de rammene for nytt regelverk som partiene på Stortinget har inngått forlik om.

Høringsfristen er satt til 6. januar 2025.

Nye regler om styring og finansiering av barnehager er planlagt fremmet for Stortinget til våren.

Bakgrunn

• I Barnehagen for en ny tid, Nasjonal barnehagestrategi mot 2030, varslet regjeringen en gjennomgang av regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren.
• Høsten 2023 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nye regler på høring. Departementet mottok over 3 500 høringssvar. Noen av forslagene fikk støtte, mens andre møtte sterk motstand. Blant annet skapte forslagene om nytt finansieringssystem for private barnehager debatt.

De viktigste endringene regjeringen nå sender på høring er:

1. Nye forslag til regler om driftstilskudd

• Det foreslås at kommunen får plikt til å gi et grunntilskudd til alle godkjente private barnehager. Tilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i utgifter til drift i kommunale barnehager. Tilskuddet skal baseres på regnskapstall.
• For å sikre at private barnehager settes i økonomisk stand til å oppfylle bemannings- og kompetansekrav selv om kommunale barnehager ikke oppfyller kravene, foreslås det at kommunen får plikt til å gi tilleggstilskudd der kommunale barnehager i gjennomsnitt ikke oppfyller bemannings- og kompetansekrav.
• Det foreslås også at dersom noen av kommunens egne barnehager har utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, kan kommunen holde dette utenfor beregningen av grunntilskuddet. Dersom kommunen holder utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen utenfor beregningen av grunntilskuddet, skal kommunen gi private barnehager med de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene ekstra grunntilskudd. Kommunen kan stille vilkår til det ekstra grunntilskuddet.
• Kommunen kan også gi tilleggstilskudd til private barnehager. Dette er tilskudd som vil komme i tillegg til det som ligger i kommunens regnskapstall, og som dermed ikke er en del av beregningsgrunnlaget. Kommunen kan stille vilkår til dette tilskuddet.
• Det foreslås videre en plikt for kommunen til å gi tilleggstilskudd for å finansiere nye krav fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager. Dette innebærer en likebehandling i finansieringen av nye krav for private og kommunale barnehager.

2. Nye forslag til regler om pensjonstilskudd

• Departementet hører to alternative forslag om hvordan tilskudd til pensjon skal utmåles. De to modellene avveier de ulike hensynene forskjellig. Departementet ber derfor også om innspill til om elementer fra de to alternativene bør kombineres.
• Alternativ 1 er å innføre en egen bestemmelse i barnehageloven om kommunens plikt til å gi tilskudd til pensjon. Pensjonstilskuddet skal etter dette forslaget beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig, vektet lønn per årsverk i den enkelte barnehage, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift. Et begrenset antall mulige prosentsatser, for eksempel rundt 3-5 mulige satser, skal fastsettes i nasjonal forskrift, og den enkelte barnehage innplasseres på satsen som treffer best.
• Alternativ 2 er å videreføre dagens bestemmelser om utmåling av tilskudd til pensjon og en ny søknadsordning, men med noen justeringer. Blant annet at hovdelementene flyttes fra forskrift til lov. Det foreslås at prosentsatsene i påslaget skal videreføres, men at det skal være en lavere prosentsats for barnehager uten tariffavtale. I tillegg foreslås det endringer i søknadsordningen blant annet en ny øvre grense.
• I tillegg foreslås en særregel om kostnadsdekning for barnehager som av historiske grunner har særlig høye pensjonskostnader fordi de har forpliktelser som er basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Det foreslås at det skal være et eget øvre tak for denne ordningen, og det foreslås at de aktuelle barnehagene for denne særregelen skal navngis i forskrift.