Første framdriftsrapport for Oslofjorden presentert

Det er nå ett år siden Oslofjordrådet ble etablert. Rådet skal sikre et felles løft for Oslofjorden, og være med på å legge grunnlaget for godt samarbeid og lokal forankring i arbeidet med å bedre miljøtilstanden i fjorden. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet ferdigstilt den første rapporten som skal si noe om statusen for dette arbeidet. Rundt 118 kommuner og mange etater har bidratt til rapporten.

- Rapporten er en viktig realitetsorientering. Vi ser at viktige skritt er tatt, men det er fortsatt et stort gap mellom dagens tilstand og de ambisiøse miljømålene som er satt av Stortinget, og som står i Hurdalsplattformen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Rapporten viser at svært mange av de 63 tiltakspunktene og 19 kunnskapspunktene fra Oslofjordplanen er innrapportert som påbegynt. Gjennomføringen av tiltak har fått et løft det første året av planperioden (perioden går til minst 2026). Men rapporten viser også at det er lang fram til alle nødvendige tiltak blir gjennomført.

- Havoverflaten har lenge skjult hvor dårlig det står til med Oslofjorden. Bredt samarbeid på tvers av kommunegrenser, mellom departementer, så vel som mellom stat og kommune og offentlig og privat sektor er nøkkelen for å lykkes med vårt felles krafttak for Oslofjorden. Miljøtilstanden i Oslofjorden er en svært viktig sak for regjeringen, derfor er hele 4 departementer med i rådsmøtet i dag sier Eide.

Representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er tilstede på høstens møte i Oslofjordrådet.

- Årets jordbruksavtale hadde en tydelig miljøprofil. Blant annet ble rammen for Regionale miljøtilskudd økt med 185 mill. kroner for 2023, hvorav 70 mill. kroner er øremerket til fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet for å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Vi skal bidra til å legge til rette for en matproduksjon som bidrar til å oppfylle målene i vannforskriften. Å bruke ekstra innsats for å nå målene i Oslofjordplanen er en del av dette arbeidet. Vi ser også at de regionale myndighetene i Oslo og Viken arbeider med å finne løsninger for å skjerpe inn reglene for høstpløying for å hindre avrenning. Arbeidet med en fastsettelse av en ny gjødselvareforskrift vil også bli viktig. Dette arbeidet har høy prioritert og vi jobber nå sammen med KLD om å finne en løsning innen kort tid, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Rapporten peker ut flere av de viktigste grepene som må til for å redde Oslofjorden. Blant annet behov for strengere håndheving av krav til utslipp av avløpsvann og tilsyn, samt utredning om nitrogenrensing, som følges opp med krav. Utfordringene med avrenning fra jordbruket rundt fjorden er store, og det er fortsatt behov for tiltak for å ta vare på viktige arter som kysttorsken. Les hele rapporten fra miljødirektoratet her.

- Dette er et viktig arbeid. Kysttorsken ble fredet i 2019, og Fiskeridirektoratet vil i løpet av høsten gi en faglig vurdering til departementet om fiskereguleringer i Oslofjorden. Ordningen med hummerfredningsområder, forhold rundt tråling og mulige bevaringssoner vil også bli vurdert, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap)

Oslofjordrådet består av representanter for kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden. Det er sikret bred representasjon og rådet inkluderer ordførere fra kyst- og innlandskommuner fra begge sider av fjorden. Samtidig deltar også berørte statsforvaltere og Oslorådets Friluftsråd. Rådet skal i år utvides med 7 rådsmedlemmer, oppnevnt av Osloregionen. Disse skal representere både kyst- og innlandskommuner.