Første spadestikk E10 Hålogalandsvegen 2.august

Jeg synes første spadestikk er litt som en nykokt kopp med kaffe på morgenkvisten.

Det signaliserer gleden over å komme i gang, og forventningen om det som kommer!

Når vi setter i gang med små eller store veiprosjekter, så er det for at det skal bli tryggere å ferdes på veiene og at vi skal skape et bedre tilbud for trafikantene.

Hålogalandsvegen skal bidra til å sikre økt framkommelighet og være med på å styrke regionale næringsinteresser, og knytter regionen tettere sammen.

Oppstart av dette prosjektet er enkelt og greit etterlengtet og ventet.

Så har det også vært en ganske lang prosess. Men akkurat det er ikke så uvanlig i norsk veibygging.

Vi må være sikre på at valgene vi tar er gode, og holder for årene som kommer.

Vi bor i et land med mange topografiske utfordringer.

Veier rundt fjorder, langs fjell, i tunneler og over bruer.

Det er tøffe prioriteringer som må til for å sørge for at folk føler seg trygge når de kjører.

Det klarer vi ikke alltid, men vi jobber for at det skal være sånn.

 

Hålogalandsveien er et stort prosjekt.

Det er faktisk Nord-Norges største samferdselsprosjekt!

Det skal bygges 82 kilometer med vei, 7 tunneler og 72 mindre konstruksjoner på strekningen E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt.

Det blir flere kollektivknutepunkter, stor rasteplass, døgnhvileplass for tungtransporten, utfartsparkeringer, kryssløsninger, driftsunderganger og samleveier.

Alt dette bidrar til økt fremkommelighet og tryggere veier!

Men så er det nå en gang slik at det å bygge vei aldri blir helt klimavennlig, og det kan for mange være bekymringsverdig når man daglig leser om nye heterekorder og skogbranner i Europa.

Derfor sier regjeringen i Hurdalsplattformen at vi skal/må(?) redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og bidra til at vi når våre internasjonale klimaforpliktelser.

Hålogalandsvegen er et pilotprosjekt som tester ut tiltak for grønnere og mer miljøvennlig utbygging.

Statens vegvesen har som mål å halvere andelen CO2 utslipp og begrense omfanget av naturinngrep under sine utbygginger.

Begge deler er viktige tiltak for en mer bærekraftig utvikling av veinettet.

I dette prosjektet sier Statens vegvesen at de har høye ambisjoner om å utvikle verktøy og metoder for å nå Norges – og Europas klimamål for reduksjon av klimagassutslipp i anleggsbransjen.

Eksempler på slike tiltak er tallfestet minimumskrav til klimagassreduksjon, krav til forpliktende klimagassbudsjett med bonus- og sanksjonsordninger, gjennomgående fokus og krav til bærekraftig gjennomføring av prosjektet, og premiering av innovativ gjennomføring som kan gi ytterligere klima- og miljøgevinster.

Dette er tiltak som vi håper vil hjelpe når vi skal redusere utslipp av klimagasser, både under byggeprosessen og i drift og vedlikehold i årene fremover.

For Hålogalandsveien er et OPS-prosjekt, altså et offentlig-privat samarbeid, og med denne modellen skal ikke selskaper bare raskt inn og bygge ferdig før de går videre.

OPS-kontrakten sikrer at selskapet er her i lang tid og har ansvar for å drive strekningen som bygges i mange år fremover.

 

Dette skal gi grunnlag for at det bygges løsninger som er kostnadseffektive også i et levetidsperspektiv gjennom driftsperioden og legger til rette for mer vei for pengene, noe som også er en målsetning i Nasjonal transportplan.

Det er altså mye som må komme på plass før man kan sette spaden i jorda og markere byggestart på Nord-Norges største samferdselsprosjekt.

Da kan det hjelpe å lage seg en liten smørbrødliste.

Vi kan altså oppsummere med at:

Vi skal bygge trygge og trafikksikre veier.

Vi skal bedre fremkommeligheten for å styrke næringslivets konkurransekraft.

Vi skal jobbe innovativt for å ta vare på klimaet.

Vi skal bedre samfunnsberedskapen.

Vi skal få mer for pengene.

Og vi skal knytte regionen tettere sammen.

Gratulerer med dagen, alle sammen, og tusen takk for meg!