Forsvarer streikeretten i FN-domstolen i Haag
Nyhet | Dato: 14.06.2024 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet
I et skriftlig innlegg til FN-domstolen er Norge tydelige på at retten til å streike er en menneskerettighet som er beskyttet av konvensjonen for foreningsfrihet og beskyttelse av organisasjonsretten.
– Et organisert arbeidsliv gagner alle, og streikeretten er en menneskerettighet det er viktig å verne om. Særlig når demokratier og arbeidstakerrettigheter er under press flere steder i verden, skal vi være på jobb for norske verdier og interesser. Dette er en viktig sak for regjeringen, sier arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna.
Grunnen til at Norge nå har gitt en skriftlig uttalelse er at FNs særorgan for arbeidsliv - ILO - har bedt den internasjonale domstolen (ICJ) om en rådgivende uttalelse. Spørsmålet for domstolen er om arbeidstakere og deres organisasjoners rett til å streike er beskyttet av ILO konvensjon nr. 87 (1948) om foreningsfrihet og organisasjonsrett. Det mener Norge at den er.
Prinsipielt viktig
Streikeretten er regulert i en rekke internasjonale avtaler, og er allerede vernet i Norge, Derfor kan det virke paradoksalt at ILO må gå til domstolen for å finne svar.
– Dette er et prinsipielt spørsmål som det har vært stor uenighet om i ILO over lang tid. Det er viktig å få en rettslig avklaring med bindende virkning. Det å slutte opp om at streikeretten er en rettighet globalt er også en solidarisk handling med arbeidstakere i alle verdens land, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Av ILOs 187 medlemsstater har 158 land ratifisert ILO konvensjon nr. 87. Norge ratifiserte konvensjonen i 1949. Domstolen har lagt til grunn at de stater som har ratifisert konvensjonen vil kunne bidra med å opplyse saken. Internasjonal fagbevegelse (ITUC) og den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen (IOE) som er medlemmer av ILO, vil også kunne sende skriftlige innspill.
Streiker har i Norge lenge vært brukt som virkemiddel i arbeidskonflikter. Den første av fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 der nærmere 370 kvinnelige arbeidere ved to fabrikker i utkanten av Kristiania streiket for å ikke få kutt i en allerede lav lønn. Denne streiken fikk betydning både fordi den viste verdien av fagorganisering og fordi helseskadelige arbeidsforhold for første gang ble offentlig kjent.