Forsvarleg byggkvalitet: Skal greie ut forenklingar i kvalifikasjonskrava og betra reglar for tilsyn og kontroll

Dette innhaldet er meir enn 1 år gammalt.

Byggereglane har stor betydning både for byggenæringa og for dei som skal kjøpe seg ein ny bustad. Men byggereglane har òg fått kritikk for å vere for omfattande og komplekse, og for å ha uklar effekt. Departementet har over tid motteke mange innspel frå aktørar i næringa, og i vår inviterte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik næringa til drøftingsmøte. No fylgjer regjeringa opp og peikar ut retninga for det vidare arbeidet.

– Det er viktig å sikre føreseielege og gode rammevilkår for næringa. Regjeringa tek derfor no til orde for ei stegvis tilnærming i arbeidet med regelendringar. Det vil gi både styresmaktene og byggenæringa tid til å hauste erfaringar før vi tek stilling til ytterlegare tiltak, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Fleire rapportar og utgreiingar har kome med forslag til endringar i byggereglane. Mellom anna føreslo Byggkvalitetutvalet ei større omlegging av reglane for byggesaksprosessen. Regjeringa set no i gang arbeid med utgreiing av forbetringar i reglane for tilsyn og kontroll i byggesaker, samt utgreiing av forenklingar i kvalifikasjonskrava innanfor dagens system.

– Trass i eit omfattande regelverk så klarer ein i mange tilfelle i dag ikkje å sikre god byggkvalitet. Derfor set vi no i gang arbeid med utgreiing av forenklingar i kvalifikasjonskrava, samstundes som vi greiar ut forbetringar i reglane for tilsyn og kontroll, seier Gjelsvik.

Direktoratet for byggkvalitet vil få i oppdrag å gjennomføre dette arbeidet, med føringar om at det skal skje i nær dialog med næringa. Oppdraga vil kunne innebere både lov- og forskriftsendringar. Oppstart vil vere til hausten, og siktemålet er at forslag til endringar kan sendast på høyring i 2025.

– Å få på plass eit betre system for kontroll og tilsyn er viktig for både forbrukarar, tilsette og seriøse aktørar i bransjen, og avgjerande for at useriøse aktørar skal oppleve at der er ein reell risiko for å bli oppdaga og stilt til ansvar, seier Gjelsvik.

Det har vore ulike syn på omfang og innretning på kvalifikasjonskrav i bygningsregelverket, og den frivillige ordninga Sentral godkjenning for ansvarsrett. Byggkvalitetutvalet føreslo å fjerne dagens kvalifikasjonskrav og erstatte dei med lovregulerte yrke innanfor brannsikkerheit, konstruksjonssikkerheit og geoteknikk. Samstundes føreslo dei å avvikle Sentral godkjenningsordning, og peikte mellom anna på at ordninga lett kan misbrukast.

– Regjeringa er opptatt av å gjere nøye vurderingar av kva kvalifikasjonskrav som skal gjelde framover og av ordninga med Sentral godkjenning. Det er ikkje aktuelt å skulle avvikle ordninga med Sentral godkjenning, irekna overgangsordninga, før ein har teke stilling til kva kvalifikasjonskrav som skal gjelde i framtida, seier Gjelsvik.