Forsvarsministerens innledning 12. februar på pressekonferanse om EOS-tjenestenes offentliggjøring av trussel- og risikovurderinger for 2024

God dag alle sammen. Denne anledningen i fjor var preget av et betydelig alvor. Og slik er det minst i like stor grad i år også.

Russlands angrep på Ukraina var et tidsskille, og krigen pågår fortsatt for fullt.

I fjor kom også Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen med sine rapporter. Budskapet var tydelig: «Nå er det alvor. Vi må ruste oss bedre for en usikker framtid. Vi må bygge et forsvar som sikrer vår fred og frihet».

Et land som Norge må manøvrere med kløkt, og vi må ta hensyn til den sikkerhetspolitiske risikoen i beslutninger som tas i alle sektorer. Og Norge og Europa må være forberedt på å ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet.

I dag skal blant annet Fokus 2024 offentliggjøres, Etterretningstjenestenes ugraderte trusselvurdering. Offentliggjøringen er ment å gi befolkningen innsikt i en viktig del av beslutningsgrunnlaget for regjeringens forsvars,- utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det vil også bidra til åpenhet og folkeopplysning om viktige problemstillinger som påvirker hele det norske samfunnet

Etterretningstjenesten er Norges utenlands etterretningstjeneste, og orienterer meg og regjeringen løpende om forhold av betydning for Norges sikkerhet.
Tjenesten skal straks få presentere sine vurderinger, men jeg vil si litt om Etterretningstjenesten og betydningen av arbeidet som gjøres.

Evnen til å forstå verdens rundt oss er vesentlig når vi skal trygge landet.

E-tjenesten har de siste ti årene blitt modernisert og styrket, og er i dag en moderne og dynamisk tjeneste som spiller en viktig rolle i det nasjonale sikkerhetssamvirket.

Sp/Ap-regjeringen har prioritert Etterretningstjenesten i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Bevilgningene til å styrke evnen til situasjonsforståelse er styrket.

E-tjenesten utrustes med bedre verktøy for å kunne bidra til å ivareta norsk sikkerhet. Et system for tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende kommunikasjon er under innføring. Det er helt nødvendig å styrke det digitale grenseforsvaret.

Systemet vil gjøre E-tjenesten bedre i stand til å følge, varsle og aktivt motvirke blant annet terrorplanlegging, cyberspionasje og cyberangrep mot Norge.

Jeg også trekke fram at samvirke mellom EOS-tjenestene har blitt områder styrket de siste årene, med opprettelsen av samarbeidsmekanismer på flere områder. Det er avgjørende når vi skal verne oss mot det sammensatte trusselbildet vi står overfor.

Senere i år skal regjeringen legge fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Vi skal fortsette å bygge opp forsvarsevnen og styrke den nasjonale beredskapen.

Evnene til situasjonsforståelse, tilstedeværelse, overvåkning og nasjonal kontroll vil stå sentralt.

Vi skal styrke vår evne til å forebygge konflikt, og opprettholde innflytelse og handlingsrom i våre nærområder.

Vi skal innrette forsvaret for kontinuerlig innsats, ute og hjemme, i samvirke med våre allierte.

Og vi skal utvikle Forsvaret slik at vi kan følge opp våre forpliktelser i NATO på en god måte.

Samtidig vil støtten til Ukraina fortsette for fullt.

Ukrainas forsvarskamp er en kamp for hele den europeiske sikkerhetsorden.

Jeg vil nå gi ordet til Justis- og beredskapsministeren, før Sjef Etterretningstjenesten vil orientere.