Forsvarsministerens innledning på pressemøtet om gjennomføringen av langtidsplanen

*Sjekkes mot fremføring*

Bildene fra Butsja ryster en hel verden. Gjennom sin hensynsløse framferd mot det ukrainske folk har Putin vist sitt sanne ansikt.

 

Den russiske invasjonen av Ukraina har store konsekvenser for norsk sikkerhet. Russland har betydelige sikkerhetsinteresser i nord. Det påvirker Norge og NATO. Framover vil det kreve mer av Norge å opprettholde innflytelse i våre nærområder

 

Regjeringen har i dag oversendt Stortingsmelding 10 «Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren» til Stortinget. Meldingen beskriver status i gjennomføringen av inneværende langtidsplan, endringer i sikkerhetssituasjonen og hvilke konsekvenser dette vil ha for regjeringens prioriteringer på kort og lang sikt.

 

 

Status for Forsvaret ikke der den burde være. Noe av det første jeg gjorde som statsråd var å sette i gang en gjennomgang av status for gjennomføringen av langtidsplanen.  Resultatet er bekymringsfullt. Nytt materiell kommer senere enn planlagt, byggeprosjekter blir dyrere og vi har utfordringer med å beholde og rekruttere riktig kompetanse.

 

Nye ubåter er forsinket. Det gir økte driftsutgifter og lavere tilgjengelighet enn planlagt.

• Utbyggingen på Evenes og Ørlandet blir dyrere enn planlagt.
• Problemene med NH90-helikoptrene er ikke løst. Det gir utfordringer for fregattene og kystvakten.
• Nye kampfly og nye overvåkingsfly vil styrke forsvaret på sikt, men overgangen utfordrer operativ evne.
• Vedlikeholdsetterslep på bygg og anlegg er betydelig.

 

Jeg vil nå raskt sette i verk en gjennomgang av hvilke omprioriteringer som er nødvendige. Vi øker forsvarsbudsjettet med 3 milliarder i 2022. Tiltak for 2023 vil jeg komme tilbake til når budsjettet for neste år legges fram til høsten. Forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonens arbeid vil sammen med et kommende fagmilitært råd legge grunnlag for den kommende langtidsplanen og den langsiktige utviklingen av forsvarssektoren.

 

Vi må styrke forsvarsevnen på kort sikt, og vi må utvikle og styrke og styrke Forsvaret i et lengre perspektiv.  I løpet av året vil regjeringen komme med en anbefaling om den videre innretningen av overflatestrukturen i Sjøforsvaret.

Framover vil regjeringen prioritere å styrke vår nasjonale forsvarsevne. Særlig i nord. Vi må se på tiltak for å opprettholde overvåking, informasjonsinnhenting, kampkraft og tilstedeværelse i overgangen mellom gammelt og nytt materiell.

Vår rolle som NATOs øyne og ører i nord er ikke blitt mindre viktig som følge av krigen i Ukraina.

 

Det allierte samholdet har vist sin styrke gjennom den krisen vi nå står oppe i. Regjeringen ønsker allierte velkommen til Norge og våre nærområder. Men økt aktivitet bør skje koordinert og planlagt, slik at den ikke bidrar til uintendert eskalering av konfliktnivået. Norge har lang tradisjon for å ivareta balansen mellom avskrekking og beroligelse i nord. Jeg har derfor tatt initiativ til å styrke Norges kapasitet til å utøve koordinering og nasjonal kontroll over alliert aktivitet i våre nærområder.

 

Evnen til alliert mottak er ikke godt nok ivaretatt i dagens planer.  For regjeringen er det viktig å styrke evnen til å ta imot allierte tropper og styrker. Som et strakstiltak har vi gjennom ekstrabevilgningen i 2022 satt av midler til nødvendig vedlikehold på blant annet Bardufoss flystasjon. Regjeringens vurdering er at Bardufoss og Evenes ikke vil være tilstrekkelig for å dekke allierte behov i nord. Det er bare Andøya som har relevant infrastruktur, etter de vedtak som er fattet om ny by i Bodø.   Regjeringen mener det er nødvendig å styrke evnen til alliert mottak, Det blir fortsatt en militærbase på Andøya, fordi vi mener det er viktig for landet vårt. Vi vil nå raskt utrede hva omfanget av dette blir.

 

Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å styrke nasjonal kapasitet innen droner og satelittbaserte tjenester. Andøya kan være en egnet lokasjon for dette sammen med annet sivilt-militært samarbeid. På Andøya har man et skjæringspunkt mellom det militære og det sivile, hvor kunnskapsmiljøene er svært gode.

 

 

 

I dag  har Regjeringen oversendt tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA til Stortinget.

Tilleggsavtalen med USA handler om å ivareta norsk sikkerhet og norske interesser. Avtalen vil bidra til å styrke Norges totale forsvarsevne, NATO- alliansen og samarbeidet med vår nærmeste allierte.

Dersom Stortinget samtykker til avtalen, opprettes det omforente områder på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Avtalen er en forutsetning for at USA skal kunne gjennomføre investeringer i infrastruktur på disse områder.

Avtalen var riktig og viktig for Norge da den forrige regjeringen undertegnet den i april i fjor. Krigen i Ukraina har ikke gjort den mindre viktig.

 

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte.  Det er ikke realistisk at Norge skal forsvare seg utelukkende med egne styrker. Vi har valgt en politikk der vi ikke har utenlandske permanente baser på norsk jord. Da blir det viktig at USA og andre allierte kan trene, øve, forhåndslagre og på andre måter forberede forsterkning til Norge.