Forsvarsministerens innlegg om å styrke forsvar og beredskap hjemme - pressekonferansen 18. mars

Den russiske invasjonen av Ukraina har konsekvenser for norsk sikkerhet. Gjennom sin hensynsløse framferd mot det ukrainske folk viser Putin sitt sanne ansikt. Selv om det ikke er sannsynlig med et russisk angrep på Norge, må vi ta inn over oss at vi har fått en farligere nabo i øst.

I denne situasjonen er det avgjørende å styrke forsvar og beredskap her hjemme.

Forsvaret har alltid beredskap for at krisesituasjoner kan utvikle seg. Allerede i desember økte Forsvaret sin beredskap og iverksatte tiltak for å øke årvåkenheten i våre nærområder. God situasjonsforståelse i nord er viktig for å ivareta sikkerheten i både Norge og NATO.

De dramatiske endringene i sikkerhetssituasjonen vi nå ser, er det ikke tatt høyde for. Det er derfor nødvendig å raskt styrke Forsvaret. Regjeringen vil derfor fremme en proposisjon for Stortinget før påske med forslag til tiltak for å styrke sikkerheten i Norge.

Vi må øke vår tilstedeværelse i nord. Russland har betydelige sikkerhetsinteresser i våre nærområder. Nordområdene har også en økonomisk betydning for Russland.

Vi må evne å ha oversikt over det som skjer i våre nærområder, og være tilstede med våre fly, fartøy og landstyrker der vi mener det er behov for det. 

Vi må styrke alliert samarbeid i våre nærområder og vår evne til alliert mottak.

Vi vil derfor iverksette umiddelbare tiltak langs følgende fire hovedlinjer:

• Styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord
• Styrke evne til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere
• Styrke beredskap for krise og krig
• Styrke utholdenhet

Konkret betyr dette at vi vil styrke Forsvaret med 3 milliarder kroner i 2022 fordelt på følgende tiltak:

• 800 millioner kroner til økt maritim aktivitet og nødvendig understøttelse i nord. Vi skal seile mer i nord med våre fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakt. Den økte tilstedeværelsen vil bedre vår situasjonsforståelse og reaksjonsevne. Økt aktivitet betyr mer vedlikehold og reservedeler. Derfor styrker Regjeringen også understøttelse av disse operasjonene.
  
  
• 650 millioner kroner prioriteres til landstyrkene øremerket til økt aktivitet i Hæren og Heimevernet. Brigade Nord, Finnmark Landforsvar og store deler av Heimevernet skal trene og øve mer.
  
  
• 1 milliard for å styrke beredskapsbeholdningene for krise og krig. Vi vil styrke vår beholdning av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre.
  
  
• 350millioner kroner til raskt å styrke evnen til alliert mottak, primært i nord.
  
  
• 200 millioner kroner til for å øke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og styrke etterretningstjenesten.

Dette er tiltak som vil være mulig å iverksette nå, og som vil gi umiddelbar effekt. Og de bygger på de fagmilitære råd regjeringen har fått fra forsvarssjefen. Nærmere detaljer om de ulike tiltakene vil jeg komme tilbake til i proposisjonen som regjeringen vil fremme for Stortinget før påske.

Det vi nå presenterer er styrking i inneværende år. Vi vil jobbe videre med hvordan forsvaret skal styrkes i 2023 og kommende år.

Russland har vist vilje til å bruke både militære og ikke-militære virkemidler. Selv om Norge ikke nødvendigvis er målet for Russlands virkemiddelbruk, er også vi utsatt og sårbare for sammensatte trusler.