Forsvarsministerens tale i Falstadskogen 7. oktober

Kjære alle sammen

 

Jeg setter pris på å kunne være med på markeringen av 80-årsminnet for unntakstilstanden i 1942 her ved Falstadsenteret.

Falstadsenteret er et av våre sju freds- og menneskerettighetssentre.

På hver sin måte bidrar freds- og menneskerettighetssentrene til å fremme demokratiske verdier og holdninger, særlig blant de unge.

Behovet for kunnskap om menneskerettighetene er økende.

Med forskning og formidling bidrar sentrene innenfor demokrati, fred og menneskerettigheter.

Hvert av sentrene har sine regionale eller lokale særtrekk.

Falstadsenteret er bygget opp om fangehistorie fra andre verdenskrig, fra Falstad og det nazistiske leirsystemet.

Dette  har skapt og utviklet det unike ved Falstadsenteret. 

Minnestedet her i Falstadskogen representerer selve kjernen i Falstadsenterets virksomhet.

Minnestedet forteller ikke bare om fortiden, men peker utover seg selv og formidler sentrale verdier som er viktige i nåtiden.

Våre felles minner er med på å forme oppfatninger av den tiden vi lever i.

Sånn blir historien ikke bare en ramme for refleksjon om det som var, i ærbødighet over dem som ga sitt liv i motstandskampen, men en påminnelse om hvordan fortiden preger samtiden.

I disse dager er det 80 år siden 34 menn fra Trøndelag og Grane i Nordland ble henrettet her under unntakstilstanden høsten 1942.

Forhistorien for de tragiske henrettelsene er motstandskampen på Helgeland.

Våpen og utstyr fra Storbritannia ble fraktet over Nordsjøen, brakt i land på kysten og videre til Grane og Vefsn.

Virksomheten bekymret okkupanten.

Store ressurser ble satt inn for å stanse motstanden.

Det som er kjent som Majavatn-affæren, der to tyske soldater ble drept, utløste alvorlige represalier.

Det ble innført unntakstilstand i Trøndelag og Grane i Nordland.

Befolkningens frihet ble sterkt begrenset. Lock-down hadde vi kalt det i dag.

Unntakstilstanden var innført for å spre frykt, og for å skremme folk fra å slutte opp om motstanden. Det lyktes bare delvis.

Unntakstilstanden gjorde det mulig å bruke standrett overfor sivile.

De 34 ble summarisk dømt til døden eller henrettet som son-ofre.

Henrettelsene i her i Falstadskogen i oktober 1942 var blant de verste tilfellene av vilkårlige represalier etter motstandsvirksomhet i Norge under okkupasjonen.

 

Nasjonens eksistens sto på spill da unntakstilstanden rådet i 1942.

Men etter langvarig kamp, seiret de som var alliert for demokratiet og for menneskerettighetene.  

Vår forsvarspolitikk etter andre verdenskrig bygget på erfaringer fra den konflikten.

Et sterkt nasjonalt forsvar og en trygg alliansetilknytning.

Sånn er det fortsatt.

 

I dag truer autoritære krefter igjen demokratiet.

Det er krig i Europa.

I vår egen verdensdel, ikke langt fra våre grenser, ser vi uhyggelige overgrep mot sivile og åpenbare krigsforbrytelser.

Militærmakt blir brukt i forsøk på endre grenser mellom stater.

Vi har levd i troen på at den generasjonen av frihetskjempere som vi i dag minnes i takknemlighet, gjorde slutt på den typen krig i vår del av verden.

Sånn er det ikke.

Vi minnes om at de verdiene som freds- og menneskerettighetssentrene sprer kunnskap om, ikke kan tas for gitt.

 

Vi hedrer vi dem som ble fratatt livet her i kampen for fred i frihet for 80 år siden.

Vi takker dem som, med livet som innsats, forsvarte de verdiene vi holder høyt.

Vi skal ikke glemme.

Det er i respekt og ærbødighet jeg legger denne kransen.