Fortsatt god lønnsomhet for private barnehager
Nyhet | Dato: 23.05.2022 | Kunnskapsdepartementet
I pandemiåret 2020 gikk lønnsomheten i private barnehager opp, og de er fortsatt mer lønnsomme enn mange andre sammenlignbare bransjer.
Ny rapport fra Telemarksforskning om lønnsomhet og driftsmarginer i private barnehager viser at:
- Driftsmarginen til private barnehager var på 4,1 prosent i 2020, opp fra 3,4 i 2019. Lønnsomheten har også økt blant de ideelle og enkeltstående barnehagene (se figur).
- Private barnehager har høyest lønnsomhet sammenlignet med andre bransjer i de fleste årene i perioden 2014-2020 (se tabell).
- Samlet verdiuttak i barnehagesektoren i 2014-2020 var om lag 11,3 milliarder kroner. Av dette ble over 70 prosent tatt ut i 2019 og 2020.
– Denne rapporten viser at den økonomiske situasjonen i de private barnehagene samlet sett er god. Det er viktig at de private barnehagene kan drive økonomisk forsvarlig og sunt. Det er store forskjeller mellom barnehagene, og derfor gjør vi et helhetlig arbeid for å se på finansieringen av private barnehager. Tallene gir også grunn til bekymring når så store summer går ut av barnehagene til profitt for eierne, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Samtidig er regjeringen opptatt av at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnas beste og bedre barnehager, og ikke til profitt for eierne. Denne rapporten og tidligere rapporter har vist at særlig konsernbarnehagene har høy lønnsomhet.
– Det er problematisk at private barnehager samlet sett har høyere lønnsomhet enn andre bransjer, og det er provoserende at de store barnehagekonsernene bare de to siste årene er tappet for milliardbeløp. Barnehager skal ikke være investeringsobjekter for de som vil tjene penger. De er til for ungene. Derfor er vi i gang med et større arbeid for å modernisere finansieringen og styringen av private barnehager, sier hun.
Før påske la regjeringen frem forslag til endringer i barnehageloven. Regjeringen vil innføre krav om at hver private barnehage skal være et eget selskap, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank.
Bruker mer på eiendom
Rapporten viser at konsernbarnehagene bruker mer av offentlig tilskudd til eiendom og mindre til personalkostnader, enn det ideelle barnehager gjør. Det skyldes blant annet at konsernbarnehagene i større grad velger å leie lokaler i stedet for å eie, selv om det er en dyr løsning.
– Dette bekymrer meg. Det gir mindre penger i kassa til barna og bemanning, sier Brenna.
Figur og tabell. Slik har lønnsomheten utviklet seg, ifølge Telemarksforskning.
Fakta
- Før påske la regjeringen frem forslag til endringer i barnehageloven. Regjeringen vil innføre krav om at hver private barnehage skal være et eget selskap, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank.
- Regjeringen har satt i gang et større arbeid for å se på styring og finansiering av private barnehager, og tar sikte på å ha en gjennomgang klar i løpet av 2023. De ønsker et strengt og tydelig regelverk som gir kommunene mer demokratisk styring og kontroll med private barnehager. De vil stoppe at kommersielle eier stadig flere barnehager. Samtidig er de opptatt av å gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår, og gi kommunen mulighet til å prioritere disse.
- Om lag 140 000 barn går i landets 2900 private barnehager. Barnehagene får like mye tilskudd som de kommunale til barnehagedrift. I 2020 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 23 milliarder kroner, mens foreldrebetaling utgjorde 4 milliarder.
- Telemarksforskning mener private barnehager kan sammenlignes med næringer som drift av hotell, restaurant, kafe, barnevern, sykehjem, sykehus og privatskoler. Grunnen er at de er alle tjenesteprodusenter som har lignende kapitalintensitet og/eller er velferdsprodusenter som private barnehager. I denne rapporten måles lønnsomhet som barnehagenes driftsmarginer.