Forventninger til fremtidens TSB

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til årets TSB-lederkonferanse!

Jeg vet at dette er en viktig arena for TSB - både for faglig påfyll, for å bygge nettverk, og for å lære av hverandre – og jeg er glad for å være her.

Først vil jeg si litt om forventningene til framtidas TSB og regjeringas ambisjoner for hvordan TSB bør utvikle seg som fagområde. Etterpå vil jeg gjerne svare på spørsmål fra salen.

Regjeringa vil gjennomføre en behandlings- og forebyggingsreform for rusfeltet. Vi tar sikte på å legge frem reformen i en stortingsmelding i 2024. Reformen må sees i sammenheng med opptrappingsplanen for psykisk helse. Flere av tiltakene i opptrappingsplanen omfatter også personer med rusproblematikk.

Ruspasienter har ulike behov og forutsetninger. Omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk varierer.

Behandlingstilbudet må derfor ha et visst mangfold for å ivareta ulike pasienters individuelle behandlingsbehov.

Et godt tilbud for ruspasienter skal være kjennetegnet av lav terskel for rask og grundig vurdering av hjelpebehov, ivaretakelse av pasientrettigheter og et tilbud tilpasset behovene.

Det må også være lav terskel for tilgang til psykisk helsevern og somatikk når det trengs – og gode forløp og overganger til oppfølging i kommunene.

All behandling i TSB skal være kunnskapsbasert og ha høy kvalitet. Det vil vi legge vekt på i utforming av vår politikk.

Mange mener at det er for lite kunnskap om hva som er god behandling av personer med rusmiddellidelser. Jeg er langt på vei enig i det. Det er nødvendig å styrke opplæring og kompetanseheving på en systematisk måte som hever standarden i alle tjenestetilbud – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Den kunnskapen som finnes, må bli tilgjengelig for alle i TSB. Samtidig må kunnskapen om hva som virker i rusbehandling videreutvikles. Det er nødvendig å bygge opp en struktur for systematisk kunnskaps- og kompetanseutvikling i TSB.

Gjennom å bli tydeligere på hvilke tjenester og tiltak som er å anse som spesialisert behandling, vil det også bli tydeligere hvilke tilbud som bør tilbys lokalt i kommunen.

Samtidig må vi utvikle tjenestetilbudene slik at pasientene får tilbud om den helsehjelpen de trenger – til rett tid og på rett sted.

Likeverdig tilgang til helsetjenester er grunnleggende og bidrar til sosial utjevning og reduksjon av sosial ulikhet i helse. De mest sårbare må prioriteres.

Dette høres kanskje enkelt ut, men jeg vet det kan være krevende å prioritere, og å tilby et sammenhengende og kvalitativt godt tilbud i samarbeid med andre.

Dette vet jeg dere jobber med hver dag. Dere møter pasienter, etablerer relasjoner og oppnår gode resultater, samtidig som det er mye å ta fatt i og forbedre.

Jeg vil benytte anledningen til å heie på dere og den jobben dere gjør for mennesker som ofte har mange og store utfordringer i livene sine. Den jobben dere gjør, setter vi enormt stor pris på.

Jeg ønsker å se på hele rusfeltet med tanke på å normalisere der vi kan, men særbehandle der vi må.

Før valget for to år siden lovet vi et oppgjør med privatisering og markedstenkning i sykehusene. Det var derfor viktig for oss å fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg, som automatisk ga private aktører etableringsrett med midler som ble overført fra sykehusene.

Mange uttrykte bekymring for om sykehusene ville klare å tilby gode tjenester til fritt behandlingsvalg-pasientene. Men helseforetakene melder om at overgangen har gått fint på TSB-området – og at pasientene har fått god oppfølging, slik helseforetakene også har fått beskjed om å legge til rette for.

Jeg er glad for at vi har fått gjennomført denne reformen som styrker sykehusenes muligheter til å utvikle et godt behandlingstilbud fremover.

Vi trenger heller ikke flere private kommersielle aktører på TSB-området for å skape fagutvikling og innovasjon.

Det vi trenger er gode planer for systematisk utvikling av TSB i helseforetakene, forutsigbare økonomiske rammebetingelser og bedre tilgang på fagfolk, samarbeid med andre avdelinger og kommuner.

Avvikling av fritt behandlingsvalgs-ordningen må også sees i sammenheng med at vi ønsker at TSB skal være bedre integrert i sykehusene. Det må sees i sammenheng med de utfordringene resten av helsetjenesten står overfor.

TSB står overfor de samme grunnleggende utfordringene som resten av helsetjenesten med knapphet på fagfolk. Vi må bruke fagfolk og kompetanse på en annen måte og mer effektivt enn før. Dette er godt beskrevet av Helsepersonellkommisjonen.

Vi trenger større oppmerksomhet i TSB på hvordan vi kan nå ut til flere pasienter. Samtidig kan vi ikke belage oss på en tilsvarende økning i antall spesialister. Her trengs alle konstruktive krefter, og jeg er veldig spent på lære mer om fremtidsstudien og hvilke tiltak som anbefales.

Avslutningsvis vil jeg si noe om pårørende. Pårørende til personer med ruslidelser kan være en ressurs. Mange av dem opplever både bekymringer og belastninger og noen trenger selv oppfølging og helsehjelp.

Dere vet jo alle at vi både har et regelverk og veiledere som skal bidra til at også pårørende med behov for det blir fulgt opp. Det gjelder selvsagt også barn som er pårørende.

Det er kanskje ikke behov for flere retningslinjer, men utfordringen er kanskje heller å kunne prioritere pårørendearbeid i det daglige.

Ikke alle ønsker at sine pårørende skal trekkes inn. De kan noen ganger oppleves å være en del av problemet. Det viktige er at det alltid må gjøres en vurdering av involvering av pårørende, særlig barna.

Fra regjeringas siden ønsker vi å bidra til pårørendearbeidet. Vi har blant annet støttet Pårørendesenteret med 8 millioner kroner.

Hvordan lede tverrfaglig spesialisert rusbehandling i fremtiden? Det er årets tema for dere.

Hvis jeg skal se frem i tid, har jeg noen håp, ønsker og ambisjoner:

Jeg håper at kunnskapen om hva som virker i rusbehandling blir tydeligere og mer tilgjengelig for tjenestene.

Jeg håper at mennesker som sliter med rus har færre helseplager, fungerer bedre i hverdagen og har et bedre liv med færre problemer som følge av rusmiddelbruk.

Jeg ønsker at TSB når ut til en større pasientgruppe, og at det utvikles flere digitale løsninger for behandling.

Jeg har en ambisjon om at TSB skal bli bedre integrert med de andre fagområdene i spesialisthelsetjenesten, og at flere med rusproblemer får et helhetlig og godt behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Og så har regjeringen et tydelig mål i opptrappingsplanen for psykisk helse:

Det er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og at forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.

Det er første gang et slikt mål er satt i Norge.

For at vi skal nå dette målet må vi sørge for at pasienter over hele landet har likeverdig tilgang til den behandlingen de har behov for og krav på – i vår felles helsetjeneste.

Det var litt om regjeringas forventninger til framtidas TSB og våre ambisjoner for hvordan TSB bør utvikle seg. Nå tar jeg gjerne spørsmål fra dere.