Historisk arkiv

Framtidens Distrikts-Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ny teknologi, nye næringer og nye befolkningstall gir både optimisme og utfordringer for norske distrikter. Nå starter regjeringen opp arbeidet med en ny stortingsmelding om distriktspolitikken.

– Vi trenger en distriktspolitikk som ser framover, ikke bakover. Samfunnet endrer seg raskt, da må vi se hvordan vi skal skape vekst og gode levekår i hele landet i årene foran oss, sier statsråd Monica Mæland.

Muligheter og utfordringer – hånd i hånd

Norge er et godt land, med et konkurransedyktig næringsliv. Vi ligger langt fremme i digitalisering og automatisering, og vi har en høyt utdannet og kompetent befolkning. Sammen med tilgang til naturressurser, ren energi og sterke næringsklynger står vi sterkt rustet for å møte morgendagens utfordringer.

Distriktsutfordringer er heller ikke hva de engang var. Distrikts-Norge preges av sterke næringer og nye muligheter. Med digitale løsninger kan lange avstander bety mindre. Teknologi og digitalisering effektiviserer og moderniserer typiske distriktsnæringer. Industribedrifter har flyttet produksjonen tilbake til Norge fra lavkostland fordi automatisering gjør det lønnsomt. Vi får levert velferdstjenester via mobiltelefon. Men teknologien gjør også at det blir færre arbeidsplasser i flere tradisjonelle næringer. Da må vi skape nye jobber.

Samtidig har vi den laveste befolkningsveksten i Norge siden 2005. Det gir tydelige utfordringer. En rekke kommuner opplever nedgang i folketallet, og distriktskommuner får om få år langt flere eldre i forhold til personer i arbeidsfør alder. De er bekymret for framtidsutsiktene. I mange distriktskommuner sliter næringslivet med å få tilgang på arbeidskraft med den kompetansen de trenger.

Har allerede lagt et godt grunnlag

I fjor la regjeringen fram en stortingsmelding om by- og distriktspolitikk. Det er en prinsippmelding om planlegging og utvikling i alle landets kommuner og regioner. Denne ligger fast og vil være relevant i lang tid framover.

Vi fortsetter også nødvendige reformer. Fra 2020 får vi langt færre kommuner, men fortsatt vil halvparten av landets kommuner ha under 5000 innbyggere. Trolig vil en del oppleve problemer med å skaffe nødvendig arbeidskraft. Regionreformen fortsetter for å styrke fylkene som motor i utviklingen av sin region.

Vi jobber for å få mer innovasjon i offentlig sektor, en satsing som er like viktig i by som i distrikt. Regjeringen legger til rette for vekst og verdiskaping i distriktsbaserte næringer som industri, energi, bionæringer og havbruk.

Vil invitere til innspill og faglige diskusjoner

En stortingsmelding om distriktspolitikken er viktig for å oppnå vårt felles mål: Å styrke Distrikts-Norge som en sentral del av den norske framtiden. Derfor skal heller ikke framtidens distriktspolitikk lages i lukkede møter i Oslo sentrum. Den skal vi lage sammen, gjennom innspillsmøter og faglige diskusjoner rundt i landet.

– Jeg oppmuntrer alle til å bidra til en levende og konstruktiv debatt om framtidens Distrikts-Norge i tiden framover, om det er i over middagsbordet, i politiske diskusjoner eller i en avisartikkel. Her har vi alle et ansvar, og jeg skal gjøre mitt for å lytte, diskutere og ta med meg alle gode ideer, sier statsråden. 

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon 22 24 25 00.