Full innsats mot antisemittisme

- Dessverre opplever mange jøder i Norge fiendtlige holdninger både i hverdagen og på internett. Det er fullstendig uakseptabelt. Vi fornyer derfor den brede innsatsen mot antisemittisme for å nå målet om et samfunn hvor ingen møter fordommer og hat, basert på deres bakgrunn og tro, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

I dag på den internasjonale Holocaust-dagen presenterer regjeringen en fornyet innsats mot antisemittisme. Handlingsplanen 2021-2023 inneholder 12 konkrete tiltak. Det er en fornying av en tidligere handlingsplan, hvor alle tiltak enten er gjennomført eller iverksatt.  

- I september 2020 sto representanter for den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen utenfor synagogen i Oslo da jødene kom for å feire høytiden Yom kippur. Det var en truende opplevelse for den jødiske minoriteten, og sånn skal vi ikke ha det i Norge. Det skal være trygt å gi uttrykk for og praktisere sin tro, og vi har et felles ansvar for å bekjempe skadelige holdninger mot jøder. Vi skal gjenkjenne jødehat når vi støter på det, og vi skal reagere, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad.

Handlingsplanen gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot antisemittisme. Det er flere departementer involvert i arbeidet – og innsatsen starter allerede i grunnskolen. 

- Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer, og det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme. Vi har et felles ansvar. Vi ser en verden i endring og kunnskap er vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro, sier Linda Hofstad Helleland.

Regjeringen viderefører støtten til Det Mosaiske Trossamfunds informasjonstiltak, inkludert Jødiske veivisere.  Å lære om tankegodset og handlingene som ligger til grunn for holocaust og andre folkemord er også viktig for å motvirke antisemittisme. Det samme er opplæring i kritisk tenking og kildekritikk når vi ser at konspirasjonsteorier brer om seg. 

En holdningsundersøkelse fra 2017 viser at andelen av befolkningen som har utpregete negative fordommer mot jøder gikk ned med nesten 4 prosent fra 2012 til 2017. Likevel opplever norske jøder at antisemittismen øker.

- Det ser ut til at befolkningen generelt blir mer tolerante overfor både jøder og andre minoriteter, men i enkelte miljøer ser vi at flere uttrykker seg mer hatefullt enn tidligere. Derfor foreslår vi å monitorere antisemittisme på internett og i sosiale medier. Dette vil gi oss viktig kunnskap for å vurdere omfanget av disse holdningene, sier Helleland.

Helleland takker de jødiske miljøene for innspill og forslag underveis i arbeidet med den nye handlingsplanen.

Oversikt over tiltakene:

1. Videreutvikle skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) (KD)
2. Tilskudd til skoleturer for ungdom (KD)
3. Tilskudd til kurs for lærere (KD)
4. Videreføre støtten til Det Mosaiske Trossamfunds informasjonstiltak, inkludert Jødiske veivisere (KMD)
5. Opprettholde støtten til de jødiske museene i Oslo og Trondheim og til Jødisk kulturfestival i Trondheim (KUD)
6. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som skal være til støtte for alle politidistrikter (JD)
7. Gjennomføre holdningsundersøkelser hvert femte år (KUD m.fl.)
8. Følge med på antisemittisme på internett (KMD)
9. Sluttføre forskningsprogrammet om antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag (KMD og KD)
10. Sluttføre doktorgrads-/postdoktorstillinger til forskning om forebygging av gruppefiendtlige fordommer i skolen (KMD og KD)
11. Fortsette Norges internasjonale engasjement mot antisemittisme og for å ivareta jødisk kulturarv i Europa (UD)
12. Evaluere den samlede innsatsen mot antisemittisme (KMD)