Fylkesnytt fra Agder 1/2022

• Tøft for gartnernæringa på Agder – biovarme en del av løsningen 
• Utvikling i skogbruket i Agder 2021
• Agder har overskudd av spredeareal – også ved strengere krav 
• Klimasats i kommunene på Agder 
• Bruken av SMIL-midlene i 2021

Tøft for gartnernæringa på Agder – biovarme en del av løsningen

Høye og uforutsigbare energipriser det siste halvåret har gjort situasjonen for gartnernæringa på Agder utfordrende.

Mange opererer med små marginer og selv mindre justeringer i energipris gir store utslag for mange. Aktører som har investert i for eksempel biovarmeanlegg har kommet betydelig bedre ut av det enn de som har elektrisitet eller gass som primær energibærer.

Forstørr bilde

Jarle Jakobsen ved Aurebekk Gartneri er leder av Agder Gartnerlag og sier at alle i næringa påvirkes av de høye energiprisene. Flere har måtte redusere produksjonen og mange utsetter oppstart denne sesongen.

– Det er en energiintensiv næring og selv om mange har alternative energibærere, som eksempelvis bioenergi, er strømbehovet til lys stort for mange.

Jakobsen produserer sommerblomster for eget utsalg i hagesenteret som han driver. Han har nylig investert i biovarmeanlegg og fyrer med rundtømmer i en kjele som varmer opp 63 000 liter med vann som distribueres til veksthusene.

Jakobsen sier at støtteordningene for strøm som er kommet hjelper godt på, men at det blir en utfordrende sesong uansett. Fremover vil nok enkelte som har eldre energianlegg og -løsninger fase disse ut. Han forventer at flere vil legge om til bioenergi eller andre energibærere, men gjentar at det er mange som er avhengige av strøm til belysning. Videre påpeker han at gode tilskuddsordninger er en forutsetning for at næringa skal fortsette omlegging til fornybare energikilder til varmeproduksjon.

Høsten 2021 arrangerte Statsforvalteren i Agder sammen med Innovasjon Norge og lokale næringsorganisasjoner kurs i biovarme for gartnernæringen. Kurset ble arrangert i slutten av oktober og selv om dette var før prisene virkelig skjøt fart, var interessen fra næringa stor. Mange av deltakerne uttalte at de gjerne skulle ha gjort en omlegging tidligere.

Utvikling i skogbruket i Agder 2021

Avvirkningen i Agder når stadig nye høyder. Avvirkningen har doblet seg siden 2009, som var et år med lav aktivitet. Mye av årsaken til denne økningen er at grana i de skogreiste arealene vest i Agder nå er hogstmoden. Dette har gitt store utslag på hogststatistikken. I 2021 endte avvirkningen på 903 000 m³, opp ca. 4 % fra 2020.

Forstørr bilde

I 2021 ble det satt ut 2,14 millioner planter (nyplanting), 8,5 % mer enn i 2020. I tillegg ble det supplert med ca. 163 000 planter. Å sikre at planteaktiviteten stabiliserer seg på dette nivået og helst økes noe, blir viktig framover. Det er en del avgang grunnet snutebille i fylket. Derfor ønsker vi planter som er mest mulig motstandsdyktige mot slike skadegjørere.

Forstørr bilde

I 2021 ble det utført ungskogpleie på 25 900 dekar i Agder, en reduksjon på drøye 20 % fra 2020. Vi vil legge vekt på ungskogpleie i 2022 og de kommende årene. Andel ungskogpleie varierer mye mellom kommunene. Statsforvalterens vurdering er at vi bør opp på minst 35 000 dekar årlig for å sikre gode muligheter for fremtidsskogen i Agder!

Agder har overskudd av spredeareal – også ved strengere krav

I forslaget til nytt gjødselregelverk fra 2018 går Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet inn for å stramme inn kravene til spredeareal for husdyrgjødsel. I forslaget til gjødselbrukforskrift la Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet frem forslag med ulike krav til spredemengde av gjødsel. Direktoratene foreslo ulike grenser for tillatt mengde fosfor per dekar jordbruksareal. Begge direktoratene ønsker strammere krav for tilførsel av husdyrgjødsel, noe som gir økt behov for spredeareal.

Forstørr bilde

Vi har sett nærmere på konsekvensene forslagene til innstramminger av spredemengder har for jordbruket i Agder samlet sett. Vi har bruk tall fra produksjonstilskudd (PT), søknadsomgangen 2020.

Fulldyrka og overflatedyrka jord er automatisk godkjent spredeareal. I Agder utgjør dette totalt 242 246 dekar. I forskriftsutkastet er det foreslått å videreføre løsningen der jordbruksforetakene må søke kommunen om å få godkjent innmarksbeite som spredeareal. Innmarksbeiteareal omregnes i forholdet 2:3 til dyrket mark. Når vi legger til 2/3 av innmarksbeitearealet, 60 318 dekar, blir det til sammen et spredeareal på 282 458 dekar i Agder.

Dette tallet for innmarksbeiteareal er nok høyere enn reelt. Vi har inntrykk av at innmarksbeiter i begrenset grad er godkjent som spredeareal i Agder. En eksakt oversikt har vi ikke. Ved godkjenning av innmarksbeite som spredeareal skal kommunen legge vekt på virkninger for natur- og kulturlandskapsverdier og driftsmessig gode løsninger hos foretaket. Areal og adkomst må være egnet for forsvarlig spredning. Og arealet må være godkjent i produksjonstilskudd.

Tabellen nedenfor viser at det i utgangspunktet er overskudd av automatisk godkjent spredeareal i Agder. Selv om spredearealskrav økes til 5 dekar per GDE (gjødseldyrenhet), 6 dekar per GDE eller til og med til det strengeste kravet til Miljødirektoratets som vil tilsvare 7,14 dekar per GDE, er det samlet sett for Agder mer spredeareal enn det er behov for ut fra dyretall. I tillegg er det potensiale for enda større areal hvis aktuelle foretak får innmarksbeite godkjent som spredeareal.

Utslag for Agder av krav om 5 og 6 dekar spredeareal per gjødseldyreenhet (Landbruksdirektoratet) og krav om maksimum 2,1 kg fosfor per dekar (Miljødirektoratet), dekar.

	Areal, 2020, produksjons­tilskudd	Gjeldene forskrift	Ldirs forslag, fase 1	Ldirs forslag, fase 2	Mdirs forslag, fase 2
Mengde fosfor per dekar		3,5 kg	3 kg	2,5 kg	2,1 kg
Areal per gjødseldyrenhet (GDE)		4 daa	5 daa	6 daa	~7,14 daa
Behov for spredeareal i Agder		114 100	139 307	167 168	203 668
Automatisk godkjent spredeareal (fulldyrka og overflatedyrka jord)	242 246
Automatisk godkjent spredeareal pluss 2/3 innmarksbeiteareal	282 458
Overskudd av spredeareal i Agder – automatisk godkjent		128 146	102 939	75 078	38 578
Overskudd av spredeareal i Agder – automatisk godkjent pluss 2/3 innmarksbeiteareal		168 358	143 151	115 290	78 790

Ut fra husdyrtall og areal i Agder er det i snitt 8,69 dekar automatisk tellende spredeareal per GDE. Tilsvarende er det i snitt 10,14 dekar spredeareal hvis man inkluderer 2/3 av innmarksbeitearealet. Tallene er beregnet etter utkast til gjødselbrukforskrift (jf. vedlegg X).

Vi har også sett på konsekvensene av innskjerpa spredearealskrav for de enkelte kommunene i Agder. De fleste kommunene har tilstrekkelig spredeareal i forhold til foreslåtte krav. Det strengeste kravet foreslått av Miljødirektoratet kan etter våre beregninger medføre at det ikke er tilstrekkelig automatisk godkjent spredeareal for seks kommuner. Det gjelder Farsund, Hægebostad, Vennesla, Sirdal, Flekkefjord og Vegårshei.

I alle kommunene, både i de som har for lite areal ved strengeste krav og de som i sum har nok areal, kan enkeltforetak få problemer med overskuddsgjødsel ved innstramminger i regelverket. Men areal som er aktuelt å leie som spredeareal vil i mange tilfeller være innen rekkevidde. Og en del foretak kan søke om å få godkjent innmarksbeite som spredeareal. Det kan også være aktuelt å inngå avtale med andre foretak om mottak av husdyrgjødsel.

• Flere tall på nettsiden til Statsforvalteren i Agder
  
  

Klimasats i kommunene på Agder

Flere kommuner på Agder er invitert med i et prosjekt som skal øke kompetansen om landbrukets klimakalkulator. Målet er å bidra til økt bruk av kalkulatoren i landbruket.

Kommunenes landbruksrådgivere har ingen direkte rolle i bruken av klimakalkulatoren på det enkelte gårdsbruk, men tanken er at ved å øke kompetansen til kommunens rådgivere vil dette kunne øke bruken av kalkulatoren. Landbruksrådgiverne har ofte god kontakt med det store flertallet av bønder i kommunen og kan derfor være bidragsytere i å øke utbredelsen til klimakalkulatoren.

Forstørr bilde

Det er Agder fylkeskommune som står som prosjekteier, mens Norsk landbruksrådgiving Agder skal være prosjektleder for prosjektet. Prosjektet skal samle inntil fem landbrukskontorer fra ulike kommuner på Agder i ei prosjektgruppe. Kommunene skal være spredt både geografisk og med tanke på hvilke produksjoner som er dominerende i kommunen. Denne prosjektgruppa skal gjennom kurs og gårdsbesøk øke sin forståelse for og kompetanse om klimakalkulatoren. Parallelt skal det etableres ei gruppe med bønder fra de samme kommunene som skal få utført kalkulasjon på sin gård. Gruppa med bønder og gruppa med kommunale rådgivere skal ha flere møtepunkt underveis i prosjektperioden for å kunne gi hverandre råd og tips om hvordan de best kan hjelpe hverandre.

Statsforvalteren i Agder har bidratt i en forprosjektfase med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og vil i fortsettelsen sitte i ei referansegruppe for prosjektet. Prosjektet starta opp vinteren 2022 og avsluttes før nyttår samme år. Agder fylkeskommune har som prosjekteier fått tilsagn om tilskudd på 236 000 kr fra klimasats-ordningen til Miljødirektoratet. Totale prosjektkostnader er beregnet til 472 000 kr.

– Vi håper dette prosjektet kan bidra til økt bruk av klimakalkulatoren for landbruket og i neste omgang reduserte klimagassutslipp fra næringa, sier Berit Stray Egeli, prosjektansvarlig i Agder fylkeskommune.

Bruken av SMIL-midlene i 2021

Formålet med SMIL-ordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Kommunene forvalter SMIL-ordningen og skal ha lokale retningslinjer/strategier.

I 2021 hadde Agderkommunene 5,1 millioner kr til rådighet til SMIL-tiltak. Midler til rådighet omfatter «friske» midler fra Landbruksdirektoratet, 4 mill. kr, pluss overførte midler fra 2020, vel 200 000 kr, pluss inndratte midler gjennom året, nesten 900 000 kr.

Ved årets slutt viser det seg at kommunene har brukt opp nesten alle midlene. Før søknadssystemet Agros stengte, ble mye midler omfordelt mellom kommunene. Slik fikk kommunene som hadde gode søknader overført midler fra kommuner som ikke hadde flere søknader.

Forstørr bilde

Tilskudd og innvilgete søknader i 2021 fordelt på regionnivå:

Regioner	Sum tilskudd	Antall innvilgete søknader
Østre del av Agder¹	2 615 620	78
Setesdal²	600 773	16
Vestre del av Agder³	1 764 284	63
Sum	4 980 677	157

¹Birkenes, Lillesand, Iveland, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Risør

²Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle

³Kristiansand, Vennesla, Lindesnes, Åseral, Sirdal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal

Arendal kommune har innvilget mest med vel 800 000 kr fordelt på 20 søknader. Farsund kommune har innvilget flest søknader, 26 stk. I Farsund har de hatt et SMIL-prosjekt de to siste årene, «Aksjon piggtråd», der gårdbrukere kan søke om tilskudd til å fjerne piggtråd. Oppslutning om denne aksjonen har vært god. Alle kommunene unntatt Sirdal og Vegårshei innvilget SMIL-midler i 2021.

Fordeling av midlene på ulike miljøtemaer:

Forstørr bilde

Vi ser at det ble innvilget mest SMIL-midler til kulturlandskapstiltak med 57 % og minst til turstier. Hvis vi sammenligner årets fordeling av SMIL-midler med fjorårets, ser vi at andelen midler brukt til kulturlandskap har gått ned (fra 62 % til 57 %), mens andelen som er brukt til avrenning til vann har gått opp (fra 10 % til 14 %) og andelen til utslipp til luft har gått opp (fra 0 til 3 %). Dette er en ønsket utvikling.