Fylkesnytt fra Agder 2/2022
Nyhet | Dato: 23.06.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om fra pelsdyr til bier.
- Fra pelsdyr til bier
- Reiersøl planteskole – fra granplanter til blomstereng
- Kantsoner og ungskogpleie var tema på Agderskogbrukets sommersamling
- Kulturlandskapspris for skjøtsel og beiting i trua naturtyper
- Møte i Jordbrukets beredskapsforum om forsyningssituasjonen
Fra pelsdyr til bier
På gården til John Georg Songedal på Ubergsmoen i Vegårshei kommune, har de drevet med pelsdyr lenge. Markedet på mink- og reveskinn varierer, og de valgte derfor å ha begge dyreslagene. Gården har vært drevet som et familiebruk, der John Georg har hatt hovedansvaret og barna har vært med.
I utgangspunktet hadde familien tenkt til å fortsette driften så lenge de kunne fram til fristen for å avvikle i 2025. Men ettersom flere og flere pelsdyroppdrettere har lagt ned, har prisene på fôr økt så mye at det ble ikke lenger økonomi i oppdrettet. I januar i 2021 valgte de derfor å legge ned pelsdyrholdet.
Familien ønsket å benytte seg av omstillingsmidlene til Innovasjon Norge og begynne med en annen drift på gården. John Georg foreslo bier, og etter hvert fikk han med seg begge døtrene på dette. Nå har de vært på kurs, og de har bygd slyngerom, kjøle og lager. De planlegger å ha opp i 300 kuber, som tilsvarer omtrent 1,4 årsverk.
Mottoet på gården er: Vi må ikke telle timer, men være interessert. Da kommer betalinga når vi har gjort en god jobb!
Reiersøl planteskole – fra granplanter til blomstereng
Reiersøl planteskole i Froland kommune har gått fra å være en ren granplanteprodusent til en planteskole med et stort spenn i produkter. Planteskolen har fortsatt en liten produksjon av granplanter som de leverer til skogeiere på Sørlandet. Men sammenlignet med tidligere tider har de nå, gjennom stadig produktutvidelse, mange flere bein å stå på.
Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Agder var nylig på besøk på Reiersøl planteskole og fikk orientering om drifta. Planteskolen ble starta opp i 1942, og i tiden etter krigen var det stort behov for granplanter til den storstilte skogreisingen. Det er skogreisingen i etterkrigsårene som nå sørger for at det er rekordstor avvirkning på Agder. I mange år var granplanter den eneste produksjonen ved planteskolen, men mot slutten av forrige århundre endre det seg. Fra å være en produksjon med marginer som var mulig å leve av ble etter hvert fortjenesten per granplante så liten at en måtte ha veldig store volumer for å få god lønnsomhet i produksjonen. Det var ikke tilfelle for Reiersøl planteskole.
I dag har de beholdt en liten produksjon av granplanter for å betjene skogeiere som bestiller direkte fra planteskolen. Dette er et godt tilbud som mange skogeiere benytter seg av. Granplanter utgjør i dag omtrent 25 prosent av omsetningen. I tillegg til vanlige granplanter produseres det også planter av nordmannsedelgran og fjelledelgran til juletre. I år er første år hvor planteskolen kan levere den ettertraktede fjelledelgran-sorten Grassy Mountain. Dette er en sort som gir et fint og tett juletre med en flott farge.
Planteskolen har i dag en differensiert portefølje som spenner fra nevnte granplanter, juletreplanter, løvtrær til hekkseksjoner, sedum-matter og naturplanter som blåbær, tyttebær og røsslyng. Det siste tilskuddet til porteføljen er blomsterengplanter som engsmelle, strandnellik og engtjæreblom i plugg. Bruk et plantespett og pluggplanter, og vipps så har du ei fiks ferdig blomstereng.
Kantsoner og ungskogpleie var tema på Agderskogbrukets sommersamling
Tradisjonen tro inviterte Statsforvalteren i Agder skogbruksnæringa og offentlig forvaltning til sommersamling, i år på Skjeggedal i Åmli kommune 16. juni. Godt oppmøte og gode faglige diskusjoner preget samlingen. Strålende vær og god servering hos Lars Johan Skjeggedal og Jannicke Modell Røhmen la heller ingen demper på stemninga.
Kantsoner langs myr og vassdrag er et aktuelt tema i skogbruket. Både PEFC-skogstandarden og offentlig lovverk setter krav om å spare vegetasjon langs vassdrag og myr for å sikre leveområder og skjul for dyr og fisk samt bidra til å hindre avrenning.
Miljøvernavdelingen er ansvarlig for behandling av søknader om tiltak i kantsona. Et eksempel på tiltak kan være fjerning av kantsona hvor det er ensartet skog, eksempelvis gran, helt ut i vassdragskanten. Ved å sette igjen en kantsone her risikerer man at hele kantsona velter ut i vassdraget ved første stormkast. Pål Alfred Larsen forklarte formålet med kravet om kantsoner og sa at avdelingen arbeidet for å strømlinjeforme søknadsprosedyrer for inngrep i kantsona.
Kantsona vi befarte på samlinga ble kommentert som brei nok, men noe glissen. Det var naturlig at den var glissen i dette området som har svak bonitet. Enkelte områder med bedre vekstforhold (bonitet) langs vassdraget hadde betydelig mer buskvegetasjon og sjikting enn andre deler.
Ungskogpleie var også et tema for samlingen. Hvor skal grensa gå for hva som er tilskuddsberettiget? Det kom mange innspill og ble en god diskusjon. Maks. pris per dekar, maks. gjennomsnittshøyde på bestandet etter inngrep og faglig skjønn hos kommunal skogbrukssjef ble alle nevnt som aktuelle kriterier for å vurdere om et tiltak er tilskuddsberettiget.
En ting var alle enige om når det gjaldt ungskogpleie: Det utføres for lite, og det er til tider vanskelig å motivere skogeier til å bruke midler på dette. Her ønskes nye tiltak velkommen!
Kulturlandskapspris for skjøtsel og beiting i trua naturtyper
Kulturlandskapsprisen i Agder 2022 går til Per Øyvind Bergmann Tørresen. Prisvinneren produserer kjøtt og kulturlandskap med gamle husdyrraser i trua naturtyper ute på øyer og oppe til fjells.
Til tross for at Per Øyvind vokste opp i et byggefelt i Mandal og ikke har landbruksbakgrunn, har han en sterk interesse for gårdsdrift – for kombinasjonen av å produsere sunn og god mat med skjøtsel av truet natur. Han og familien bor like sør for Vigeland i Lindesnes, men mye av driftsgrunnlaget er på fjellgården Salmeli øverst i Kvinesdal, som familien har sterk tilknytning til. Gården ligger i et nasjonalt verdifullt kulturlandskap, etter Miljøverndepartementets utvelgelse fra 1994.
Per Øyvind produserer fôr på vel 280 dekar dyrka jord. Og om lag 30 gammelnorsk spælsau beiter på 600 dekar kystlynghei på øyer utenfor Mandal vinterstid. Kystlynghei er resultat av en eldgammel driftsmåte som har vært viktig for livsoppholdet til folk langs kysten og som har gitt et stort biologisk mangfold. Fortsatt tradisjonell drift med vinterbeiting og brenning er viktig for å opprettholde denne sterkt truete naturtypen.
I tillegg til sau har han 30 storfe – ammekyr av vestlandsk fjordfe – en bevaringsverdig storferase. Om sommeren er både sauene og ammekyrene en del av Salmeli beitelag som beiter i Kvinesdal.
I tillegg til å skjøtte kystlynghei på øyer utenfor Mandal, skjøtter han også andre truete og utvalgte naturtyper som slåttemarker og slåttemyr i Salmeli. Også disse naturtypene er helt avhengig av tradisjonell skjøtsel for at mangfoldet av plante- og insektarter opprettholdes. Det er for eksempel spesielt viktig at arealene ikke gjødsels. I Salmeli finnes blant annet solblom – som er Agders fylkesblomst. Det er en viktig indikatorart for slåttemark i tradisjonell bruk og med lang kontinuitet. Den er en sterkt truet art.
Statsforvalterens miljøvernavdeling som har kontakt med Per Øyvind i forbindelse med skjøtsel av de utvalgte naturtypene, skriver: «Tørresen går ‘all in’ for å ivareta de biologiske verdiene gjennom sin skjøtsel av slåttemyr, slåttemark og kystlynghei. Han er genuint opptatt av skjøtsel i tråd med biologiske prinsipper. Det er givende og lærerikt for oss hos Statsforvalteren å jobbe med Tørresen for å nå felles mål.»
Per Øyvind Bergmann Tørresen driver bratte og tungvinte arealer. Han sørger for at viktige kulturlandskapselementer som buveier, bakkemurer og gamle ferdselsårer i Salmeli blir beitet og vedlikeholdt. Han og familien har flere bevaringsverdige bygninger som de tar vare på.
Per Øyvind er ung og sier at han har mye ugjort. Det betyr at han vil fortsette å produsere sunn og god mat og et kulturlandskap med et stort biologisk mangfold. Hans bærekraftige driftsmåte viser sammenheng mellom kulturlandskap og framtidig verdiskapning.
Kulturlandskapsprisen i Agder er et kunstverk og deles ut årlig. Vinneren kåres av kulturlandskapsgruppa, som består av representanter fra Statsforvalteren (landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen), Agder fylkeskommune (kulturminnevern), Agder Bondelag, Aust-Agder og Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk landbruksrådgivning Agder samt en fellesrepresentant fra kommunenes landbruksforvaltning. Statsforvalteren administrerer arbeidet.
Statsforvalter Gina Lund vil overrekke kulturlandskapsprisen for 2022 under et arrangement på Salmeli 26. juni.
Møte i Jordbrukets beredskapsforum om forsyningssituasjonen
Fredag 10. juni var i overkant av 15 aktører fra landbruksnæringen i Agder representert på Dyreparken hotell i Kristiansand. Jordbrukets beredskapsforum ble etablert i etterkant av tørkesommeren 2018. Informasjonsutvekslingen og samarbeidet i forbindelse med fôrmangelen ble viktige erfaringer å ta med seg videre og skapte et behov for organisering og koordinering av videre beredskapsarbeid. Gruppen har en operativ rolle under krisesituasjoner i jordbruket i Agder. Temaet for de to første innleggene under dette møtet var forsyningssituasjonen.
Torgeir Erfjord, direktør for landbruksdivisjonen i FKRA, innledet med en oversikt over tilgang og prisutvikling på fôrråvarer og gjødselvarer. I løpet av høsten 2021 var det flere faktorer som påvirket tilgang og pris på fôrråvarer, deriblant tørke i USA, Canada og Baltikum og redusert kvalitet og avlinger i Frankrike. Økte energipriser førte til høyere kostnader med bearbeiding av råvarer. De fleste råvarer fortsatte å stige utover høsten 2021.
Etter Russlands invasjon av Ukraina økte prisene ytterligere og tilgangen på gjødsel ble redusert. Ukraina er å anse som en jordbruksstormakt, med omtrent dobbelt så mye jordbruksareal som Frankrike. Få land i verden har mer dyrkbart areal per innbygger og eksporten fra Ukraina har stor betydning for verdensmarkedet. For f.eks. solsikkeolje har landet en global markedsandel på nærmere 50 %. Russland er på sin side en stor eksportør av hvete, mais, solsikkeprodukter, erter, rapsprodukter og soya. Eksporten går via Svartehavet eller ut i Baltikum med tog.
Mange forhold påvirker leveransene og prisutviklingen for fôrråvarer, og det er vanskelig å si sikkert hvordan utviklingen blir fremover i tid.
Harald Moksnes Weie fra Landbruksdirektoratet fulgte opp med et innlegg om matvareberedskap, matforsyning og den internasjonale markedssituasjonen. Han påpekte at det er få tegn til prisfall på korn fremover. Det forventes høyere priser på råvarer og innsatsfaktorer, og dette forplanter seg videre i verdikjeden.
Kraftfôrindustrien og matmelmøllene melder om at det er grei tilgang på råvarer frem til ny avling. I Ukraina ligger det mellom 20 og 25 millioner tonn korn på lager. Dette er uproblematisk for den globale kornbalansen, men det er ikke lagringskapasitet til ny avling. Weie understrekte at situasjonen vi står i ikke er en matforsyningskrise, men en matpriskrise.
