Fylkesnytt fra Agder 2/2024

• Slåttedag og feiring av 15-årsjubileum for UKL
• Gode diskusjoner på storsamling for primærskogbruket
• Innholdsrikt AR5-kurs i Grimstad
• Beitenæring på tå hev før beiteslipp
• Statistikk over tilskudd ved produksjonssvikt etter 2023-sesongen

Slåttedag og feiring av 15-årsjubileum for UKL

I år er det 15 år sidan Utvald kulturlandskap i jordbruket (UKL) blei skipa i Noreg. Rygnestad og Flateland vart Aust-Agder sitt UKL-område allereie då.

Valle kommune inviterer – i samarbeid med Statsforvaltaren i Agder – til 15-årsjubileum. Feiringa blir saman med Slåttedagen som Setesdalsmuseet inviterer til kvart år. Arrangementet går føre seg midt i fellesferien, laurdag 20. juli kl. 11.00–16.00 på Rygnestad og Flateland i Valle kommune. På programmet står slått og hesjing på gamalt vis og servering av slåttegraut – tradisjonen tru. Det blir òg vandring i kulturlandskapet, hesteriding for borna og meir til. Alle er velkomne.

Det er no 51 UKL-område i landet. Dette er område som har store biologiske og kulturhistoriske verdiar, som er forma av langvarig tradisjonell bruk. Ved UKL-satsinga ynsker ein å sikre ei langsiktig forvaltning av desse verdifulle områda. Det skjer ved at folk som bur her tek vare på naturmangfald, kulturhistorie og jordbruksdrift. Rygnestad og Flateland har mykje å by på, mellom anna slåttemarker der solblomen veks og tradisjonelle bygningstypar og tun.

• Invitasjon og program

Gode diskusjoner på storsamling for primærskogbruket

6. juni inviterte landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Agder primærskogbruket i fylket til samling med aktuelle tema i Vegårsheiskogen. Hele sektoren var samlet og diskuterte fremtidsskogbruket på Agder. Godt oppmøte fra både næring og forvaltning sørget for gode diskusjoner, og flere viktige tema ble belyst. Lukka hogst, naturtyper, allmennhetens interesser, kantsoner og ungskogpleie for en robust og verdifull skogproduksjon var temaer som ble behørig omtalt på samlingen.

Ulike former for lukka hogst var en sentral del av tematikken på samlingen. Det ble fra flere hold påpekt at her er det viktig å bruke tid og høste erfaringer fortløpende. Agder har en variert topografi som i mindre grad enn andre regioner gir inntrykk av de store inngrepene og som samtidig ikke åpner for de største flatehogstene. Dette er noe som må tas hensyn til når en skal vurdere hogstformer. Næringa var opptatt av å finne gode løsninger for skogeiere som ønsker lukka hogst og har skogbestand som er egnet for dette.

Naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks var temaet som skapte mest engasjement. Etter en orientering fra miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Agder var det flere som kommenterte at de hadde erfart at grensene som ble trukket var for unøyaktige og at figurene som ble tegnet ofte ble større enn hva som ble oppfattet som riktig. Her svarte miljøvernavdelingen at dette var et problem de var klar over, men at det skulle ha blitt bedre med ny instruks.

Usikkerhet hos tømmerkjøperne når det gjelder forholdet mellom PEFC-skogstandard og registrerte naturtyper ble også kommentert. Her sa styreleder i PEFC Norge, Simon Thorsdal, at dette er ei ny løype som må gås opp. Nye naturtyperegistreringer skal sjekkes ut før eventuell hogst. Det kan komme nye miljøfigurer, men det er ingen automatikk i dette, sa Thorsdal. Hvorvidt en fysisk må ut i felt med biolog eller om en kan gjøre en digital utsjekk vil avhenge av flere forhold, bl.a. hvilken naturtype det er snakk om, hvor lenge det er siden forrige skogbruksplanprosjekt og MIS-kartlegging i området samt andre relevante forhold, avsluttet Thorsdal. Flere av deltakerne påpekte at dette skapte unødvendige prosesser som både koster tid og penger, en kostnad som i mange tilfeller må bæres av skogeier.

Siste post på programmet var ungskogpleie. Et samlet primærskogbruk i Agder står bak en felles prosjektsatsing på ungskogpleie. Prosjektleder for ungskogpleieprosjektet, Jannicke Modell Røhmen, tok med seg forsamlingen inn i ungskogen, og det ble presentert en tariff for prissetting av ungskogpleiearbeid. Hvilke trær som skal ut ble, som alltid, også et tema underveis i ungskogen. Denne felles satsingen har allerede gitt resultater med en 50 prosent økning av ungskogpleiearealet i første prosjektår. Nå er det viktig at arbeidet følges opp rundt i alle kommunene slik at vi kan få en ytterligere økning og nærme oss målet for årlig areal som blir behandlet.

Faggruppeleder skogbruk hos Statsforvalteren i Agder, Karl Gjermund Damli, takket alle for oppmøte og gode innspill underveis i samlingen og ønsket alle velkommen tilbake til ny samling neste forsommer.

Innholdsrikt AR5-kurs i Grimstad

I underkant av 30 deltagere fra landbruksforvaltningen i kommunene og Statsforvalteren i Agder deltok på feltkurs i Grimstad 29. mai. AR5 er et kart som viser landbrukets arealressurser.

NIBIO holdt et faglig innholdsrikt kurs hvor kommunene fikk prøve seg på vurdering og klassifisering av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. På innmarksbeite skal over 50 % av arealet skal være dekket med beitetålende urter og kulturgras. AR5-kartet skal vise tilstanden til arealet på tidspunktet for klassifisering.

Kommunene har ansvaret for å holde AR5-kartet kontinuerlig oppdatert, og det er helt nødvendig med faglig påfyll i klassifisering av jordbruksarealene ute i felt. Mange av kommunene på Agder fikk utført periodisk ajourhold i regi av NIBIO fra omløpsbildene tatt i 2021, og det er derfor svært viktig at kommunene nå tar stafettpinnen videre med å holde AR5 kontinuerlig oppdatert fram til neste periodisk om ca. 4 år.

• Informasjon om arealressurskart AR5 hos NIBIO

Beitenæring på tå hev før beiteslipp

Det er tid for et av vårens vakreste eventyr: beiteslipp i fjellet for mange tusen sauer og lam. Spesielt i år er at det er observert mer jerv enn på lenge i et av våre viktigste beiteområder.

Statens naturoppsyn (SNO) har i vinter dokumentert fem ulike individer av jerv sør i Langfjella. Flere av disse fem individene, tre hanner og to tisper, har stort sett oppholdt seg i Setesdal-Ryfylkeheiene i Valle og Bykle. Da det er sendt inn et betydelig antall avføringsprøver som enda ikke er analysert kan SNO ikke utelukke ytterligere individer i disse områdene.

Hva dette vil ha å si for årets beitesesong er vanskelig å forutsi, men jerv har et betydelig skadepotensial. Og med det antallet jerv som nå er dokumentert er faren for skade vesentlig. Det er derfor viktig at alle som observerer kadaver eller skadede dyr så raskt som mulig melder fra til rovviltkontakt i aktuell kommune for videre oppfølging av SNO. Oversikt over aktuelle rovviltkontakter og annen relevant informasjon finner du i rovviltfolderen utarbeidet av Statsforvalteren.

Statsforvalteren i Agder har i forkant av beitesesongen arrangert et fellesmøte for næring og forvaltning med deltagere fra Agder, Rogaland og Telemark. I møtet fikk deltagerne orientering fra SNO om situasjonen. På spørsmål om aktuelle tiltak sier SNO at det er vanskelig å ta ut jerv i barmarksesongen, men at de vil ha beskjed så raskt som mulig om det er mistanke om skade på småfe som følge av jerv eller annet rovvilt. SNO ønsker slik å få best mulig dokumentasjon.

Statsforvalteren i Agder vil gjennom hele beitesesongen bidra til å spre relevant informasjon til næringa og har også bedt om at næringa har lav terskel for å ta kontakt ved hendelser eller om de har spørsmål.

• Informasjon om rovvilt hos Statsforvalteren i Agder

Statistikk over tilskudd ved produksjonssvikt etter 2023-sesongen

Vekstsesongen 2023 var krevende for mange bønder i Agder. Det er nå utbetalt totalt ca. 32,3 millioner kroner i tilskudd ved produksjonssvikt.

Ca. 80 % av summen har gått til å erstatte klimabetinget produksjonssvikt i grovfôravlingene til foretak med husdyr. Forsommertørken førte til svært redusert førsteslått mange steder. Veksten som ble hardest rammet i 2023 var korn. Agder er et fylke med forholdsvis lite kornproduksjon. Bare 5 % av utbetalte tilskudd har derfor gått til korn. For birøkterne var både tørken tidlig i sesongen og værforholdene under lyngtrekket utfordrende. Vi forventer å ha utbetalt rundt 4,5 millioner kroner, ca. 14 %, til foretak med svikt i honningproduksjonen når alle sakene er ferdig behandla.

Tabellen viser utbetalt tilskudd ved produksjonssvikt 2023 i Agder per 14.06.2024 og antall søknader mottatt.

Vekstgruppe	Tilskudd, kr	Antall søknader
Grovfôr, foretak m/husdyr	26 189 861	270
Grovfôr, salgsproduksjon	64 118	7
Korn	1 446 603	23
Potet	0	1
Grønnsaker	0	1
Frukt	37 130	2
Bær	376 064	3
Honning	4 155 475	35
Totalt	32 269 251	342

Agder hadde 1832 jordbruksforetak som søkte produksjonstilskudd i 2023. Av disse hadde 1607 grovfôr, 111 korn/frø, 53 potet, 40 grønnsaker, 62 frukt/bær og 164 bifolk. Andel som søkte tilskudd ved produksjonssvikt var 17 % for grovfôr, 21 % for korn/frø og 21 % for honning.

Forsommertørken 2023 førte til et hektisk år ved landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Agder. Vi ser behovet for å øke vår beredskap. Vi prioriterte grovfôr med husdyr-sakene og var ferdig med disse i april. Kornsakene er raske å behandle fordi leveransedata kommer inn i søknadssystemet. Nå i juni arbeider vi med å hente inn dokumentasjonen til de siste honningsakene. Kommunene har gjort en stor jobb med presaksbehandling, blant annet gjennom å kontrollere fôrlager, veilede om beitelogg og innhente dokumentasjon.

Heldigvis har det nå kommet en del forsommerregn i år. Det tegner bra for avlingene i Agder i 2024.