Fylkesnytt fra Oslo og Viken 1/2020

• Friskere bier i næringsbirøkt
• Landets kornkammer
• Lokal fornybar energiproduksjon
• Skogbruksaktiviteten i Oslo og Viken øker
• Skogfondsmidler på bok og lave renter
• Nordmenn handler lokalt – viktig støtte til lokalmatprodusentene i en vanskelig tid
• Marka i én region

Friskere bier i næringsbirøkt

I 2019 gjennomførte Nedre Romerike birøkterlag et prosjekt for å formidle hvordan metoder for naturlig varroa-bekjempelse kan gi økt effektivitet i produksjon av honning og drift av bigården med utgangspunkt i Terje Reinertsens birøkt. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Bakgrunnen for prosjektet
Reinertsen har jobbet med varroatoleranse hos bier siden 1995. Varroamidd er en parasitt som angriper både yngel og voksne bier, og ble for første gang påvist i Norge i 1993.

Reinertsen begynte med behandling med organiske syre som anbefalt, men i løpet av to år observerte han at flere av biene døde som følge av dette. Han stilte seg selv spørsmålet: - Hvordan kan jeg tilrettelegge for biene så de kan bekjempe varroa på en naturlig måte?
Etter få år skjedde det store endringer. Biene ble mere vitale, bistyrken ble sterkere, dvs. det ble flere bier i bisamfunnet som samlet mer honning og til pollineringsarbeidet.

Forskere fra Sveits til Romerike
Forskere fra Sveits har de siste årene vist stor interesse for metodene og forsket på biene til Terje Reinertsen. I 2013 ble prøver fra Reinertsen Honninggård sendt til Professor Peter Neumann ved Institute of Bee Health ved Universitetet i Bern i Sveits. I 2014 besøkte Professor Peter Neumann Honninggården sammen med Sandra Lanz som skrev masteroppgaven «European Honey Bees, Apis mellifera, Surviving varroa destructor and viruses» basert på Reinertsens bier. I 2015 besøkte canadiske Melissa Oddie, som er forsker fra samme institutt, Honninggården for å skrive sin doktorgrad om Reinertsens bier. Oddie har besøkt Honninggården i flere uker hver sommer, og resultatene ble publisert i hennes doktorgrad i juni 2018 ved Universitetet i Bern.

Det har vist seg at måten Reinertsen har arbeidet med sine bier har gitt dem fem gode egenskaper: De er snille, har sterke bisamfunn, stor honningproduksjon, godt immunforsvar, og de er varroa-tolerante. Biene er resistente mot sykdommer varroamidden kan overføre og de fjerner midden selv.

Formidling av erfaring
Det banebrytende arbeidet og resultatene med varroa-tolerante bier har blitt formidlet gjennom videodokumentasjon av bigårdsdriften gjennom året. Filmene er blitt publisert i sosiale medier, kunnskapen og erfaringene er formidlet gjennom foredrag og fagsamlinger.

Formålet har vært å spre kunnskap om metodene, spre nye holdninger og få bedre praksis i næringsrettet birøkt ved å styrke bienes naturlige sykdomsvern mot bl.a. varroa.
«Vi er glade for støtten fra Fylkesmannen til Terjes prosjekt. Prosjektet har bidratt til større interesse for Terjes driftsteknikker i birøktermiljøet både lokalt, regionalt og internasjonalt. Terjes pilotarbeid gjennom 20 år blir formidlet slik at tankesettet og arbeidsmetodene når ut til alle», sier Tor Sveine i Nedre Romerike birøkterlag.

Filming av arbeidet i bigården
Det ble laget 21 filmer i løpet av prosjektet. Filmene er blitt publisert på Youtube-siden til Reinertsen Honninggård og er pr. mai 2020 blitt vist over 42 000 ganger. Det er planlagt å lage et opplæringshefte, som vil bli fullført gjennom prosjektet «Friske varroaresistente bier» i Norges birøkterlag.

Veien videre
Melissa Oddie, som har forsket på Terje Reinertsens arbeid med varroa-tolerante bier, er nå engasjert i det nye prosjektet, «Friske varroaresistente bier» i Norges birøkterlag. Dette er en oppfølging av forskningen på Reinertsens varroa-tolerante bier.  Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. Videoer fra Reinertsen Honninggård blir brukt i undervisning.

Lenker til resultatene i prosjektet:

• Reinertsens Honninggård sin Facebook-side
• Reinertsens Honninggård sin Youtube-kanal
• Nedre Romerike birøkterlag Facebook og lenke til www.landbi.no
• Les mer om prosjektet «Friske varroaresistente bier» hos Norges birøkterlag
• Les mer om Melissa Oddie og Terje Reinertsen i Beeculture.com

Landets kornkammer

Viken har tre av de fem kommunene med høyest gjennomsnittsavlinger på korn i Norge. Hole kommuner troner på toppen med høyeste gjennomsnittavlinger

Historiske kornavlinger fram til og med kornåret 2018 (går fram til og med juni 2019) er nå klare. Tallene bygger på Landbruksdirektoratets kommunetall for kornleveranser innrapportert fra kornkjøperne, og kornarealer i søknad om produksjonstilskudd fra 2002 til 2018. Dataene er hentet fra Landbruksdirektoratets database LIB (landbrukets informasjonsdatabase), data.norge og Norske Felleskjøp. Kornåret går fra juli til juni.

Dataene viser for det første at kornavlingene i tørkeåret 2018 ble svært lave i Norge. Dataene viser videre at Viken fylke er landets største kornfylke målt i produserte tonn korn. Totalt 291 000 tonn korn ble produsert i fylket i tørkeåret 2018.

Målt i gjennomsnittlig kornavling 2002 - 2018 ligger Hole kommune høyest i landet, med en gjennomsnittlig kornavling på 510 kilo pr dekar. Videre følger Viken-kommunen Ås på tredje plass med gjennomsnitt 497 kg/daa, og Råde kommune på femte plass med 477 kg/daa.

• Du kan se statistikk om kornproduksjon og kornavlinger på Fylkesmannen i Oslo og Viken sine nettsider.

Lokal fornybar energiproduksjon

Fylkesmannen har flere oppdrag innenfor klima og energi. Vi skal blant annet bidra til reduserte utslipp fra jordbruksdrift ved å styrke kunnskapen og gjennomføre informasjonstiltak. I tillegg skal vi arbeide for økt produksjon og bruk av bioenergi.

Dette oppdraget har vi valgt å løse ved å delta i prosjektet COBEN. COBEN er finansiert av Interreg Nordsjøprogrammet. Prosjektet har blitt utført i samarbeid med partnere fra Tyskland, Nederland, Skottland, Belgia og Danmark.

Gjennom de siste tre årene har det blitt gjennomført kurs og kompetansebygging for 300 bønder innenfor temaer som bioenergi, solceller, solfangere, vindenergi, biogass, varmepumper, biokull og fossilfrie korntørker. I tillegg har det blitt utviklet et energikartleggingsverktøy, og det har blitt utført energirådgiving på gårdsnivå.

Aktiviteten i Norge har blitt utført i tett samarbeid med den andre norske partneren, Viken Fylkeskommune i tillegg til Bondelaget, Norsk landbruksrådgiving og Norges Vel. Mye av aktiviteten har blitt gjennomført på landbruksskoler, og naturbrukselever har hatt anledning til å delta.

Bønder som deltok på arrangementene ønsker mer aktivitet, og Fylkesmannen ønsker å fortsette satsingen i samarbeid med Viken fylkeskommune og samarbeidspartnere i Sverige og Danmark.

Lenker:

• Nettsiden til Klima Østfold
• Klima Østfold – tiltaksområder landbruk
• Klima Østfold – Kurs og seminarer
• Stor interesse for fornybar energi i landbruket – Fylkesmannen i Oslo og Viken
• Klimasmart landbruk – studietur til Sverige 2019
• Regional Studies Association – The COBEN project

Kontaktpersoner: Torbjørn Kristiansen og Sverre Saxebøl

Skogbruksaktiviteten i Oslo og Viken øker

I 2019 gjorde skogbruket i Oslo og Viken et sterkt comeback etter tørkesommeren i 2018. Det ble avvirket mer tømmer, utført mer ungskogpleie, og skogeierne investerte mer skogfond i sine eiendommer.

Sammenligner man tallene f ra 2018 og 2019 så ser vi en økning i ungskogpleieaktiviten på 44 prosent. Tar man derimot utgangspunkt i tallene fra 2017 og 2019 er økningen på 9 prosent. Forbruket av skogfond gikk opp med 10 prosent fra 2018 til 2019. Dette er ensbetydende med at skogeierne investerer mer penger i sin skogeiendom. Dette definerer vi som god forvaltning, og vil på sikt gi lønnsom avkastning. Vi trenger å bruke skogen mer aktivt i det grønne skiftet. Alt det vi produserer av olje- kan også utvinnes fra tømmerstokken. Det ble levert 4 prosent mer tømmer til industri i 2019 enn i 2018 i vår region. Vi ser en nedgang på utsatte planter i vår region på 6 prosent. 

Kontaktperson: Ole Anton Ødegården

Skogfondsmidler på bok og lave renter

Det akkumuleres stadig mer penger på skogeiernes skogfondskontoer i Oslo og Viken. Når en skogeier selger tømmer, må skogeieren sette av en valgfri prosentandel mellom 4 og 40 prosent av inntekten fra salget. Disse pengene må benyttes til nye investeringer i skogen. Hele 660 millioner er innestående på skogfondskontoer i Oslo og Viken, og trenden er at summen øker fra år til år. Fylkesmannen i Oslo og Viken ønsker at skogeierne skal investere mer i skogen og få omløpstiden til skogfondsmidlene ned.

Vi gjennomfører kurs for kommunal skogforvaltning i vår region om skogfond og skogbeskatning. Målet er å styrke kompetansen til kommunens skogbrukssjefer, slik at de kan gjøre skogfondsordningen bedre kjent for skogeierne.  Rentene fra skogfondskontoene skal komme skogen til gode gjennom bidrag til gjennomføring av eks. ulike prosjekter og informasjonsarbeid. Rentene blir fordelt mellom kommune, Fylkesmannen, landbruksdirektoratet og de stedlige skogeierorganisasjonene, som tildeler midler til ulike tiltak.

• Du kan lese mer om skogfondsstatistikken for Oslo og Viken på vår nettside

Kontaktperson: Ole Anton Ødegården

Nordmenn handler lokalt – viktig støtte til lokalmatprodusentene i en vanskelig tid

Mange lokalmatprodusenter og gårdsturismebedrifter har mistet hele eller store deler av kundegrunnlaget sitt over natten. Det er viktigere enn noensinne å støtte opp om lokalt næringsliv. Heldigvis opplever flere at det er nettopp det nordmenn nå gjør.

Alvorlig situasjon
Mange lokalmatprodusenter leverer til hotell- og restaurantmarkedet (HoReCa), og har brått mistet store deler av kundegrunnlaget sitt. Gårdsturismebedrifter har måtte stenge grunnet alle avbestillingene av møter, selskaper og konferanser. Heldigvis har mange av bedriftene klart å snu seg raskt og finne nye kunder og omsetningskanaler i en vanskelig periode.

Kreativitet og innovasjon gir nye salgskanaler og kunder
En alternativ måte å nå kundene etter at Bondens Marked stengte, oppsto gjennom Bondens Utlevering som har utlevering blant annet i Asker. Ordningen er et samarbeid mellom Bondens Marked, Norsk Gardsost og HANEN. «Vi håper ordningen kan bli et godt supplement til alle de viktige REKO-ringene rundt i landet», sier Bernt Bucher Johannessen, daglig leder i HANEN.

Noen lokalmatprodusenter har gått sammen om matkasser, som produsentene i Eventyrsmak som har satt sammen ulike pakker. Mange bedrifter begynte med hjemlevering, og noen har fortsatt åpne gårdsutsalg.

Starten på det grønne skiftet?
For de 20 bøndene som leverer korn til mølla hos Økologisk Spesialkorn i Sigdal, er situasjonen en helt annen. Etter at pandemien inntraff for fullt i Norge, har Økologisk Spesialkorn økt salget med 70 prosent.

«Vi opplever størst økning gjennom REKO-ringen som har blitt en enda viktigere omsetningskanal for oss, men også salget i vår lokalmatbutikk har økt, samt Norgesgruppen med sine butikker» forteller Rune Henninen, daglig leder i Økologisk spesialkorn.

«Vi erfarer at folk vil ha sunn, norskprodusert mat og søker til det som er trygt», fortsetter Rune. «Ser vi starten på det grønne skiftet?».

Gradvis gjenåpning
Norge, og med det også hotell- og restaurantbransjen, åpner heldigvis gradvis igjen. Bondens Marked er i gang igjen med flere og flere markedsdager. Smitteverntiltak gjør at produsentene har tilpasset tilbudet noe, og vakthold er innført. Til tross for mindre omsetning og økte kostnader forbundet med å avholde markedene, opplever mange av produsentene godt salg og er optimistiske for kommende markeder.

Handle lokalt
Ta gjerne en titt på nettsiden til Bondens Marked eller HANEN for kontaktinformasjon til dine favorittprodusenter. De fleste bedriftene har også en Facebook-side hvor de informerer om tilgjengelig utvalg. Ønsker du å finne REKO-ringer i ditt område, kan du sjekke nettsiden til Norges Bonde- og Småbrukarlag. Du finner også lokalmat i dagligvarebutikker, og noen av dem har sågar satt ned prisen på disse varene for å støtte små og sårbare produsenter i en vanskelig tid.

Fylkesmannens landbruksavdeling har ansvar for å bidra til å øke verdiskapningen i landbruket. Gårdsturisme og lokalmatproduksjon er viktige satsingsområder for å øke verdiskapningen. Med desto mer hjemmekos om dagen, oppfordrer vi til å støtte lokale produsenter i Oslo og Viken og samtidig unne deg kvalitetsråvarer til måltidene.

Her kan du handle lokalmat (faktaboks eller lenker under artikkelen):

• Bondens Utlevering Asker
• REKO-ringer
• Markedsdager og produsenter Bondens Marked
• Medlemmer HANEN
• Matkasser fra Eventyrsmak

Marka i én region

Med Jevnaker og Lunner inn i Viken har vi nå hele skogområdet definert som Marka innenfor Oslo og Viken-regionen. Skogbruket i 16 kommuner i og rundt Oslo er underlagt egne restriksjoner for å ivareta flerbrukshensyn. Det er blant annet krav om forhåndsmelding av hogster, og begrensninger på flate-størrelse ved hogst.

Erfarne markakommuner
To av de “nye” Viken-kommunene, Jevnaker og Lunner, har allerede lang erfaring med å forvalte skogbruk innenfor markagrensa. Der er Helge Midttun og Jon-Gerhard Johansen skogbrukssjefer. De to kommunene er del av et felles landbrukskontor for Hadeland og Nittedal, som samlet har landbruksforvaltningen i fire kommuner. Totalt har kontoret mer enn 350 000 dekar skogareal som er omfattet av Markaforskriften. Dette utgjør 72 prosent av skogarealet i Jevnaker, Lunner og Nittedal.

Markaforskriften gir organisasjoner m.fl. klageadgang på kommunenes behandling av forhåndsmeldt hogst og andre skogbrukstiltak. - Vi må fatte beslutninger på et solid grunnlag, sier skogbrukssjefene. De legger ikke skjul på at det å være markakommune krever en oppegående skogforvaltning. - I tillegg til å dobbeltsjekke alle databaser, drar vi alltid på befaring når vi skal behandle hogstmeldinger eller andre skogsaker. Vi er også nøye med å tilby høringspartene mulighet for befaring ved behandling av vegsaker, forteller de.

De trekker fram at særlig restriksjonene på flateavgrensninger innenfor et område kan være en utfordring. Hogstvedtakene må ta hensyn til et landskap over tid, med gode løsninger for å forsøke å unngå at for eksempel stormfellinger fører til større flater enn det som er tillatt.

Enhetlig praksis
Det er et betydelig antall hogstmeldinger og saker om skogsdrift i Marka som behandles per år i kommunene. Fylkesmannen har ansvar for saker som gjelder kommuneskoger, samt klagesaker.

– At alle Marka-kommunene nå er samlet i samme region gjør at det er enklere å ha en samkjørt og enhetlig praksis i saksbehandling, sier Helge Nordby, seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning hos Fylkesmannen. - På samme tid blir vi, som eneste Fylkesmannsembete med slike saker, mer sårbare med tanke på å sikre jevn og robust forvaltning. Dette fordrer at vi også prioriterer egne ressurser til dette feltet, i tillegg til kommunene.

Kontaktperson: Elisabeth Schmidt