Fylkesnytt fra Innlandet 1/2024

• Regionale miljøkrav i Innlandet
• Fleire bønder vil ta vare på fuglelivet i jordbrukslandskapet
• Samarbeid for å styrke skogbrannberedskapen
• Vårsamling for skogbruket i Innlandet
• Forvaltningskontroll er forbetringsarbeid

Regionale miljøkrav i Innlandet

Innlandet arbeider med å utforme regionale miljøkrav i jordbruket. Dette skal bidra til å begrense forurensning fra jordbruket for å bedre miljøtilstanden i vassdrag med forurensingsproblemer og samtidig bidra til å redusere tilførselen av næringssalter til Oslofjorden.

I Gran kommune innføres miljøkrav som er felles for nabokommunene på Hadeland (to av dem ligger i Akershus), og Statsforvalteren i Innlandet vedtar her felles forskrift med statsforvalteren i Oslo og Viken. Den vil gjelde fra 2024.

For kommunene rundt Mjøsa og i Glåmdalen vil det bli sendt ut forslag til forskrift om miljøkrav på høring i sommer. Kravene vil rette seg mot jordarbeidingstiltak og andre tiltak på jordbruksareal.

For å sikre en god prosess og dialog om arbeidet har Statsforvalteren oppnevnt en rådgivende styringsgruppe for arbeidet med representanter fra Innlandet bondelag, Hedmark bonde- og småbrukarlag, Oppland bonde- og småbrukarlag, Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren.

Statsforvalteren har fått hjelp av NIBIO til å utforme et kunnskapsgrunnlag og vurdere effekt og kost-/nytteberegning av ulike alternative tiltak.

Forskrift for Mjøsområdet og Glåmdalen planlegges å tre i kraft for 2025.

Fleire bønder vil ta vare på fuglelivet i jordbrukslandskapet

I fjor innførte vi regionalt miljøtilskott til tilrettelegging av hekke- og beiteområde for fuglar på jordbruksareal. Tilskottet føreset at bonden har gjort ei avtale med Statsforvaltaren om tiltaka, og vi fekk 25 slike avtalar i fjor. Dei fleste avtalene var i Gran kommune og kommunar i Glåmdalen. Stort sett gjaldt dei tilrettelegging for viper, som mange bønder kjenner og sett pris på å ha på garden sin. I tillegg vart det gjort to avtaler om å ta omsyn til åkerrikse, utan at det vart konstatert hekking. Begge desse artane er nå kritisk truga på den norske raudlista.

I år har vi ei god auke og ligg i skrivande stund an til å få 35 avtaler. Den største delen av avtalene går ut på å setta av areal som ikkje blir dyrka eller hausta i hekkesesongen. For dette får bøndene 4000 kroner pr. daa, som og kompenserer for at dei mister produksjonstilskottet for arealet. Vi har og ein del avtaler der bonden dyrkar jorda som vanleg, men kartlegg og tar omsyn til reir og ungar under våronna og fram til vipeungane blir store. Sidan vipa er nokså stadbunden, er det gjerne dei same eigedommane som har hekkande viper frå år til år. Bøndene får eit tilskott på 2000 kroner pr. daa, der eitt reir som hovudregel blir rekna som eitt dekar med tilskott.

I dette arbeidet får vi uvurderleg støtte frå engasjerte BirdLife-medlemmar som bruker mye fritid på å finne vipereir, vurdere tiltak og prate med bøndene. Det har og vore fleire gode medieoppslag, til dømes dette innslaget på nrk.no:

• Vipa er kritisk truga: Bonden Thorstein Helmen på Hadeland har gjort enkle grep for å redde fuglen – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio
• Tilrettelegging for fuglar i jordbruksområde | Statsforvalteren i Innlandet

Samarbeid for å styrke skogbrannberedskapen

Skogbrannfaresesongen har startet, og i skrivende stund har vi minst gult farevarsel for skogbrann i Innlandet.

Sommeren 2018 satte skogbrannberedskapen på prøve ved at skogbrannfaren var høy, og ved flere anledninger var det mange samtidige branner. En viktig lærdom fra denne sommeren er at god skogbrannberedskap krever samarbeid mellom flere aktører.

Arbeidet som er gjort for å styrke skogbrannberedskapen i Innlandet i etterkant av 2018, har blitt drevet fram av brann- og redningsvesenet, og mange av tiltakene handler om å styrke samarbeidet. I Innlandet har vi, siden 2022 hatt en samarbeidsavtale om skogbrannberedskap mellom Brann- og redningsvesenene, Statsforvalteren, og aktørene i skognæringen. Denne avtalen er foreløpig den eneste i sitt slag i Norge, og hensikten er å avklare roller og ansvar mellom partene.

Avtalen etablerer faste årlige møtepunkter, og i tråd med avtalen er det gjennomført skogbrannråd på fylkesnivå i april 2024, der representanter fra skognæringen, brannvesenene, og Statsforvalteren deltok. Representantene fra skognæringa bekreftet at de forholder seg til retningslinjene som gjelder for skogsdrift i skogbrannsesongen, og at alle maskiner har med seg slokkeutstyr.

I Innlandet har vi også en annen samarbeidsavtale som styrker skogbrannberedskapen, skogbrannovervåkning med småfly. Det er et samarbeid mellom brann- og redningsvesenene i Innlandet, Statsforvalteren, og småflyklubbene.

På lokalt plan har det mange steder blitt gjennomført tiltak for å styrke skogbrannberedskapen. De fleste steder i Innlandet har kommunenes skogbruksansvarlige og brannvesenet oppdatert skogbrannreservene. I mange kommuner har det i tillegg blitt kjøpt inn nytt skogbrannutstyr, ofte med noe tilskudd fra rentemidler. Enkelte steder er det også blitt gjennomført skogbrannøvelser lokalt.

Vårsamling for skogbruket i Innlandet

Den 4. april samlet 160 private og offentlige skogfunksjonærer seg på Terningen Arena i Elverum for den årlige vårsamlingen for skogbruket i Innlandet. Samlingen arrangeres av Statsforvalteren i Innlandet på vegne av kontaktutvalget for skogbruket i Innlandet. Vårsamlingen er en arena for å fremme felles satsingsområder for Innlandsskogbruket og underbygge disse med det nyeste innen forskningen og skogpolitikken. Foredragsholderne kom i år fra Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, svensk og norsk skogforskning og lokale næringsaktører.

Blant annet ble behovet for å øke aktiviteten på ungskogpleie belyst av Even Bergseng, skogsjef hos Norskog. Presentasjonen hadde navnet «Ungskogpleie nok engang», og spilte på at det var ikke første gang dette temaet var oppe. Vi når målene når det gjelder avvirkning og det er tilrettelagt for at vi skal nå målene for ungskogpleie også. Ungskogpleie er med noen få unntak nødvendig å gjennomføre minst en gang i alle bestand, og betyr mye for bestandets utvikling, framtidig virkeskvalitet og tilrettelegger for en mer fleksibel skjøtsel av bestandets. Målet er å gjennomføre 150 000 dekar med ungskogpleie per år i Innlandet, i 2023 ble det utført i rett i overkant av 100 000 dekar. Det er ikke gjort nøyaktig analyse av det årlige behovet, men det er høyere, det bør nok nærme seg 200 000 dekar i året og det er uten å ta med etterslep i vurderingen.

Rotråte er en annen utfordring for skogbruket som ble grundig belyst på samlingen. I Norge er det årlige tapet for skogbruket beregnet til over 100 millioner kroner. Infiserte trær vokser dårligere, dør tidligere og bidrar også derfor mindre til karbonlagring som har betydning i et klimaperspektiv.  Jonas Rönnberg fra Sveriges lantbruksuniversitet ga oss fornyet kunnskap om hvordan de prøver å redusere det årlige tapet pga. rotråte i Sverige, der ca. 15% av all gran er infisert. For å redusere utbredelsen av rotråte må det hogges vinterstid, evt. behandle alle stubber skikkelig eller skifte hovedtreslag i neste generasjon. Her har vi en lang veg å gå.

Et annet tema som ble belyst fra den svenske skogforskningen var naturlig foryngelse av furu. Her var det Christer Karlsson som beskrev Siljansforsmetoden, som blant annet betoner viktigheten av tidspunktet for markberedningen i forhold til hogsten. Anbefalingen her er at en skal markberede tredje høsten etter hogst for da har frøtrærne fem ganger så mange kongler som de har rett etter hogsten.

Forvaltningskontroll er forbetringsarbeid

Når Statsforvaltaren i Innlandet finn feil i forvaltingsarbeidet i ein kommune, er vi opptatt av å legge til rette for læring og forbetring. Derfor har vi dreidd arbeidet vårt med å kontrollere forvaltinga til kommunane mot at dei skal lære av feila sine og gjera jobben betre neste gong. Tidlegare hadde vi meir einsidig fokus på kontroll.

Kommunane gjer vedtak om mange millionar kroner i tilskott til landbruket kvart år. Målet med å kontrollere kommunane er å sikre at det riktige tilskottet kjem til den som har rett på det, og til rett tid. For å nå dette målet, er vi avhengige av at kommunane heile tida lærer av feil og forbetrar søknadsbehandlinga si. Vi gjennomfører forvaltingskontroll i 20 % av kommunane i fylket kvart år.

For å oppnå læring og forbetring, er god dialog med kommunen viktig. Da skaper vi tillit og forståing, som er grunnleggande for å lære og forbetre seg. Vi gir god informasjon om gangen i kontrollarbeidet, både i forkant og undervegs. Kommunen skal vite kva som skjer og kva som er forventa, og dei skal kjenne seg trygge i prosessen. Vi ber og kommunen om å koma med attendemeldingar og spørsmål til oss undervegs, og vi pratar saman. Det gjer og at vi sjølve lærer og forbetrar oss.

Nettopp for å få til den gode dialogen har vi nå delt opp kontrollarbeidet opp i fleire delar:

1. Vi startar med eit digitalt opningsmøte med informasjon og avklaringar
2. Vi ber om å få tilsend dokumentasjon som rutinebeskrivingar, kontrollplan, eventuelle vedtak m.m.
3. Vi går gjennom tilsend dokumentasjon og lager spørsmål til sjølve kontrollmøtet. Dei blir sende til kommunen som dermed kan førebu seg.
4. Vi gjennomfører kontrollmøtet fysisk ved å reise på besøk til kommunen på eit tidspunkt som er avtalt i god tid. Her går vi gjennom dei spørsmåla vi har send. Vi har også lagt inn ein bolk til opplæring der vi ser at noko grunnleggande manglar, som til dømes rutinebeskriving.
5. Vi sender ein førebels rapport som kommunen kan uttale seg til.
6. Vi sender endeleg rapport når vi har følgd opp attendemeldingar frå kommunen. I rapporten ber vi kommunen svare ut korleis dei vil følgje opp funna vi har gjort.

For å oppnå forbetringar er vi opptatte av at kommunedirektøren deltar i møta.

Til denne «modellen» har vi mellom anna henta inspirasjon frå korleis andre statsforvaltarar gjennomfører kontrollarbeidet, men tilpassa det slik at det fungerer for oss. Vi synest vi er på rett veg med å snu kontrollarbeidet meir mot læring og forbetring.