Fylkesnytt fra Innlandet 2/2022

• Hvordan skal Innlandet som Norges grønne motor øke bærekraftig verdiskaping og skape grønne arbeidsplasser?
• Ettervirkninger av stormen 19. november 2021
• Temabasert kartlegging av «vanlig jordbruksproduksjon»
• Skjøtsel og fjerning av kantsoner på dagsorden
• Jobber for Beskyttede Betegnelser i Innlandet
• Truede fuglearter, direktesådd høstkorn og biokull inn i Regionalt miljøprogram for Innlandet fra 2023
• Forvaltningskontroll skogbruk: Statsforvalteren uten unntak godt mottatt i kommunene

Hvordan skal Innlandet som Norges grønne motor øke bærekraftig verdiskaping og skape grønne arbeidsplasser?

Gjennom Innlandsporteføljen skal vi identifisere og løfte frem innovasjonsprosjekter fra næringslivet i fylket, samt avdekke Innlandets muligheter og barrierer for grønn utvikling. Resultatet av dette arbeidet skal bli en portefølje som viser de mest verdiskapende, innovative og sirkulære innovasjonsprosjektene i Innlandet, og hva som skal til for å realisere dem. Aktuelle kandidater er for eksempel produksjon av biokull i Ringsaker, returanlegg for bygningsavfall av tre i Våler og utvikling av en sirkulær verdikjede for aluminium i Vestre Toten.

Prosjektet er et stort satsingsprosjekt som Statsforvalteren i Innlandet, Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge står bak, i samarbeid med konsulentfirmaet EY. Målet er å mobilisere næringsliv og utviklingsaktører i hele Innlandet for å løfte fram viktige satsinger i samarbeid med kompetansemiljø, virkemiddelapparatet, privat næringsliv og offentlige aktører. Arbeidet skjer i tett samarbeid med eksisterende prosjekter i hele Innlandet og de miljøene som arbeider lokalt. Prosjektet ble igangsatt i oktober 2022 og porteføljen skal ferdigstilles og lanseres i juni 2023.

• Mer om - Innlandsporteføljen | Statsforvalteren i Innlandet

Ettervirkninger av stormen 19. november 2021

Ett år etter stormen er over 1,2 millioner m3 tømmer hentet ut fra de stormskadde områdene totalt. Størst skader var det i kommunene Nordre Land, Etnedal og Sør-Aurdal, men også søndre deler av Gudbrandsdalen, Ringsaker og Gjøvik-regionen fikk betydelige skader. Et imponerende apparat av skogsmaskinentreprenører og maskinførere, transportører, ansatte hos tømmerkjøpere og skogbrukssjefer har vært i sving for å bevare verdier og rydde unna billefare. De enkleste driftene ble ryddet først, og nå gjenstår store områder med utfordrende terreng og lav lønnsomhet. Tilskuddsordningen for stormskadene er forlenget fram til sommeren 2023, og vil bidra til at flere arealer ryddes og at det legges til rette for ny foryngelse.

Mens landet for øvrig har glemt stormen, er det lokalt mye jobb som gjenstår. Ikke minst skal de store flatene forynges på en god måte. Hogstflatene vil være tydelige i landskapet lenge, og enkelte skogeiere har fått skogressursen sin endret for livstid.

En av følgene for disse skogeierne er et regnskapsår som avviker fra det normale. Den ekstraordinære situasjonen krever bevisste økonomiske valg og vurderinger, og regnskapsførerne er svært viktige rådgiverne for skogeierne i så måte. Statsforvalteren i Innlandet har derfor tatt initiativ til et spesialkurs for regnskapsførere der man tar opp relevante emner. Kurses kjøres i regi av Skogkurs i desember.

Erfaringene fra stormen tas med inn i beredskapsarbeidet som skal sette skogbruket i bedre stand til å takle slike katastrofer i framtiden.

Temabasert kartlegging av «vanlig jordbruksproduksjon»

Statsforvalteren skal gjennomføre minst én temabasert kartlegging og utredning av produksjonstilskuddene til jordbruket hvert annet år. Det skal tas utgangspunkt i tema hvor det er størst risiko for at tilskudd blir utbetalt på feil grunnlag i vårt fylke.

Det er et vilkår for å være berettiget produksjonstilskudd at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon. For å drive vanlig jordbruksproduksjon er det blant annet visse minstekrav til hvor stor produksjonen må være pr. dyr eller dekar. Statsforvalteren har kartlagt hvordan kommunene i Innlandet følger opp dette vilkåret i § 2 i forskriften om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Kartlegginga baserer seg på en gjennomgang av rapporter i søknads- og saksbehandlingssystemet eStil-PT og en spørreundersøkelse til kommunene.  

Utredningen peker på hovedutfordringene i forvaltningen og ulik praksis mellom kommunene. Statsforvalteren har også vurdert hvor godt kommunene begrunner avslag etter § 2 og hvordan de vurderer vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon der de innvilger tilskudd.

Statsforvalteren ser at det er kommuner som har et forbedringspotensiale i saksbehandlingen sin etter § 2. Dette vil vi følge opp gjennom forvaltningskontroller og kurs/webinarer.

Skjøtsel og fjerning av kantsoner på dagsorden

Klimaendringene øker utfordringen med avrenningen fra skog. Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført et webinar om skjøtsel og forvaltning av kantsoner for kommunene i Innlandet for å øke kompetansen.

Kantsoner i skog blir forvaltet gjennom bærekraftforskriften og vannressursloven. Forskriften og loven sier at det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Det er ingen konkrete krav til bredden på en kantsone, men den skal ivareta de økologiske funksjonene en kantsone har. Dersom man ønsker å fjerne en kantsone, skal det alltid søkes om dispensasjon. Et unntak fra dette kravet for eldre, ustabil, ensjikta granskog omtales på våre nettsider, se lenke nedenfor. 

Kantsoner bør skjøttes, slik at de blir funksjonelle. En optimal kantsone bør bestå av blandingsskog med mye lauvinnslag, for å redusere erosjon, gi skygge og næring til vassdraget. Kantsonen bør også være sjiktet, dvs. trær i alle aldre og forskjellige utviklingsfaser for å bevare en kantsone over tid.

Les mer om kantsoner:

• Kantvegetasjon langs vassdrag må bevares | Statsforvalteren i Innlandet
• Kantsoner langs vann og myr — Bærekraftig skogbruk i Norge (nibio.no)
• NVE Veileder 2/2019: Kantvegetasjon langs vassdrag
• Skogbruk og vann - Vannområdeutvalget Morsa

Jobber for Beskyttede Betegnelser i Innlandet

Innlandet er pilot for prosjektet «Beskyttede Betegnelser 2030» i regi av stiftelsen Norsk Mat. Hovedmålet er å få opp flere BB-er og revitalisere de eksisterende. Prosjektet har ankerfeste i regjeringens strategi «Matnasjonen Norge» og den nasjonale reiselivsstrategien «Sterke inntrykk med små avtrykk».

Beskyttede betegnelser (BB) er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelse og anerkjennelse de fortjener. Totalt har 31 norske matprodukter oppnådd denne type beskyttelse.

Statsforvalteren i Innlandet jobber både med å løfte fram matprodukter som allerede har fått merket, bl.a. gjennom å skape blest og mobilisering rundt disse matskattene, og med å få flere med i merkeordningen.

• Les mer om Snøggtreff for matregionen Valdres | Statsforvalteren i Innlandet

Matskattene kan bidra til økt verdiskaping, merkevarebygging og i arbeidet med å løfte fram Innlandet som matfylke. Under årets rakfiskfestival i Valdres i november var for eksempel menyene basert på BB-produkter. Dette er med på å styrke Valdres som mat- og reiselivsregion.

Truede fuglearter, direktesådd høstkorn og biokull inn i Regionalt miljøprogram for Innlandet fra 2023

Etter mange møter og gode diskusjoner i arbeids- og styringsgruppa for nytt regionalt miljøprogram for jordbruket er det klart at tre nye tiltak kommer inn i tilskuddsordningen. Det nye miljøprogrammet vil gjelde til og med 2026. Ny forskrift om tilskuddene blir sendt på høring i løpet av vinteren.

Fra 2023 kan bønder få tilskudd for å sette av mindre arealer, utsette slått eller gjøre andre tiltak for de truede fugleartene sanglerke, vipe, storspove og åkerrikse. Det må gjøres avtale med Statsforvalteren på forhånd. Avtaler er bare aktuelle der de faktisk kan ha betydning for disse fugleartene, som alle er sterkt knyttet til kulturlandskapet. 

• Se artikkelen om praktiske tiltak som er prøvd ut på Hadeland på - Bli med å gi vipe, gulspurv, storsprove og sanglerke en bedre framtid | Statsforvalteren i Innlandet

Det kan også gis tilskudd til å så høstkorn og høstoljevekster uten at arealet er jordarbeidet først. Dette er tiltak for å gi mindre avrenning til vassdrag ved at jorda ligger minst mulig åpen og utsatt for erosjon fra nedbør og flom gjennom vinteren og våren.

Som en del av landbrukets klimainnsats vil det også bli gitt tilskudd til å spre biokull i åpen åker. Biokull framstilles ved at organisk materiale varmes opp til høy temperatur med begrenset tilgang på oksygen. Det er svært motstandsdyktig mot nedbryting, og pløyd ned i jorda bindes kullet der istedenfor at det slipper ut i atmosfæren som CO2. Biokullet kan også ha gunstig effekt for jordhelsen.

Forvaltningskontroll skogbruk: Statsforvalteren uten unntak godt mottatt i kommunene

Statsforvalternes forvaltningskontroll på landbruksområdet utføres etter oppdrag fra sentrale myndigheter. Gjennom møter og skogbefaring har Statsforvalteren i 2022 gjennomført kontroll på skogområdet i fire kommuner. Hovedtema har som vanlig vært kommunenes behandling av skogeiernes søknader om utbetaling fra sin skogfondskonto og tilskudd til nærings- og miljøtiltak (NMSK). Kontrollene ble gjennomført og rapportert i perioden juni-oktober.

Vi blir uten unntak godt mottatt i kommunene. Et viktig formål er veiledning og gjensidig læring. Statsforvalteren har behov for å vite hva som går greit, og på hvilke områder skoen klemmer, slik at vi best mulig kan være til nytte overfor kommunene.

Kommunene hadde på oppfordring før kontroll sendt relevant utvalgt dokumentasjon til Statsforvalteren som vi gjennomgikk i fellesskap. Deretter gjennomførte vi befaring av skogbrukstiltak knyttet til søknader om skogfondsrefusjon/NMSK-tilskudd. Vi besøkte da skogbrukstiltak som allerede er kontrollert av kommunen for å sjekke om kommunenes vurderinger er sammenfallende med Statsforvalterens vurderinger. Det hele vurderes opp mot lover og forskrifter.

Avvik fra årets forvaltningskontroller omfattet enkelte tilfeller av feil ved søknadsbehandling, for få gjennomførte risikobaserte kontroller (mindre enn 5 %) samt mangler ved de kommunalt skogbruksansvarliges skriftlige budsjettdisponeringsmyndighet.

Vi blir enige med den enkelte kommune om en tidsfrist for å lukke avvik, og forbedringsarbeid vil skje utover vinteren. Dersom kommunene ønsker veiledning, bistår vi også med dette.

• Kontrollrapporter er og vil bli tilgjengelige gjennom Statsforvalterens tilsynskalender.