Fylkesnytt fra Innlandet 2/2023
Nyhet | Dato: 13.12.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Statsforvalteren i Innlandet er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om kompetanseløft om lukket hogst for skogbruksfunksjonærer i Innlandet.
- Kompetanseløft om lukket hogst for skogbruksfunksjonærer i Innlandet
- Vurdering av regionale miljøkrav for jordbruket i Innlandet
- Behandling av produksjonssviktsøknader på høygir
- Rydding av rundballer på avveie etter «Hans»
- Regional skogsatsing i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen
- Bønder berger hekkende viper
- Oppsummering av oppryddingen etter stormen 19. november 2021
Kompetanseløft om lukket hogst for skogbruksfunksjonærer i Innlandet
Lukket hogst er et tema som har fått økt aktualitet det siste året, ikke minst på grunn av revisjon av Norsk PEFC Skogstandard. For å være oppdatert på «ny» kunnskap rundt lukket hogst, fikk derfor skogbruksfunksjonærene i kommunene i Innlandet tilbud om å delta på fagdag om temaet i september. Fagdagene ble avholdt på to lokaliteter, i Lillehammer og i Åmot kommune, med Statsforvalteren som arrangør.
Hensikten var faglig oppdatering, samt å belyse problemstillinger de lukkede hogstformene kan føre med seg for offentlig skogforvaltning. Dagen bestod av en grunnleggende gjennomgang av ulike lukkede hogstformer, og gode diskusjoner rundt tolkning av eksisterende regelverk. Hvordan påvirkes dette av endret praksis i skogbruket, og hvilke konsekvenser får dette for vurderinger av foryngelse og miljøhensyn i resultatkartleggingen? Landbruksdirektoratet deltok på begge samlingene og bidro med gode avklaringer.
Resultatkartleggingen er i utgangspunktet utviklet for et mer tradisjonelt skogbruk, men med litt tilpasning og faglig skjønn er det også fullt mulig å utføre registrering på arealer der det er gjennomført lukket hogst.
Det var reflekterte og kunnskapsrike grupper som møtte opp i høstværet begge dager, og med god deltagelse fikk vi dermed belyst og diskutert viktige temaer og de store variasjonene som finnes innad i fylket.
Vurdering av regionale miljøkrav for jordbruket i Innlandet
På landbruks- og matdepartementets anmodning er Statsforvalteren i Innlandet nå i gang med å utrede behovet for regionale forskrifter om mindre jordarbeiding og andre tiltak for å begrense erosjon fra dyrka mark. Arbeidet involverer fylkeslagene for Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget samt representanter fra vannområder, Norsk landbruksrådgiving, kommuner og Fylkeskommunen. NIBIO assisterer med bidrag til kunnskapsgrunnlag og konsekvensvurdering.
Noen aktuelle områder deler nedbørsfelt med nabofylket. Hadeland er et slikt eksempel, der Gran i Innlandet ligger i samme vannområde som Lunner og Jevnaker i Viken. Fordi det er tilsvarende utfordringer med jordbruksavrenning og tilsvarende miljøverdier i Gran kommune som i de to andre, er Gran foreslått innlemmet i felles forskrift med Oslo og Viken. Det har også kommet frem lokale synspunkter om at det bør være like krav i kommunene på Hadeland, uavhengig av fylkesgrensen. Statsforvalterne ønsker derfor å gi mulighet til dette ved å inkludere Gran i samme forskrift som Lunner og Jevnaker.
Høring av forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket som er foreslått å gjelde Gran er sendt ut i fellesskap med Statsforvalteren i Oslo og Viken. Høringsfristen er 19. januar.
Statsforvalteren i Innlandet arbeider også med å vurdere regionale miljøkrav for jordbruket i andre deler av Innlandet. Dette arbeidet er ikke ferdig, og bestemmelser for øvrige deler av Innlandet vil først komme på høring senere.
Behandling av produksjonssviktsøknader på høygir
Årets vekstsesong ble preget av forsommertørke, regn, flom og deretter store nedbørsmengder også i siste del av vekstsesongen. Dette førte til et høgt antall søknader om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjonen i Innlandet.
Det ble mottatt i overkant av 2100 søknader. Dette er mange ganger så mange søknader som i normalår. Tørkesommeren 2018 var det imidlertid hele 4700 søknader i Innlandet.
Søknadene i år fordelte seg slik på de ulike vekstgruppene:
|
Vekstgruppe |
Antall søknader |
|
Korn |
1088 |
|
Grovfor med egne husdyr |
801 |
|
Grovfor salg |
102 |
|
Potet |
55 |
|
Grønnsaker |
24 |
|
Frukt/bær |
19 |
|
Honning |
14 |
Som tabellen viser, er det flest søknader i vekstgruppe korn. Halvparten av kornprodusentene i Innlandet har søkt tilskudd ved produksjonssvikt i år. Det ble innført en spesialregel om at korn som blir avvist ved mottak eller ikke gis oppgjør på grunn av dårlig kvalitet («0-oppgjør») ikke regnes som avling i 2023 når tilskuddet skal beregnes. Vi har sett en del søknader der denne regelen har kommet til nytte. Uvanlig mye kornareal har dessuten ikke blitt høstet pga. vanskelige innhøstingsforhold og/eller at kornet ikke har noen verdi eller avlingen er ødelagt.
Det er om lag 900 grovforprodusenter i Innlandet som har søkt tilskudd ved produksjonssvikt. Gjennomgående blir det relativt store tilskuddsbeløp til produsenter som har grovforareal inntil elver der flomvann har ødelagt grasavlingen som husdyrfor.
Vi er godt i gang med å saksbehandle produksjonssviktsøknadene. Generelt vurderer vi at kommunenes gjennomgang av oversendte søknader er bra. Statsforvalteren har i løpet av sommeren og høsten deltatt på mange møter med produsenter og informert om ordningen. Vi har også hatt både fysiske samlinger og webinar med kommunene der ordningen er gjennomgått.
Pr. 8. desember har om lag 800 søknader fått forskuddsutbetaling eller er ferdigbehandlet. Til sammen er det utbetalt om lag 75 millioner kroner i tilskudd. Tilskudd til søknader som gjelder grovfor med husdyrproduksjon utgjør i underkant av 50 millioner kroner.
Rydding av rundballer på avveie etter «Hans»
Ekstremværet «Hans» ga langt større vannmengder i vassdragene enn normalt for årstida og medførte at mange rundballer ble tatt av flommen. Statsforvalteren i Innlandet tok initiativ til og koordinerte den praktiske gjennomføringen av oppryddingen av flere hundre rundballer i Mjøsa. Koordineringen ble gjort etter avtale med Kystverket. Flere båter og en lekter ble leid inn for å plukke opp rundballene og frakte dem inn til land. Faglaga i landbruket bistod med folk som fikk rundballene opp på land og fraktet dem til et midlertidig lagringssted. Arbeidet pågikk over flere dager og mange medlemmer i faglagene stilte opp og gjorde en stor innsats. Rundballene var i stor grad forurenset og uegnet som dyrefôr ifølge Mattilsynet. De ble i ettertid levert til godkjente mottak.
Utgiftene til ryddeaksjonen kom på vel 1,2 millioner kroner. Dette ble dekket av Kystverket. Det ligger fortsatt rundballer igjen i flere vassdrag og det vil bli iverksatt nye ryddeaksjoner til våren. Det ligger også rundballer i noen av verneområdene i fylket, og det jobbes med å organisere innsamling av disse.
Massiv oppslutning om skogbruksplaner med miljørevisjon i Sør-Odal, Åsnes og Grue
For skogeier er skogbruksplanen et svært viktig verktøy. Den gir god oversikt på nødvendige tiltak, skogressursene og miljøinformasjonen på eiendommen. Planene er også et virkemiddel for å nå sentrale, regionale og lokale mål om et bærekraftig skogbruk, da de legger til rette for å utnytte skog- og utmarksressursene og ivareta det biologiske mangfoldet.
Revidert Norsk PEFC Skogstandard gjør at skogeier nå må ha oppdatert miljøinformasjon for å kunne omsette tømmer. Dette gjør skogbruksplanen enda viktigere enn før.
Skogbruksplanene oppdateres med ca. 15 års intervall. Planprosessen organiseres av et skogbruksplanutvalg, der blant andre skogeiere, skogeierorganisasjoner, kommunen, statsforvalteren og takstselskap er representert.
I 2023 er det startet opp skogbruksplanprosjekt i flere kommuner i Innlandet, og oppslutningen om planene er svært gode. I Åsnes og Grue er det bestilt ny skogbruksplan for 96 % av arealet, mens det i Sør-Odal er 97 % bestilling! Nye planer vil være ferdige i 2025, og Statsforvalteren forventer økt aktivitet og interesse for skogressursene i disse kommunene.
Regional skogsatsing i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen
I Midt- og Nord-Gudbrandsdalen er de fleste skogeiendommene relativt små, og skogen har liten økonomisk betydning for den enkelte skogeier. Dette har ført til at mange skogeiere har begrenset kunnskap om skogbruk. Det er potensiale for å øke aktivitetsnivået i skogbruket i regionen, noe som både kan gi økt verdiskaping, og på sikt føre til økt karbonbinding i skog.
De ni kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har derfor gått sammen om et treårig aktivitetsprosjekt for skogbruket i regionen, med tittel: «Klima- og stedstilpasset skogbruk i en grønn framtid». Prosjektet har som mål å heve skogbrukets status, øke aktiviteten i skogbruket, fremme et mer stedstilpasset og klimavennlig skogbruk, og å oppgradere skogsvegnettet.
Prosjektet skal jobbe innenfor tre satsingsområder: skogkultur, skogsbilveger og rekruttering/kompetansebygging. Det skal ansettes en prosjektleder som skal jobbe med aktuelle tiltak, og stillingen har allerede vært utlyst.
Prosjektlederen vil få en allsidig jobb. Oppgavene innebærer å gjennomføre kompetansetiltak myntet på eksisterende skogeiere, starte opp rekrutteringstiltak rette mot ungdom, samt å utøve en tradisjonell pådriverrolle for veg- og skogkulturtiltak. Dette innebærer blant annet bistand for å bedre veg-organiseringen i regionen, og jobbe aktivt for å øke ungskogpleieaktiviteten. I tillegg blir veiledning av skogeiere og kompetansebygging knyttet til stedstilpasset skogbruk viktig. Målet er at skogeierne blir bedre rustet til å ta gode valg i sin skogforvaltning.
Prosjektet finansieres av fylkeskommunale utviklingsmidler, rentemidler, NMSK-midler, midler fra regionrådene i Midt- og Nord-Gudbrandsdal og egeninnsats fra kommuner og næringsansatte.
Bønder berger hekkende viper
I år innførte Statsforvalteren i Innlandet tilskott for å legga til rette hekke- og beiteområde for fuglar i det regionale miljøprogrammet. Vi er godt nøgde med at 25 gardbrukarar skreiv under avtalar om slike tiltak dette fyrste året. Dei aller fleste av tiltaka var retta mot hekking av vipe, som er kritisk truga, men i enkelte tilfelle var åkerrikse, dverglo eller songlerke mål for tiltaka. Ordninga gjeld generelt for fugleartar som har jordbrukslandskapet som viktig leveområde og som er avhengige av at landbruket tar spesielle omsyn.
Tiltaka for at vipa skal hekke og få fram ungar på jordbruksareal kan delast i tre hovudkategorier:
- La fuktige og ekstensive areal som er kjende som faste hekkeplassar stå urørt gjennom hekkesesongen
- La andre jordbruksareal der det er potensial for hekking stå urørt gjennom hekkesesongen
- Setta att mindre areal rundt reir som er påviste og ikkje køyre, pløye og hauste osv. nær dei
Dei fleste tiltaka er i dei to fyrste kategoriane. Her blir det gitt tilskott på 4000 kroner pr. dekar, men maksimalt for 10 dekar pr. søkar. For tiltak som ikkje får så store ulemper for drift og avling er det ein sats på 2000 kroner pr. daa for opptil 10 daa. I praksis blir det då rekna eitt dekar pr. reir som er påvist og som ein tar omsyn til.
Tilskotta gjeld berre dersom ein har gjort avtale med Statsforvaltaren på førehand. Vi er på vår side avhengige av eit godt samarbeid med lokale BirdLife-medlemmar som ut frå lokalkunnskap og besøk på innmeldte lokalitetar gir tilråding om det bør gjerast avtale om tiltak. BirdLife Hadeland har hatt eit pilotprosjekt på slike tiltak, og det er og i Gran kommune det er gjort flest avtalar. Ei oppsummering for Gran, Gjøvik og Lillehammer kommunar viser at det vart laga 11 avtalar, og det var 17 hekkingar av vipe på desse eigedommane.
Kan økologisk landbruk bidra til økt matberedskap?
Økologisk Innlandet inviterte til fagseminar på Jønsberg VGS i Innlandet 5. desember. Seminaret samlet rundt 100 personer; elever og ansatte fra Jønsberg VGS, bønder, rådgivere og andre interesserte.
Hovedtema for dagen var matberedskap og økt selvforsyning. Seminaret ønsket å sette fokus på bærekraftig matproduksjon basert på sirkulære prinsipper, økt bruk av stedegne ressurser og hvordan hager, plener og annet areal kan fungere som ressurs for økt matberedskap.
Fagpersoner fra forskning, offentlige etater og undervisning holdt foredrag om disse temaene. I tillegg ble driftsopplegget fra en økologisk gård presentert; hvordan økologiske prinsipper og kunnskap kan bidra til en mer fremtidsrettet og bærekraftig matproduksjon.
Seminaret var et samarbeid mellom Økologisk Innlandet, Innlandet Bondelag, NLR Innlandet, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Statsforvalteren i Innlandet.
Oppsummering av oppryddingen etter stormen 19. november 2021
Skogeierne, entreprenørene og tømmeromsetterne har gjort en kjempeinnsats med å rydde opp den drivverdige skogen som ble stormfelt 19. november 2021. Det foregår fortsatt noe arbeid, men i hovedsak er jobben gjort, og Landbruksdirektoratet hadde siste frist for den ekstra tilskuddsordningen for oppryddingen den 15. oktober i år.
Da var det utbetalt 7,2 millioner kroner bare i Innlandet. Av dette gikk 4,5 millioner kroner til opprydding i yngre produksjonsskog, hogstklasse 3.
I Innlandet rammet stormen ekstra hardt i to kommuner, Sør-Aurdal og Etnedal, der 6,1 millioner kroner av tilskuddet er utbetalt. Til sammen har 118 skogeiendommer fått utbetalt oppryddingstilskudd.
Samlet sett har oppryddingen i all hovedsak vært vellykket. Mange strakk seg langt for å hjelpe til ikke bare med selve oppryddingen, men med transport, utbedring av skogsbilveger, ekstra salg av tømmer og alt som følger med en slik hendelse. Aktørene hadde stort fokus på sikkerhet og HMS fra dag en, og i Innlandet har vi heldig vis ikke registrert noen alvorlige personskader. Oppgang i etterspørsel etter tømmer og gode priser bidro til å sikre omsetning av alt det nedblåste tømmeret som kom uforutsett inn i markedet. Tilskuddsordningen fra det offentlige var også en positiv stimulans til å få ryddet opp virke med høye driftskostnader. Hendelsen var en kraftig vekker for at skogbruket må være bedre forberedt neste gang noe slik skjer, og at det må foreligge beredskapsplan for alle ledd som skal bidra i en slik hendelse.
