Fylkesnytt frå Møre og Romsdal 1/2025

• Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal
• Lita interesse for skogbruksplanar i skogreisingskommunen Ørsta
• Jordkartlegging i Hustadvika kommune
• Gode husdyrbeite i verdsarvområdet Geiranger
• Store tap av lam i fylket  

Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal: Ei satsing for framtida

Det er auka etterspurnad etter lokalmat. Men marknaden er fragmentert og uoversiktleg. Lokalmatprosjektet skal gjere lokalmaten meir tilgjengeleg og attraktiv.
Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal skal styrke produksjonen i fylket gjennom samarbeid mellom bønder, kokkar og reiselivsaktørar. 
Prosjektet er ein viktig del av arbeidet med å fremje lokal mat og drikke i regionen, og er ei satsing i tråd med regjeringa si oppskrift for lokal mat og drikke.
Møre og Romsdal har ein rik landbruksproduksjon som er essensiell for levande bygder og lokal matberedskap.

Styrke nettverket mellom produsentar og serveringsbransje 

Prosjektet er eigd av NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk) og utførast i samarbeid med Matarena og Statsforvaltaren i Møre og Romsdal. Prosjektet går over tre år, og det er gratis å vere medlem i nettverket. Viktige aktivitetar inkluderer kokk-bonde verkstad, inspirasjonssamlingar og kurs i økologisk dyrking. Medlemmar får også tilgang til alle Matarena sine webinar som er retta direkte mot lokalmatprodusentar og aktørar. Desse aktivitetane bidrar til å auke kunnskapen om lokalmat og styrke nettverket mellom produsentar og serveringsbransjen.

Auka samarbeid og innovasjon 

Logistikk, distribusjon og økonomi gir utfordringar i lokalmatproduksjonen. Auka samarbeid og innovasjon gir store moglegheiter for vekst og utvikling. Prosjektet arbeider aktivt med å finne løysingar på desse utfordringane og utnytte moglegheitene for å styrke lokalmatsektoren.

Regjeringa si oppskrift for lokal mat og drikke

Regjeringa har lansert ei oppskrift for lokal mat og drikke, som skal bidra til å auke omsetninga av lokalmat i Norge. Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal støttar opp om regjeringa sine mål ved å fremje samarbeid og utvikling mellom produsentar og serveringsbransjen. Dette bidrar til auka omsetning og konsum av lokalprodusert mat. Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal er også trekt fram i regjeringa si oppskrift på korleis samarbeid mellom det offentlege, ideelle og private aktørar kan stimulere til vekst og fellesskap.

Viktig tiltak for å styrke lokalmatsektoren

Lokalmatprosjektet i Møre og Romsdal er eit viktig tiltak for å styrke lokalmatsektoren og bidra til levande bygder og auka sjølvforsyning. Satsinga er godt tatt imot av aktørar i Møre og Romsdal. Kanskje var ein heldig med at regjeringa si oppskrift for lokal mat og drikke vart annonsert på same tid som prosjektet. Prosjektgruppa er samstemde om at synergiane av dette samarbeidet er mykje større enn kva ein såg føre seg. Dette speglar seg også i mottakinga som prosjektet har fått.

• 
  Meir informasjon om Lokalmat M&R finn du her: Lokalmat Møre og Romsdal

Kontakt: 
Marie Teigland, tlf. 71 25 84 39, marie.teigland@statsforvalteren.no

Lita interesse for skogbruksplanar i skogreisingskommunen Ørsta

Kanskje fungerer ikkje systemet rundt skogbruksplanlegging etter intensjonen i skogreisingskommunar?
I 2024 fekk alle skogeigarar i Ørsta kommune tilbod om skogbruksplan med miljøregistreringar. Få skogeigarar bestilte dette. Berre vel 30 prosent av skogarealet i kommunen er no famna av ei planbestilling.

Redusert mogelegheit for å levere tømmer

Både skoglovverket og sertifiseringssystemet (PEFC) krev at det vert gjort miljøregistreringar før ein kan omsetje tømmer frå ein eigedom. Konsekvensane av det låge innsalet i Ørsta gjer at det ikkje kan leverast tømmer frå nesten 70 prosent av skogarealet i kommunen. Dette er uheldig for utvikling og verdiskaping i skogbruket. 
Skogeigarane som no har bestilt skogbruksplan med miljøregistreringar vil få dekt rundt halvparten av kostnaden med tilskotsmidlar frå staten. 
Neste skogbruksplanprosjekt kjem neppe før om 15 år. Skogregistreringar før dette må dekkjast av skogeigar. 

Skogen i Ørsta har høg produksjonsevne

Det er 111 000 dekar med produktiv skog i Ørsta. Over 80 prosent av dette har høg eller svært høg produksjonsevne (bonitet). Før skogreisingstida var det svært lite barskog i kommunen - det meste var lauvskog i frodige lisider. 
Ørsta kommune vedtok i 1950 ein skogreisingsplan som seinare blei ein mønsterplan for andre skogreisingskommunar i Noreg. I planperioden på 15 år skulle det plantast 16 000 dekar med 7,2 millionar planter.  Uoffisiell statstikk hjå statsforvaltaren viser at det blei planta nær 25 000 dekar den aktuelle perioden. I dag utgjer rein barskog rundt 30 prosent av skogarealet.  
Haustinga av skogreisingsskogen starta med eit brak etter stormen Dagmar i romjula i 2011. I 2012 blei det avverka over 54 000 m3 tømmer i kommunen, og det er i gjennomsnitt levert 22 000 m3 i åra etter Dagmar. 
I 2018 blei ny tømmerkai offisielt opna i kommunen, og ga ein rasjonell logistikk for tømmertransporten.
714 skogeigarar Ørsta har i gjennomsnitt 123 dekar produktiv skog. 

Årsaker til lita interesse for skogbruksplan 

Mange skogeigarar fekk si første erfaring med praktisk skogbruk etter stormen Dagmar. Opprydding av vindfelt skog er kostbart. Saman med relativt låge tømmerprisar ga dette liten netto til skogeigar. Vi ser mellom anna at dette fører til mindre motivasjon for å plante til att ny skog i skogreisingskommunar. 
Små skogeigarar er ofte «eingongsskogbrukarar», som avverkar berre ein gong i si eigartid. Vi kan da ikkje vente at kompetanse og interesse for og om skogen er som hos dei med større eigedomar. Statistikk over alle gjennomførte skjøtselstiltak i skogen viser at aktiviteten er lågare i skogreisingskommunar. Gjennomsnittseigedomen i Ørsta er svært liten, og det krev gjerne samarbeid med fleire for å nytte skogen rasjonelt. 
Den sterke strukturendringa i landbruket generelt, med færre aktive brukarar, er også uheldig for kompetanse og ønskje om å forvalte skogen aktivt. 
Skogfond med skattefordel gir heller ikkje same effekt hos «hobbyskogeigarar» som hos dei som driv aktiv næring. 

Metode for skogbruksplanar i skogreisingskommunar

Fundamentet i eit berekraftig skogbruk er at skogeigar er kjent med alle verdiar i sin skog. Miljøregistrering vert berre gjort på eigedomar som tingar skogbruksplan. Eksempelvis vil ein da i ei liside med mange skogteigar få små figurar med miljøregistreringar som er avgrensa av ei eigedomsgrense. Eigenskapane til naturen følgjer ikkje eigedomsgrensene. For Ørsta sin del vil 2/3 av eigedomane mangle miljøregistreringar no. 
Ved å tilby skogbruksplanar i skogreisingskommunar med låg oppslutning vil ein risikere at mykje av skogarealet ikkje vert miljøsertifisert, og at det ikkje kan leverast tømmer frå desse areala. 
Dette indikerer at kommunale prosjekt med skogbruksplan og miljøregistreringar ikkje fungerer optimalt i skogreisingskommunar. Metodar for heildekkjande miljøregistreringar for alt skogareal i ein kommune bør bli vurdert. Landbruksdirektoratet er no i gang med å evaluere ulike aspekt ved kartlegging av miljøregistreringer.  Det er ønskjeleg at dette vil resultere i ny metodikk som er meir harmonisert med andre kartleggingar, og i større grad er tilpassa skogreisingskommunar.  

Kontakt:
Odd Løset, tlf 71 25 84 08, odd.loset@statsforvalteren.no

Jordkartlegging i Møre og Romsdal

I 2023 og 2024 har Hustadvika kommune fått kartlagt jordsmonnet sitt. Det gir kunnskap til planlegging og bruk av jordbruksareala. 

Møre og Romsdal er eit av fylka med lågast dekning av kartlagt jordsmonn. 27 prosent av jordsmonnet i jordbruksarealet i fylket er no kartlagt. Totalt i Norge er 60 prosent kartlagt. 

Tidlegare har kommunane Surnadal og Sunndal fått kartlagt jordsmonnet sitt. Det same har mindre deler av kommunane Gjemnes, Ørsta og Volda. 

Med meir enn fjerdeparten av arealet i fylket kartlagt, har vi grunnlag for å sjå nærmare på kva dette gir oss av kunnskap, og korleis denne kunnskapen kan nyttast i praksis.

I februar arrangerte Hustadvika kommune og NIBIO møte om jordkartlegginga i kommunen. Det er svært ulike jordtypar i kommunen. Det kan vere jord med svært ulike eigenskaper innanfor eit relativt lite geografisk område, og det kan gå skarpe grenser mellom jordtypane. 

Den enkelte bonde kjenner nok til kva jordtypar det er på sin eigedom, men når dette blir kartfesta over eit større område, skaper det moglegheiter for oversikt og betre planlegging. Eksempel på kva jordsmonndata kan vere nyttig for, er i fylgje NIBIO:

• Arealplanlegging (viktig å ta vare på den beste jorda.
• Kor stor del av den dyrka jorda har stor erosjonsrisiko?
• Kor mykje areal har stort grøftebehov eller er tørkeutsatt, og kor er det arealet?
• Kva areal har store avgrensingar for jordbruksdrift, og kva er årsak til det?
• Å vurdere jorda sin karbonlagringsevne
• Å planlegge drifta, med val av leigejord og val av vekstar

Det er planlagt jordkartlegging i fleire kommunar i åra som kjem.

• Meir informasjon om temaet kan lesast hjå Nibio: Jordkartlegging - Nibio

Kontakt:
Per Eldar Nakken, tlf. 71 25 81 51, per.nakken@statsforvalteren.no

Gode husdyrbeiter i verdsarvområdet Geiranger

NIBIO har kartlagt vegetasjonen i seks område med utmarksbeite i verdsarvområdet Geiranger. Mange er klassifisert som svært gode beiter, men det trengs langt fleire beitedyr i utmarka for å bevare kvaliteten.

Viktigheita av utmarksressursar

Utmarka er ein viktig del av ressursgrunnlaget for mange gardsbruk. Ved å kartlegge vegetasjonen i eit område, får vi eit kart som gir eit godt grunnlag for å vurdere beitebruk og beiteverdi for husdyr. Dokumentasjon av beiteressursane er også viktig for nærings- og arealplanlegging i kommunane. I område med kryssande brukarinteresser, som rovviltforvaltning eller hyttebygging, er oversikt over beiteressursane nyttig for landbruks- og beiteinteresser.

Kartlegging av beiteområde

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Michael Angeloff og Yngve Rekdal har vegetasjonskartlagt 67 km² i kommunane Fjord og Stranda. Kartlegginga omfattar seks utmarksbeiteområde knytt til bygdene Norddal og Geiranger: Herdalen, Kallskaret og Dyrdalen i Norddal, samt Gråsteindalen, Vesteråsdalen og Grinddalen i Geiranger. Kartlegginga har resultert i vegetasjonskart og to temakart for beite for sau og storfe.
Beitekvalitet og beitekapasitet
Kartlegginga viser at nyttbart beiteareal utgjer 70 prosent for sau og 74 prosent for storfe. 16 prosent av utmarksbeitearealet er svært godt beite for sau og 15 prosent for storfe. Herdalen, Gråsteindalen og Vesteråsdalen skil seg ut med dei beste beiteområda.

Utfordringar og skjøtsel

Til tross for gode beiteressursar er beitetrykket no så lavt at attgroing reduserer beitekvaliteten. Tidlegare var utmarksbruken i området svært intensiv, men dette haustingslandskapet er ikkje stabilt. Dersom beitetrykket vert ytterlegare redusert, vil verdiar knytt til beite, biologisk mangfald og opplevingar endre seg. Tiltak som tynning av tresjiktet i engbjørkeskog og styrt beitebruk kan vere aktuelle skjøtselstiltak for å auke beitetilgangen.

• Lenkje til rapporten - Nibio
• Kart over vegetasjon og beite på Kilden: Kilden - arealinformasjon

Kontakt: 
Marianne Aas Halse, tlf. 71 25 84 22, marianne.halse@statsforvalteren.no

Store tap av lam i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal hadde i 2024 dei høgaste tala på tap av lam i landet. Nesten 10 prosent av lamma som vart sleppt på beite i utmark kom ikkje heim att. 
Mattilsynet meiner at tap av beitedyr i utmark ei av dei største utfordringane for dyrevelferda i Noreg. Beitebrukarar mistar inntekt frå produksjonen sin, og samfunnet mistar lammekjøt.
Rundt 70 prosent av sau og lam som fekk produksjonstilskot for beite i utmark i Møre og Romsdal i 2024 var med i organiserte beitelag. Beitelaga sleppte i underkant av 80 000 sauer og lam på utmarksbeite. Av 45 842 sleppte lam, vart 4 554 lam meldt tapt i utmark. Tapsprosenten på 9,93 er den høgaste i landet.

Årsaker til tap

Årsakene til tap kan vere mange: rovdyr, sjukdom og ulukker. Tapsårsakene varierer mellom buskapar, område og år, og dei kan vere samansette. Dei største tapa av lam skjer i beiteområda som er forvaltningsområde for jerv og gaupe.
Lam i forvaltningsområda for jerv og gaupe hardast råka
Beiteområda innafor forvaltningsområdet for jerv er aller hardast råka av tap. Aller mest i Ulvådalen sausankarlag og Verma beitelag i Rauma kommune, og i Norddal/Eidsdal beitelag og Valldal og Fjørå beitelag i Fjord kommune. Om lag 1 000 lam er borte i desse områda. Tapsprosentane for beitelaga er på 25-37 prosent i snitt. Også i områda til Sunndal beitelag er det svært høge tap av lam. I gaupeområdet utmerker Ytre Tingvoll beitelag seg med 26 prosent tap i snitt.

Forebyggande tiltak mot rovdyrskadar

35 prosent av alle beitebrukarar som rapporterer å ha sleppt sau/lam på utmarksbeite i Møre og Romsdal, hadde over 10 prosent lammetap. Mykje tilskot går til førebyggande tiltak mot tap. I 2024 vart det i fylket brukt om lag 3,7 millionar kroner på førebyggande tiltak mot rovdyrskadar og konfliktdempande tiltak, samt om lag 1,5 millionar kroner på tiltak i beiteområda. Tiltaka er utvida tilsyn, å gjete dyra, å gjete med vaktarhund, kadaversøk med hund, innkjøp av elektronisk overvakingsutstyr, tidleg sanking av dyr frå fjellet, skadefellingsforsøk, og nokre kunnskapsprosjekt.
Må finne betre løysingar
Trass i stor innsats med førebyggande tiltak, ser det ut til at tapa framleis aukar. Det er naudsynt med betre løysingar i åra framover for å få ned lammetapa og styrke beredskap og matforsyning.

Kontakt: 
Marianne Aas Halse, tlf. 71 25 84 22, marianne.halse@statsforvalteren.no