Fylkesnytt fra Oslo og Viken 1/2023

• Økt skogplanting og felles fokus på ungskogpleie
• Trolig økt omdisponering av dyrka jord i Viken i 2022 
• Beredskapsarbeidet i landbruket i Oslo og Viken
• Veterinærtilgang for produksjonsdyr i Oslo og Viken
• Regionalt miljøprogram 2023-2026
• Solsikker for Ukraina

Økt skogplanting og felles fokus på ungskogpleie

For første gang har planteaktiviteten passert 10 millioner planter i Oslo og Viken. Vi må tilbake til starten av åttitallet for et tilsvarende nivå i de tidligere fylkene som nå utgjør regionen.

Dette er gledelig og i tråd med målsetningen for planteaktivitet i den gjeldende Handlingsplan for skogbruk i Oslo og Viken 2021-2025.

Fortsatt for lite ungskogpleie

Nivået for ungskogpleie har holdt seg ganske stabilt de siste årene, og i fjor ble litt over 75 000 dekar ungskog ryddet i vår region. Dette er et betydelig areal, og vi skulle gjerne sett en stigende trend også for ungskogpleie, slik som vi ser for planting. For de andre skogskjøtseltiltakene ser vi ikke den samme økningen.

Det anslåtte behovet for ungskogpleie er anslått å være nesten dobbelt så stort som fjorårets nivå.

Viktig klimatiltak

Ungskogpleie er derfor prioritet i prosjektsatsingen vår Klimasmart skogbruk, i samarbeid med Viken fylkeskommune. I tiden som kommer, velger vi å ha utelukkende fokus på ungskogpleie i prosjektet.

Vi mener dette er et av de viktigste klimatiltakene som kan gjøres i skogen, både for å oppnå økt karbonbinding, virkeskvalitet, lavere driftskostnader, og en skog som takler fremtidens klima.

Felles løft framover

Mye har vært testet før, stort sett uten langvarig effekt for ungskogpleieaktiviteten. Vi tror at for å knekke koden, så må alle involverte tenke sammen, og tenke nytt.

Vi starter derfor prosjektet med et arbeidsverksted som samler næring, forvaltning og skogeierrepresentanter. Her blir formålet å komme frem til løsninger som skal testes ut i de fem skogregionene (kommunesamarbeidene) i Oslo og Viken.

Utfordringen ligger i å finne langsiktige løsninger, og det er dette som vil få hovedfokus i prosjektet, fremfor mest mulig aktivitet i prosjektperioden. Vi har troen på at dersom alle aktører fronter tiltaket samtidig, så er vi allerede godt på vei.

Kontaktpersoner: Ida Marie Strekerud og Elisabeth Schmidt

Trolig økt omdisponering av dyrka jord i Viken i 2022 

Foreløpige tall fra kommunene viser at det ble omdisponert over 900 dekar dyrka jord i Viken i 2022, noe som er tre ganger mer enn i 2021. Vår gjennomgang av tallene tyder på at en del kommuner har rapportert for lite, men noen har også rapportert for høye tall for tap av dyrka og dyrkbar jord. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger fram endelige tall i midten av juni.

Kommunene rapporterer omdisponering av dyrka og dyrkbar jord hvert år til SSB gjennom kommune–stat-rapportering (KOSTRA) for landbruk. Vi har fått i oppdrag å bidra til å kvalitetssikre rapporterte arealtall fra kommunene til SSB.

Vern av jordbruksareal er nasjonalt og regionalt viktig for matproduksjon og matsikkerhet. Stortinget vedtok i 2021 en ny nasjonal jordvernstrategi med jordvernmål og forankring i FNs bærekraftmål. Kommunene har et særlig ansvar for å ta jordvernhensyn i arealplanlegging.

Vi undersøker om kommunens rapportering ser ut til å stemme

KOSTRA-tallene for landbruk viser foreløpig stor økning i omdisponeringen av dyrka jord i Viken i 2022 sammenlignet med 2021.

For å avdekke mulig under- eller overrapportering lager vi en GIS-analyse for dyrka og dyrkbar jord innen vedtatte detaljreguleringsplaner som er sendt inn digitalt (eller geosynkronisert) til Statens kartverk i løpet av 2022. Vi benytter arealressurskart AR5 og markslagskart/temakart fra NIBIO i analysen. I analysen kan vi se bort fra areal som er regulert til landbruksformål.

Resultater av KOSTRA-sjekk og feilkilder

For dyrka jord viser vår analyse et tap på ca. 300 dekar, noe som er langt lavere enn kommunenes rapporterte tall på over 900 dekar. Enkelte arealtall i kommunens KOSTRA-rapportering for landbruk stemmer derfor ikke med vår GIS-analyse for 2022. En del kommuner har rapportert for lite, men noen har også rapportert for høye tall. Avviket kan skyldes at noen områdereguleringer på dyrka jord er rapportert, mens slike planer vanligvis ikke skal rapporteres før ved detaljregulering. 

Tapet av dyrkbar jord kan i 2022 være over 800 dekar, ifølge GIS-analysen vår.  Dette er nesten dobbelt så mye som kommunene har rapportert i KOSTRA.

Der det er avvik mellom analysen vår og rapporteringen i KOSTRA for dyrka og dyrkbar jord, sender vi en epost til kommunen og orienterer om hva vi har funnet og hvilke arealplaner dette kan gjelde. For å korrigere tallene har kommunen dialog direkte med SSB. Størst underrapportering og usikkerhet er ofte knyttet til tap av dyrkbart jordsmonn (eget temakart/markslag hos NIBIO).

Flere kommuner leverer ikke reguleringsplaner til Statens kartverk eller har ikke god nok kvalitet for digital eller geosynkronisert levering. For disse kommunene kan vi ikke gjøre GIS-analyse. Vi benytter da kommunens planregister som støtte, men dette er tidkrevende og gir oss bare indikasjoner på mulig omdisponering. For de største kommunene med mange planer er det ekstra vanskelig å undersøke om rapporterte tall stemmer dersom vi ikke kan gjøre GIS analyse, og dette gjelder for eksempel Oslo og Ullensaker.

En annen svakhet ved vår GIS‐analyse er at noen areal er regulert tidligere og omdisponering er dermed allerede rapportert i KOSTRA. Analysen vår viser da høyere tall enn kommunens rapport. Gamle reguleringsplaner er ikke alltid digitalisert.

Kontaktperson: Anette Søraas

Beredskapsarbeidet i landbruket i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Oslo og Viken har satt et større fokus på beredskapsarbeidet i landbruket etter erfaringene fra leirskredet i Gjerdrum i desember 2020 og stormfellingene i øvre del av fylket november 2021. I begge hendelsene ble landbruket sterkt berørt og involvert. Satsingen på beredskapsarbeid omfatter både intern satsing og satsing ut mot kommunal landbruksforvaltning.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har en egen Samfunnssikkerhet- og beredskapsstab (Beredskapsstaben) som har ansvaret for «Overordnet og administrativ beredskapsplan», og vårt overordna beredskapsarbeid. Landbruksavdelingen er samarbeider tett med beredskapsstaben.

På de to siste årlige fagsamlingene vi har arrangert for kommunal landbruksforvaltning har beredskap vært hovedtemaet. Både Landbrukskontoret i Ullensaker og Gjerdrum og landbrukskontoret i Numedal har delt sine erfaringer etter disse hendelsene. På den siste samlinga som ble arrangert i starten av februar i år, fikk vi hjelp av Beredskapsstaben med å arrangere en "skrivebordøvelse". Denne øvelsen gav oss noen svar og utfordringer knyttet til å involvere landbrukskontorene i kommunalt beredskapsarbeid. I noen kommuner er ikke landbruk delaktig i beredskapsarbeidet i kommunen, mens det i andre kommuner er en selvfølgelighet å skulle ta med landbrukskontorene i beredskaps-organisasjonen.

Hovedprinsippene for sivil beredskap innbefatter ansvarsprinsippet. Dette tydeliggjør at landbrukskontoret må involveres i beredskapsarbeidet, da det er den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, som også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for håndteringen av ekstraordinære hendelser på sitt fagområde. ​Det som er sikkert, er at landbruket blir involvert i uønskede hendelser, både fordi landbruket ofte blir rammet og fordi landbruket raskt kan bidra ved å mobilisere mye folk og utstyr.

Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken var tidlig involvert i fylkesROS-analysen, som ble revidert i 2020. Som et eksempel på hvor utfordrende det kan være å planlegge for mulige fremtidige uønskede hendelser, arrangerte Statsforvalteren en storstilt innspills-konferanse 2. mars 2020. Landbruket var involvert i flere av arbeidsgruppene og fungerte som sekretariat for blant annet den uønskede hendelsen "Skog- og utmarksbrann". Arbeidsgruppen for den uønskede hendelsen "Pandemi/epidemi" var imidlertid ikke besatt - "Dette kunne vi få på plass ved en senere anledning", mente vi. Men kun få dager senere "smalt det", og korona-pandemien var en realitet. Dette viser at uønskede hendelser er vanskelig å forutse.

Vi har gått i gang med å etablere tiltakskort for noen uønskede hendelser, som vil gi oss føringer for hvordan vi skal håndtere disse - uavhengig av om hendelsen blir en tro kopi av det som er beskrevet i tiltakskortet eller ikke. Dette er tiltakskort som kommunene også etterspurte maler for under siste kommunesamling. Eksempler på slike tiltakskort er nå delt med kommunene, slik at de kan etablere egne tiltakskort.

Tiltakskortene som er i ferd med å ferdigstilles er for følgende uønskede hendelser:

• Skogbrann
• Storm i skog
• Angrep av stor granbarkbille i skog
• Atomhendelser
• Alvorlige smittsomme dyresykdommer
• Psykisk uhelse hos bonden
• Større naturhendelse med konsekvenser for viktig infrastruktur

Når embetet er ferdig med sin overordnende beredskapsplan, vil landbruksavdelingen utarbeide sin egen beredskapsplan, der tiltakskortene vil utgjør en viktig del av planen. Vi vil også jobbe videre med hvordan Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren kan tydeliggjøre kommunen sitt beredskapsansvar – også på landbruksområdet.

Veterinærtilgang for produksjonsdyr i Oslo og Viken

I mange områder er det en utfordring å få god nok veterinærdekning for produksjonsdyr. Stimuleringstilskuddet, som skal gi bedre dekning, løser ikke utfordringene.

Utfordringer med veterinærdekningen

Utfordringene med veterinærdekning er ofte knyttet til næringssvake områder; store geografiske områder med lange reiseavstander og spredt tetthet av landbruksforetak og dyr. For å opprettholde en vaktordning utenom ordinær arbeidstid må det i et vaktdistrikt være nok tilgang på veterinærfaglige oppdrag på dagtid til at veterinærene hver for seg har nok inntjening i sitt eget foretak. I de næringssvake områdene er nettopp det begrensede næringsgrunnlaget på dagtid utfordringen.

Faglig innretning er en annen utfordring, da nyutdannede veterinærer i stor grad er spesialisert i retning av smådyr. Yngre veterinærer ønsker seg dessuten arbeidsbetingelser som andre arbeidstakere, og for disse må en tredelt vaktturnus være et minimum.

Disse faktorene bidrar til at kommunene ikke klarer å fylle vaktordningene i tilstrekkelig grad.

Tilgang på veterinære tjenester og kommunal veterinærvaktorganisering

Landbruksdirektoratet har ansvar for inndeling i veterinærvaktområder/veterinærvaktdistrikt, og administrerer vakt- og administrasjonstilskudd til vertskommunene i vaktområdene. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, jf dyrehelsepersonelloven §3a. Samme paragraf slår fast at kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. For veldig mange kommuner, også i Oslo og Viken, er imidlertid dette krevende, og noen har store utfordringer med å få stabilitet i veterinærtjenestene.

For å motvirke dette administrerer Statsforvalteren et stimuleringstilskudd til veterinærdekning i kommunene. Stimuleringstilskuddet skal bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell på dagtid, i næringssvake områder.

I en undersøkelse vi nylig gjorde om veterinærdekningen i kommunene i Oslo og Viken, svarte flere av kommunene at de i tillegg til stimuleringstilskuddet bidrar med midler over eget budsjett for å få vaktordningen til å fungere.

Stimuleringstilskuddets uforutsigbarhet gjør en vanskelig situasjon verre

Uforutsigbare rammer for stimuleringstilskuddet bidrar til å gjøre situasjonen enda mer utfordrende. Stimuleringstilskuddet til hver kommune og hvert veterinærvaktdistrikt varierer fra år til år, avhengig av Stortingets avsetning til formålet, og akutte behov i fylker og kommuner. Kommunene ønsker en større forutsigbarhet for tilskuddet fra år til år, både når det gjelder størrelsen på tilskuddet og forvaltningsforhold som søknadsfrist og vilkår.

Kontaktperson: Ragnhild Skar

Regionalt miljøprogram 2023-2026

Det regionale miljøprogrammet beskriver de viktigste miljøutfordringene vi har i Oslo og Viken og gir en prioritering av innsatsen mot klima- og miljøutfordringene i fylkene våre for perioden 2023-2026.

Arbeidet med regionalt miljøprogram er gjort i dialog med jordbrukets organisasjoner i Oslo og Viken, våre regionale enheter i Norsk Landbruksrådgivning, og ikke minst sammen med kommunene i Oslo og Viken.

Regionalt miljøprogram er et viktig program for den ekstra miljøinnsatsen som jordbruket i Oslo og Viken utfører for å ta vare på våre verdifulle kulturlandskap og kulturelementer, og for å redusere avrenningen av jord og næringsstoffer til våre vann, vassdrag og Oslofjorden. Karbonbinding i jord, jordhelse, klimatiltak og biologisk mangfold er også viktig i vårt nye regionale miljøprogram.

Tilskuddsordningene i miljøprogrammet spenner over et vidt felt, fra seterdrift i fjellområdene våre, til tiltak som bøndene utfører for å redusere avrenningen fra jordbruksarealene til våre vann, vassdrag og Oslofjorden. Det regionale miljøprogrammet legger også føringer for kommunenes tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, og gir prioriteringer for hvilke tiltak vi gir støtte til over klima- og miljøprogrammet.

Informasjon og interaktive temakart

Miljøtiltak som bonden allerede gjør i jordbruksdrifta kan gi rett på tilskudd. Derfor har vi lagt ned mye arbeid i informasjon om tilskuddsordningene vi har for de regionale miljøtiltaka. Nytt av året er at vi har laget en veileder-kart-app. Veileder-kart-appen inneholder ulike temakart, i tillegg til teksten i den originale veilederen.

Temakartene er basert på de prioriteringene og avgrensningene vi har gjort for de ulike miljøtiltakene det er mulig å søke tilskudd for. Vi har som eneste fylke også utarbeidet et kartlag som viser arealer som kan være flomutsatte (10-årsflom). Beregningen er en modellering basert på beregning av dreneringslinjer og potensiell vannstandsstigning. Kartlaget er veiledende, og er ment som hjelp for søker og kommunen når de vurderer om det konkrete arealet er flomutsatt. I tillegg har vi utviklet et kart som viser raviner. Dette er kartlag kommunene og søkerne av tilskudd etterspør, men som per i dag ikke er mulig å legge inn i det nasjonale saksbehandlingssystemet.

• Regionalt miljøtilskudd | Statsforvalteren i Oslo og Viken

Kontaktperson: Janne Fossum

Solsikker for Ukraina

De ansatte hos Statsforvalteren i Oslo og Viken blir i vår oppfordret til å delta i årets solsikkeaksjon.

I sommer blir det mange små, lysende åkre rundt i regionen vår. Vi håper med dette å dyrke fram et symbol for håp og solidaritet - og samtidig støtte Røde Kors sitt arbeid i Ukraina.

Hva er solsikkeaksjonen?

Solsikken er Ukrainas nasjonalblomst. De har brukt solsikker som fredsymbol, og før invasjonen var Ukraina en av verdens største eksportører av solsikkefrø og solsikkeolje.

Østfold Bondelag har utfordret Statsforvalteren i Oslo og Viken til å lage en solsikkeaksjon for Ukraina. Vi tar utfordringen, og er med for å vise solidaritet og samle inn penger. En lysende liten gul åker av solsikker vil skape oppmerksomhet som fredssymbol i nærmiljøet.

Deltakerne i aksjonen blir oppfordret til å legge ut bilder merket med #solsikkebonden

Kan jeg delta selv om jeg ikke jobber hos dere?

Ja! Du kan selvsagt delta med selvkjøpte frø. Du trenger heller ikke bo i Oslo og Viken for å delta.

Pengene samles inn av Østfold Bondelag på VIPPS til 802 518. Alle pengene går uavkortet til Norges Røde Kors sitt arbeid i Ukraina.

Her finner du plakaten som du kan sette opp ved siden av blomstene når de blir klare for høsting. Plakaten oppfordrer forbipasserende til å støtte aksjonen ved å plukke med seg en eller flere solsikker, og vippse et valgfritt beløp for dem, til samme VIPPS-nummer som over.

Hvordan dyrker du frøene? Fra frø til plante

• Les mer om Solsikker for Ukraina | Statsforvalteren i Oslo og Viken

Kontaktperson: Nina Glomsrud Saxrud