Fylkesnytt fra Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 2/2024

• Flere bønder i by'n - ja takk
• Stor granbarkbille - klimaendringer gjør arten til en økende trussel for granskogen
• Målrettet oppfølging av ungskogpleie
• Åpen yngelråte i birøkt
• Bøndene i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er rå på miljøtiltak
• Velbesøkt webinar om nydyrking for landbrukskontora

Flere bønder i by’n – ja takk! 

Av Nina Glomsrud Saxrud - Avdelingsdirektør for landbruk hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Matproduksjon er ikke for amatører, har jeg hørt noen si. Jeg er enig, men kanskje er det sånn at vi amatører også må bidra? Kanskje må vi alle kunne mer om å dyrke maten vår? I en stadig mer usikker verden, med både villere og våtere vær, befolkningsvekst, og internasjonale konflikter ser vi at matberedskap er viktig. 

I Norge er det bare sju av tusen som har matproduksjon som jobb. Samtidig ser vi at det er økende interesse blant «folk flest» til å dyrke sin egen mat. Det urbane landbruket er på fremmarsj, - det blir stadig flere bybønder. Det dyrkes på balkonger, i takhager, i pallekarmer på plenen foran rådhuset. Sosiale medier er full av påvirkere med mer eller mindre grønne fingre. Det blir flere skolehager, og nye boligprosjekter frister med felles hage.

Viktig bidrag til matproduksjon

By-landbruk eller urbant landbruk, er derfor ikke bare en økende trend, men det er i ferd med å bli et viktig bidrag til fremtidens bærekraftige matproduksjon. Når regjeringen ber kommunene om å produsere mer mat, er det en melding til oss alle. I skolehager og felles pallekarmer midt i byen blir kunnskapen om å dyrke mat gitt videre. Det knytter folk sammen, og bringer forbrukerne nærmere matproduksjonen. Sammen lærer vi her om hvor viktig det er å kunne produsere vår egen mat, og det kan også bidra til økt matsikkerhet i krisetider.

Utdrag fra kronikk publisert i fem aviser, bl.a. Nationen og Moss Avis.

Les hele kronikken på Statsforvalterens nettsider

 

Stor granbarkbille – klimaendringer gjør arten til en økende trussel for granskogen

Lokalt i Buskerud, Akershus, Østfold og Oslo har det vært angrep av stor granbarkbille i årene etter tørkesommeren 2018. I november 2021 førte en storm til mye vindfall i deler av nordre Buskerud, i tillegg til nordøstlige deler av Telemark og Innlandet. I løpet av de siste 10 årene har det også vært flere runder med topp- og stammebrekk grunnet snøfall, spesielt i høydelagene 250-750 moh.

Alle disse økologiske forstyrelsene svekker og stresser den eldre granskogen og gjør den mer sårbar for angrep av stor granbarkbille. Det ser ut til at granskogen ofte blir hardest rammet av angrep ca. 2-4 år etter disse naturhendelsene. 

Eksempelvis var det i 2021 svært høye billefangster i mange av kommunene i lavlandet rundt Oslofjorden. I kommunene med mye vindfall i 2021 har det vært uvanlig høye billefangster både i 2023 og 2024.

Hva kan vi gjøre?

Berørte kommuner har, sammen med oss hos Statsforvalteren, forsøkt å oppfordre skogeiere til å være føre var. I 2024 har det blitt arrangert flere skogeiermøter, og vi har sendt ut pressemeldinger og andre infoskriv. NIBIO og Landbruksdirektoratet har også bidratt med sin kompetanse.

Vi anbefaler at skogeiere er ute i god tid og følger med på skogen sin for å sikre verdier. Billene angriper ofte trær i nærheten av skog som allerede er skadd eller svekket. Vi er avhengig av at alle ledd i forvaltningen og det utøvende skogbruket samarbeider om å nå ut med budskapet til skogeiere. Klima- og naturhendelser vil stadig oftere bidra til denne typen skogskader, også på steder som tidligere har vært lite utsatt.

 

Målrettet oppfølging av ungskogpleie

Hittil er det lave tall for årets ungskogpleieaktivitet. Utviklingen gir grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan skogen vil se ut om 30-50 år, og konsekvensene for samfunnet, klimaet og skognæringen.

Skogeieren er nøkkelen i mer ungskogpleieaktivitet, enten ved å bestille det eller utføre selv. Det er, som kjent, ikke et krav i forskriften om å gjøre ungskogpleie. Forhåpentligvis vil et innskjerpet krav i PEFC Skogstandard hjelpe. Det har vi utfordret skognæringen på. Hva kan forvaltningen bidra med? Kan vi få til systematisk oppfølging av ungskogpleie, slik at vi øker aktiviteten og holder den oppe på lengre sikt?

Ungskogpleie kampanje

Dette er en av flere ting vi jobber med i Klimasmart skogbruk-prosjektet. Sammen med kommunene og skognæringa, skal vi ha ungskogpleiekampanje i 2025. En påminnelse skal sendes til skogeierne som ifølge skogfondsystemet ikke har registrert ungskogpleie etter hogst. Målet er å få skogeier til å bestille ungskogpleie. Samtidig skal skognæringen markedsføre ungskogpleie i sine kanaler. Her er det mange muligheter. Kanskje kan dette bli en årlig kampanje der alle i skogbruket drar i samme retning og formidler samme budskap?

Gjenspeile faktiske kostnader

På vår siste samling for kommunal landbruksforvaltning og det utøvende skogbruket, var økonomi- og kostnadsbildet tema. Skogkulturentreprenørene og skognæringen ønsker seg lik tilskuddssats for ungskogpleie på tvers av kommunegrenser. Det vil være enklere å formidle til skogeier. Vi må også jobbe for at kostnadsgrensene som brukes, gjenspeiler hva ungskogpleie faktisk koster å utføre. Det må være lønnsomhet i yrket som skogkulturentreprenør, ellers mister vi de som finnes.

Behov for enkle budskap

Er det én vesentlig ting som prosjektet har vist oss, så er det behovet for enkel og pedagogisk informasjon i alle ledd og spesielt i kontakt med skogeierne. De som møter skogeier der ute, må ha rett kompetanse og kunne formidle enkelt. Skogeier må se verdien av den mest lønnsomme investeringen en kan gjøre i egen skog.

Les mer i vår tidligere fylkesnyttsak om ungskogpleie og kommunikasjon.

Åpen yngelråte i birøkt

I september i år ble det gjort funn av åpen yngelråte i en bigård på Nesodden da det ble tatt rutineprøver forbindelse med i et avlsprogram. I etterkant er det gjort positive funn hos i alt 7 birøktere, alt fra hobbybirøktere til større næringsbirøktere.

Om sykdommen

Åpen yngelråte er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel, og kan gi alvorlige tap av yngel og bisamfunn. Bakterien som forårsaker sykdommen, er motstandsdyktig og kan overleve i flere år på veggene i vokstavlene i bikubene. Det er ikke farlig å spise honning fra smittede bigårder.

Bekjempelse

Fordi sykdommen er såpass alvorlig for næringa, er praksisen i Norge å bekjempe sykdommen og forhindre smitte når den dukker opp. Dette innebærer at birøkterne som har fått påvist smitte i sitt bihold får pålegg fra Mattilsynet om å avlive og destruere alle bier. Samtidig må alt utstyr og materiell som har vært i kontakt med biholdet saneres.

Påvisningene knytter seg hovedsakelig til et område på Nesodden, men store deler av Østlandet er påvirket fordi mange birøktere har flere bigårdsplasser i ulike områder. Mattilsynet har så langt båndlagt 150 kontakter. Disse er kontakter fordi de har bigårder som befinner seg innenfor tre kilometer rundt bigårdsplassene med påvist sykdom, eller fordi de har handlet/utvekslet utstyr med disse. Mattilsynet tar prøver av de båndlagte bigårdsplassene for å ha kontroll over smitten.

Les mer om utbruddet og sykdommen hos Mattilsynet

Erstatning

Påleggene har økonomiske konsekvenser for de rammede birøkterne. Når Mattilsynet gir pålegg om bekjempelsestiltak etter funn av visse sykdommer, smittestoff og skadegjørere hos dyr og planter, kan de det gjelder søke erstatning fra staten. De berørte birøkterne kan søke om erstatning for de avlivede bifolkene, destruert utstyr og materiell, og for kostnadene med å gjennomføre pålegget. Det er statsforvalterne som behandler søknadene om erstatning.
Les mer om den offentlige erstatningsordningen hos Landbruksdirektoratet

Bøndene i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er rå på miljøtiltak!

I 2024 søkte nærmere 4600 jordbruksforetak om tilskudd til regionale miljøtiltak. Dette er omtrent 150 flere enn i 2023.

Regionale miljøtilskudd er en frivillig ordning, der bønder kan søke tilskudd for å gjøre ulike miljøtiltak ut over vanlig jordbruksdrift. Ivaretakelse av viktige kulturlandskap, biologisk mangfold, redusert utslipp av klimagasser og redusert avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag, er noen av ordningene bøndene kan få tilskudd for å gjennomføre. Hvilke miljøtiltak bonden kan få tilskudd til, er bestemt i en regional forskrift.

Vi har også innført forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i våre fylker, for å styrke tiltaksgjennomføringen og dermed også miljøinnsatsen i jordbruket ytterligere. Målet er renere vann, og en ren og rik Oslofjord. Foreløpig er det ingen andre fylker som har miljøkrav, men det jobbes aktivt med dette i resten av Oslofjordens nedbørsfelt.

Vi deltar på svært mange kvelds- og dagsmøter for å orientere bøndene om regionale miljøkrav og regionale miljøtilskudd. Disse møtene bidrar til økt forståelse for regelverket og muligheter, og dialog mellom oss som forvalter regelverket, og de som skal sette det ut i praksis.

En annen viktig del av informasjonsarbeidet er veiledningsmateriellet. I 2023 fikk veilederen for regionale miljøtilskudd seg et realt løft, noe som ble godt mottatt. Vi sender også ut SMS til alle som søkte om produksjonstilskudd året før, i flere omganger.

Vi har stor tro på at dette informasjonsarbeidet, sammen med innføringen av regionale miljøkrav, er en viktig grunn til at søknadstallene, og dermed også tiltaksgjennomføringen av ulike miljøtiltak, øker. Dette gir positive effekter for miljøet og for samfunnet for øvrig.

Velbesøkt webinar om nydyrking for landbrukskontorene

Da det kom frem at kommunenes landbrukskontorer ønsket seg faglig påfyll for arbeid med nydyrkingssaker, bestemte vi oss for å invitere kommunene til en webinarserie om nydyrking.

Første webinar handlet om konsekvensutredninger ved nydyrking. Fagkoordinator for konsekvensutredninger i Miljødirektoratet bidro med et svært godt og pedagogisk innlegg om temaet. Etter pausen holdt en kollega på Klima- og miljøvernavdelingen hos oss et lærerikt og interessant innlegg om problemstillinger knyttet til naturmangfold i nydyrkingssaker. Det var satt av god tid til dialog, og med nærmere 70 deltakere fra kommunenes landbrukskontorer, ble det et aktivt webinar med interessante spørsmål og svar, og god erfaringsutveksling mellom de ulike forvaltningsnivåene.

Vi planlegger to webinarer til i denne serien; et om vann/avrenning og drenering, og et om tilførsel av masser og grunnundersøkelser. Når hele serien er gjennomført, håper vi at kommunene føler seg enda bedre rustet til å behandle nydyrkingssaker.